Jeg klabbet til mannen min...

[Gjest - så dårlig følelse i magen min]

For to dager klabbet jeg til mannen min...

Vi har vært sammen i 2 1/2 år.

Vi har en fortid av litt ymse ting fra hans side (alkohol og sinne),

Da vi her om kvelden kranglet (han var edru) så tok han plutselig tak i en lysestake på bordet og truet med å hive den i veggen fordi han ble så sint.

Etter 1 sekund så summet han seg og satt den ned på bordet. Jeg ble redd - fór opp og klabbet til ham på kinnet. Skikkelig hardt også.

Han ble perpleks og forlot rommet. Jeg gikk inn på kjøkkenet og gråt.

Den kvelden gikk han edru på julebord og kom hjem i ett-to tiden.

Vi er "venner", men han er ikke veldig interessert i å snakke om det som skjedde. Føler at han prøver å gi meg en skikkelig "guilt-trip" over det som skjedde.

Han sa til meg at slik ikke var akseptabelt, noe som jeg er helt enig i. Han har ofret MYE for å rette opp i det som er skjedd i fortiden.

Og jeg føler meg veldig skyldig. Jeg har bedt om unnskyldning og sagt at denne gangen var det jeg som sank så dypt som jeg aldri trodde jeg kunne gjøre.

Poenget mitt er at han har skremt meg tidligere - og jeg ble redd han skulle gjøre det igjen... Noen ganger kan vel truingen om å gjøre noe være like ille? Eller....

Noen synspunkter fra dere?

[Gjest jfgh]

Hva kan man si... Det er forståelig at du gjorde som du gjorde når du ble så redd som du ble (selv om det ikke er akseptabelt, og dermed ingen unnskyldning). Det skjønner sikkert han og. Håper dere får snakket om det, og ordnet opp, når dere nå først har kommet så langt som dere har. Ikke mye hjelp i dette dessverre, men ønsker dere ihvertfall lykke til!

[Gjest schmock!]

Jeg hadde selv blitt skremt og forbannet om min mann stadig for opp i sinne og truet med å kaste ting i veggen.

Jeg tror MANGE av oss har klabbet til mennene våre, av ulike grunner. Kanskje har vi lært det på film - eller kanskje er det sånn vi reagerer når vi blir helt perpleks og ikke eier ord.

Han vil sikkert ikke minnes på om dette (stoltheten, vet du), så ikke ta det opp flere ganger. Du har antakelig bedt om unnskyldning, og siden dere er "venner" igjen, har han vel tilgitt.

[petter smart]

Jeg hadde selv blitt skremt og forbannet om min mann stadig for opp i sinne og truet med å kaste ting i veggen.

Jeg tror MANGE av oss har klabbet til mennene våre, av ulike grunner. Kanskje har vi lært det på film - eller kanskje er det sånn vi reagerer når vi blir helt perpleks og ikke eier ord.

Han vil sikkert ikke minnes på om dette (stoltheten, vet du), så ikke ta det opp flere ganger. Du har antakelig bedt om unnskyldning, og siden dere er "venner" igjen, har han vel tilgitt.

Er det greit at kvinner reagerer slik når de blir helt perpleks eller ikke eier ord?

[Gjest shcmock!]

Er det greit at kvinner reagerer slik når de blir helt perpleks eller ikke eier ord?

Tja, det er jo ikke pent gjort, - men særlig stor skade gjør det vel ikke. Da snakker jeg om Den Forskrekkede Kvinnes Klaps med strak hånd på mannens kinn.

[petter smart]

Tja, det er jo ikke pent gjort, - men særlig stor skade gjør det vel ikke. Da snakker jeg om Den Forskrekkede Kvinnes Klaps med strak hånd på mannens kinn.

Med andre ord, nok et eksempel på at mange kvinner mener det er akseptabelt at en kvinne slår en mann, men ikke omvendt.

Fin dobbeltmoral det.

