usikker

[Gjest forvirretogusikker]

Jeg er ei jente på 29 som har blitt kjent med en som er to år yngre enn meg. Vi har det veldig hyggelig sammen, og trives veldig godt i hverandres selskap.

Men jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker i forhold til han. Jeg tenner ikke fysisk på han og det plager meg litt. Vi har ikke hatt sex sammen, fordi jeg er så usikker, og han har heller aldri prøvd å ta meg på intime steder. Likevel tenker jeg en del på at jeg kunne tenke meg å ha sex med han, men er usikker på om det er tanken på sex som tenner meg mest.

Ellers er han utseendemessig helt annen enn hva jeg har falt for før, han er tynn og spinkel - mens jeg alltid har likt menn med litt å ta i. Selv er jeg ganske stor og føler meg nok ekstra stor til sammenligning med han. Han bare fnyser av det og liker ikke at jeg snakker om størrelsen min, han liker meg som jeg er sier han.

Tankene mine varierer veldig, noen dager tenker jeg at han er en jeg kunne tenke meg å satse på, vi har god kjemi og han er veldig snill og alt det der. mens andre ganger savner jeg litt kribling, og tenker at han ikke lever opp til mine tanker om en fremtidig partner (siden jeg har levd singel noen år, bortsett fra noen små romanser innimellom, har jeg sikkert alt for mange tanker om hvordan fremtidens mann skal være).

Han er veldig tolmodig, maser ikke - pusher ikke og alt er opp til meg. Jeg er redd for å satse, og jeg er redd for å såre han. Men jeg vil ikke helt gi slipp på han heller - for det er noe der likevel - kjenner jeg innimellom.

Jeg lurer på om det har noe med årstiden å gjøre også. Tidligere i forhold har jeg alltid blitt veldig usikker på forholdet på høsten - og vingler frem og tilbake i min tankegang.

Det er kanskje dumt av meg å holde han varm når jeg er så usikker - men hva om jeg finner ut jeg vil prøve å satse på et forhold med han da?

Huff - det skal ikke være enkelt gitt.

MVH

[toomy]

hei.

jeg kjenner meg litt igjen når jeg leser dette. jeg har en kompis som jeg er veldig glad i, men ikke tenner på. men likevel er det av og til jeg har "lyst" på ham,

jeg synes dette er ubehagelig, da jeg vet at jeg egntlig ikke ville hatt et forhold til ham, men allikevel holder ham i den tro at jeg liker ham. jeg vet det er feil, men jeg er glad i ham, og klarer ikke helt å kutte ut å henge ilag med ham heller. men han tror at hver gang vi er ilag er det fordi jeg vil noe mer....det skal ikke være lett nei... men jeg tor det er sann at hvis du har en venn du er blitt godt kjendt med og kanskje kan snakke med om det meste, så blir du glad i den personen og tror du vil noe mer....men man må jo følge følelsene sine=) lykke til=)