kvinner som slår...

[Gjest anonymNå,takk]

Leste reportasjen i Dagbladet lørdag, og kjenner ennå trangen til å gråte...

Det var det eneste jeg gjorde lørdag...gråt. Er en av disse "forb...kvinnfolka" som slår. Det var så godt og så vondt å lese. Så godt å se at jeg ikke er ensom, så vondt fordi det bekreftet alt det negative hos meg.

Har gått i terapi, og det gikk lenge bra. Nå er det på'n igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå ?!! Svaret ligger vel egentlig hos meg selv ? Er jeg den eneste som kan gjøre noe?

Kan jeg kreve noe av min mann?

Kan jeg be han holde rundt meg, ist. for at han brøler at jeg er en idiot? (når jeg slår)

Det er jo det jeg trenger...En arm, et menneske som bekrefter at jeg betyr noe..

Ikke en som bekrefter det jeg allerede tenker om meg selv...at jeg er et udyr.

Noen flere som meg? Noen jeg kan maile? Trenger noen...

[Gjest freddy]

I noen tilfeller så må voksne mennesker selv ta ansvar for sine handlinger, og ikke be andre hjelpe de og ordne opp.

[tweedy]

Jeg pleide å slå før, men jeg innså at det jeg gjør er ikke å få ut sinnet mitt, men faktisk skape redsel hos motparten og det gjorde bare ting verre!

Måtte ta tak i meg selv og si som vi lærte av mor og far.

Man skal ikke slå!

Sitter heller og prater rolig og lytter på hverandre og respekterer at man har forskjellige meninger!

Ting er blitt mye bedre nå.

Hilsen en som ikke slår lenger

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei anonymNå,takk

Jeg synes det er bra at du skriver om kvinner som slår. For du er ikke alene.

'

Men her på doktoronline er det ikke mange som skriver om vold, hverken hos menn eller hos kvinner. Det kommer antakelig av at vold er et vanskelig tema som også er forbundet med skam.

Det er vanskelig å gi deg konkret råd ut fra det lille du forklarer i brevet ditt. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med din tidligere terapeut, hvis du synes du fikk hjelp der, eller på f.eks. Familiekontoret. Hvis ikke du får mannen din med, kan du gjerne oppsøke kontoret for deg selv.

[Gjest Marius]

Jeg er en mann som har det akkurat som deg, bortsett fra at jeg ikke slår. Det jeg mener er at jeg har et stort behov for å få bekreftet at min kone er glad i meg, og maser livet av henne med det.

Mitt råd: snakk rolig om ditt behov for nærhet og bekreftelse på at du betyr noe for han. Et lite kjærtegn nå og da, et varmt blikk osv. Det er det jeg tror kan hjelpe deg(dere).Vil du maile meg så er du velkommen til det [email protected]

Lykke til!

Marius