Hva med den psykiske skaden det gjør?

[Gjest schmock!]

Med andre ord, nok et eksempel på at mange kvinner mener det er akseptabelt at en kvinne slår en mann, men ikke omvendt.

Fin dobbeltmoral det.

Hva med den psykiske skaden det gjør?

Mannen min lekeslåss med meg, og det gjør skikkelig vondt når han "slår." Han tror det ikke selv - men han er faktisk ganske mange ganger sterkere enn meg. Jeg tviler på at han får direkte fysisk vondt om jeg klabber til ham. Har bare hendt èn gang, og da hadde jeg veldig god grunn til å være forbanna. Selv om, ja, jeg synes også det er galt å slå. Uansett kjønn.

[Gjest - så dårlig følelse i magen min]

Er det greit at kvinner reagerer slik når de blir helt perpleks eller ikke eier ord?

Det er akkurat det jeg har litt problemer med at jeg gjorde! At JEG - som moralpreker om akkurat slike ting skulle synke så dypt.

Jeg er total-motstander av fysisk argumentasjon (?) - uansett kjønn.

Hvorfor skulle det være mer lov av kvinner, enn menn?

Et hardt overraskende klaps på kinnet er motbydelig. Hadde jeg opplevd det så hadde jeg blitt utrolig såret.

Vanligvis så er jeg den sindige, rolige og verbale. Denne gangen mistet jeg kontrollen... Kanskje det var nettopp det han var ute etter?

Tror jeg er enig med "jfgh" at jeg pga hans stolthet ikke bør ta det opp med ham igjen.

Dette er en ting jeg VET jeg får høre om ved neste krangel...

Jeg er skuffet over meg selv, uansett.

[petter smart]

Mannen min lekeslåss med meg, og det gjør skikkelig vondt når han "slår." Han tror det ikke selv - men han er faktisk ganske mange ganger sterkere enn meg. Jeg tviler på at han får direkte fysisk vondt om jeg klabber til ham. Har bare hendt èn gang, og da hadde jeg veldig god grunn til å være forbanna. Selv om, ja, jeg synes også det er galt å slå. Uansett kjønn.

"Jeg tviler på at han får direkte fysisk vondt om jeg klabber til ham. Har bare hendt èn gang, og da hadde jeg veldig god grunn til å være forbanna."

Det sier jo det meste. Dersom han mener han har god grunn til å være forbanna, kan han da slå deg?

Ofte er det psykiske ved slaget verre enn det fysiske.

Skjønner ikke helt hvordan du kan mene at det er galt å slå uansett kjønn, mens du forsvarer at du kan slå.

[Gjest schmock!]

"Jeg tviler på at han får direkte fysisk vondt om jeg klabber til ham. Har bare hendt èn gang, og da hadde jeg veldig god grunn til å være forbanna."

Det sier jo det meste. Dersom han mener han har god grunn til å være forbanna, kan han da slå deg?

Ofte er det psykiske ved slaget verre enn det fysiske.

Skjønner ikke helt hvordan du kan mene at det er galt å slå uansett kjønn, mens du forsvarer at du kan slå.

Jeg forsvarer ikke at jeg kan slå, men jeg synes det er forskjell på menn som denger damene sine og kjærester som klabber til hverandre i ett oppildnet øyeblikk. Det er jo det du sammenligner med, ikke sant?

[petter smart]

Jeg forsvarer ikke at jeg kan slå, men jeg synes det er forskjell på menn som denger damene sine og kjærester som klabber til hverandre i ett oppildnet øyeblikk. Det er jo det du sammenligner med, ikke sant?

Så du synes det er greit at en mann i kraft av å være kjæreste klabber til sin kjæreste i et oppildnet øyeblikk?

Hvem bestemmer om et slag skal defineres som å klabbe til eller å denge?

[Gjest selje]

Jeg hadde selv blitt skremt og forbannet om min mann stadig for opp i sinne og truet med å kaste ting i veggen.

