Friheten i forholdet.

[Gjest hjilsy]

Vil først bare si at jeg har vært i et forhold med små barn over lengre tid.

Mannen min har vært pendler i lang tid ,men har nå kommet tilbake og er hjemmer hver kveld.

Hans fraværelse har ført til at jeg ikke har kommet meg ut om kveldene ,uten at jeg har hatt barnevakt.

så det begrenset seg veldig.

Det har alltid vært slik at ungene har vært mest knyttet til meg,og både far og barn takler min fraværelse ganske dårlig.

Han sliter mye med å takle alt det innebærer å ha ungene.

Han overlater alt til meg,både hjem,husarbeid,og barn så snart jeg kommer inn døren.

det virker ikke som om han trives med å være sammen med dem,og alt hva det innebærer.

Dette har også ført til at det ikke alltid er like greit for meg å finne på noe på egen hånd,gå ut og

besøke andre o.s.v

Skal jeg på trening,må han først forsikre seg om at jeg kommer hjem så fort som overhodet mulig.

Jeg har automatisk alltid vært obs på dette,og prøvd å begrense min egen frihet.

Nå til poenget.

I kveld ,andre kvelden har var hjemme,skulle han ut et lite ærend,og var borte i 6 timer.

Dette var midt i den mest hektiske perioden vi har på døgnet med legging,måltider,slitne unger,o.s.v

Han kom tilbake etter at ungene hadde lagt seg,og tok det for gitt at jeg ikke skulle reagere negativt på dette.

Jeg ble kjempesint,fordi han ikke ga beskjed eller på noen annen måte ga lyd fra seg.

Da han kom hjem,ble han rasende fordi jeg ikke unnte han å gå på besøk til en kamerat en kveld,og at han ikke hadde noen opplysningsplikt ovenfor meg.

Mens jeg omtrent må sende inn skriftlig søknad for å gå på trening .

Jeg lurer på om jeg overeagerer,eller på om andre hadde reagert på samme måte som meg?

Jeg vet at i motsatt tilfelle ville han vært rasende fordi jegbare gikk ut en tur en kveld uten å si fra,og overlate alt arbeidet til han.

[Clue1365380406]

Å, jeg blir så irritert når jeg hører om sånt!

Klart du ikke overreagerer.

Du får si til ham at det samme gjelder for deg når du skal ut en tur, også får du vise ham det! Bli borte i noen timer mer enn han forventer.....At du får ta en tur ut, uten å måtte skynde deg hjem, er da en selvfølge!

[mrxx]

Selvsagt så overreagerer du ikke, men problemet er at han er vant med å ha denne friheten i og med at han har vært pendler. Han får plutselig mye mer begrenset frihet i forhold til det han har hatt før og det har han litt problemer med å forstå og godta.

Dere får sette dere ned og snakke ut om dette, så han skjønner hvor urimelig dette er.

[Gjest ikke vær hønemor]

Hvorfor i alle dager lar du det at han takler dårlig å være alene styre din frihet. Ikke tenk sånn, gå ut når du skal, og kom hjem når du har lyst. Ikke stress, han er barnas far og takler dem nok. Han må bare få lære seg det først.

Om han blir sint så bli sint tilbake og fortell han at barna er felles ansvar.