vi sliter fælt nå....(laaangt)

[Gjest togram]

Det startet vel egentlig på vårparten. Mannen min hadde noen sinnsvakt lange arbeidsdager. Når han omsider kom seg hjem fra jobb, satt han over pc'n her hjemme og. Prøvde å si til han at dette ikke kom til å gå i lengden. At han kunne komme til å møte veggen. Og det gjorde han!

Ble sykemeldt de siste 14 dg før vi dro på sommerferie.

Ikke noe koselig ferie i det hele tatt. Kjente ikke mannen igjen! Han eide ikke overskudd.Det var som å reise med en fremmed. Det hadde vært greiere om jeg og barna hadde reist alene, for det var ikke så hyggelig å ha han med. Han sier det selv og at det er en sommer han helst vil glemme.

Så startet han på jobb igjen, fikk tilbud om en en høyere stilling, tok den etter noen runder med seg selv og meg.

Nå er vi her igjen! Han er langt nede i gørra.Ingenting er morsomt, eier ikke tolmodighet ovenfor barna. Utrolig kald. Dette er ikke den mannen jeg ble kjent med for 12-13 år siden.

jeg gruet meg til å være isammen med min egen mann i helgen.....

Jeg stillte han ett enkelt spørsmål på lørdag, da farer han opp og hugger til meg verbalt som om jeg er en komplett idiot. Jeg ble fryktelig såret, fordi jeg føler at jeg har gått på tåspissene for å gjøre han til lags den siste tiden.Jeg ba han roe seg ned og slutte å være så negativ.(Sikkert ikke det smarteste, men da klarte jeg ikke mere) Deretter forlot jeg rommet, gikk inn på ett annet rom og gråt.

Ventet halvveis på at han skulle komme etter for å se hvordan det gikk med meg, det gjorde han ikke.

Neste dag får vi omsider snakket litt.

Jeg ber han være dørgende erlig ovenfor meg, mht om han fortsatt er glad i meg/oss. Han sier han er det.

Vi har tidligere snakket om at han muligens er utbrent eller har et snev av depresjon. Han klarer ikke å føle lenger. Han er bare tom.

Jeg blir så redd, min snille, gode, varme, ømme mann er helt kald.

Jeg har sagt at slik kan vi ikke ha det. Jeg støtter han i alt, det vet han.Dette klarer vi ikke selv, så i dag har han fått legetime. Håper det er en fornuftig lege han har!

[Snask]

Eit lite lykke til!

Det ser ut for at han er på rett veg viss han har bestillt legetime :-)

Har ikkje så mange gode råd enn å holde ut og vere der når det trengs...

[Gjest Samme plage]

Eit lite lykke til!

Det ser ut for at han er på rett veg viss han har bestillt legetime :-)

Har ikkje så mange gode råd enn å holde ut og vere der når det trengs...

Hei!

Han har nokk en depresjon ja!

kjenner meg veldig igjen!

har hatt en deprejon selv og det er grusomt!

Alt er tungt, det er også veldig tung å bo sammen med en som har det!

Det finnes veldig brae medisiner som kan hjelpe han!

Det er vanskelig å forklare hvordan man føler seg i en slik sykdom.

Du har det veldig vondt.

Han mener sikker ikke å være kald for hverken deg eller ungene, men man har det så vondt ( hvis det er depresjon)

Jeg hadde en grusom følelse i kroppen hele tiden!

Var likegjyldig til alle rundt meg!

Jeg trodde selv jeg var biltt gal, alt var et mareritt.

Du blir helt tiltaksløs og årker ingenting!

Det var slik jeg hadde det og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Men får man rette medisinene så ordner det seg!

Lykke til, alt går bra til slutt:)