Jeg tror MANGE av oss har klabbet til mennene våre, av ulike grunner. Kanskje har vi lært det på film - eller kanskje er det sånn vi reagerer når vi blir helt perpleks og ikke eier ord.

Han vil sikkert ikke minnes på om dette (stoltheten, vet du), så ikke ta det opp flere ganger. Du har antakelig bedt om unnskyldning, og siden dere er "venner" igjen, har han vel tilgitt.

Jeg har lyst til å se det fra en helt annnen side (den verbale, sindige kvinnen, som jeg er i krangler): Kanskje det var en slags lettelse for mannen din at du endelig sluttet å være verbal =flink=moralsk overtak - og ble overmannet av følelser han vet altfor godt om?

Jeg forsvarer ikke fysisk vold. Men når menn slår, er det iblant fordi kvinner er verbalt så flinke.

Kanskje han ikke bare prøver å gi deg dårlig samvittighet nå, kanskje han et sted inni seg er litt - ja, rett og slett lettet?

At avstanden mellom dere ikke er så stor?

Jeg syntes det var litt flott, jeg. At du viste at du også kan miste kontrollen.

Si at du er lei deg.

Klem han.

[Gjest Big Mac]

Jeg har lyst til å se det fra en helt annnen side (den verbale, sindige kvinnen, som jeg er i krangler): Kanskje det var en slags lettelse for mannen din at du endelig sluttet å være verbal =flink=moralsk overtak - og ble overmannet av følelser han vet altfor godt om?

Jeg forsvarer ikke fysisk vold. Men når menn slår, er det iblant fordi kvinner er verbalt så flinke.

Kanskje han ikke bare prøver å gi deg dårlig samvittighet nå, kanskje han et sted inni seg er litt - ja, rett og slett lettet?

At avstanden mellom dere ikke er så stor?

Jeg syntes det var litt flott, jeg. At du viste at du også kan miste kontrollen.

Si at du er lei deg.

Klem han.

"Jeg syntes det var litt flott, jeg. At du viste at du også kan miste kontrollen."

Jeg håper du sier dette for å trøste her, og at du ikke mener det sånn generelt.

[Gjest Dårlig samvittighet forsvinner ikke....]

Man slår jo fordi man egentlig er redd selv ikke sant? Det er helt galt å slå uansett hvorfor man gjør det. Jeg fiket til søstra mi en gang. Hun var på byn mens hun besøkte meg og kom dinglende inn døra driting kl. 7 om morgenen. Et kvarter før jeg skulle på jobb.Jeg hadde ikke hørt noe fra henne hele natten og dette var en natt til mandag. Ungen hennes var jo hos meg og jeg kunne ikke gå fra ham heller...Jeg forsvarte at jeg hadde rett til å slå den gang, men etter 10 år så har jeg ennå dårlig samvittighet selv om jeg har bedt ørten ganger om unnskyldning og hun har akseptert det og gått videre.

[Gjest - ikke så dårlig følelse lenger]

Jeg har lyst til å se det fra en helt annnen side (den verbale, sindige kvinnen, som jeg er i krangler): Kanskje det var en slags lettelse for mannen din at du endelig sluttet å være verbal =flink=moralsk overtak - og ble overmannet av følelser han vet altfor godt om?

Jeg forsvarer ikke fysisk vold. Men når menn slår, er det iblant fordi kvinner er verbalt så flinke.

Kanskje han ikke bare prøver å gi deg dårlig samvittighet nå, kanskje han et sted inni seg er litt - ja, rett og slett lettet?

At avstanden mellom dere ikke er så stor?

Jeg syntes det var litt flott, jeg. At du viste at du også kan miste kontrollen.

Si at du er lei deg.

Klem han.

Åh så herlig det er å få synspunkt. Det setter ting i perspektiv.

Syns det du sa om "avstanden ikke er så stor alikevel" passer utmerket.

Jeg tror han har følt seg litt underlegen av diverse årsaker.

Takk for gode synspunkter!

[Gjest schmock!]

Så du synes det er greit at en mann i kraft av å være kjæreste klabber til sin kjæreste i et oppildnet øyeblikk?

Hvem bestemmer om et slag skal defineres som å klabbe til eller å denge?

Jeg sier ikke at det er greit! Jeg sier bare at det skjer, og at det er forskjell på "bank."

Om mannen min hadde klabbet til meg i et ekstremt oppildnet øyeblikk, hadde jeg ikke gått fra ham av den grunn. Hadde han derimot rundjult meg, hadde jeg gått på flekken.

Du kan kverulere så mye du vil, men verden er ikke svart/hvit.

Jeg bare innrømmer at jeg har både klabbet og blitt klabbet.

Det er ikke noe som skjer ofte, og jeg regner ikke med at det vil skje igjen. Kanskje vokser vi av oss klabbingen etterhvert?

[Ulv I Faarikaal]

Kanskje du må la han kline til deg før det der løses ut?

Nei jeg tror ikke det hjelper.

Underlig at kvinner kan ha dårlig samvittighet for enkelte ting i årevis uten å klare å løse det ut?

Jeg har selv fått meg flere på trynet enn sunt er og delt ut mange sjøl, men jeg tror ikke noen har dårlig samvittighet. Nå er det kun menn som har vært på ferde, jeg har aldri rørt kvinner. Jeg har ikke en gang vært i nærheten av å tenke på det en gang. Kun to ganger har kvinner slått meg, og jeg har vært helt uskyldig begge gangene. Underlig nok minner den ene meg på det titt og ofte, hver gang har jeg glemt det.

[Gjest svissj]

Jeg sier ikke at det er greit! Jeg sier bare at det skjer, og at det er forskjell på "bank."

Om mannen min hadde klabbet til meg i et ekstremt oppildnet øyeblikk, hadde jeg ikke gått fra ham av den grunn. Hadde han derimot rundjult meg, hadde jeg gått på flekken.

Du kan kverulere så mye du vil, men verden er ikke svart/hvit.

Jeg bare innrømmer at jeg har både klabbet og blitt klabbet.

Det er ikke noe som skjer ofte, og jeg regner ikke med at det vil skje igjen. Kanskje vokser vi av oss klabbingen etterhvert?

Er enig med deg, et lite smack er jo ikke det samme som å slå en knyttneve i trynet på noen. Har selv smacket med flat hånd av sinne og fått det tilbake, selvfølgelig er det ikke pent gjordt det er jo noe du gjør når du mister besinnelsen, men er jo ikke snakk om å bli mishandlet her. Jeg ser ikke sånn på det ivertfall.

[Gjest - ikke dårlig følelse i magen lenger]

Kanskje du må la han kline til deg før det der løses ut?

Nei jeg tror ikke det hjelper.

Underlig at kvinner kan ha dårlig samvittighet for enkelte ting i årevis uten å klare å løse det ut?

Jeg har selv fått meg flere på trynet enn sunt er og delt ut mange sjøl, men jeg tror ikke noen har dårlig samvittighet. Nå er det kun menn som har vært på ferde, jeg har aldri rørt kvinner. Jeg har ikke en gang vært i nærheten av å tenke på det en gang. Kun to ganger har kvinner slått meg, og jeg har vært helt uskyldig begge gangene. Underlig nok minner den ene meg på det titt og ofte, hver gang har jeg glemt det.

Hei Ulv i Fårikål. Kult nick forresten.

Jeg håper å ikke slite med dette i mange år..

Dette skjedde for to dager siden, og samvittigheten er i ferd med å bli ren igjen. Hihi.

[Angela1365380318]

Tenk på hva du hadde ønsket han hadde gjort mot deg om han hadde klabbet til deg, og gjør det samme mot han. Feks lag en romantisk undskyld-kjære-middag.