Er dette akseptabelt? (fysisk maktbruk)

[bravura]

Kjæresten min er utrolig snill. Han blir av og til sint når vi krangler, som oftest av frustrasjon. Når dette skjer er det en del ting han gjør som jeg reagerer litt på og jeg undrer på hvor normalt det er. Ha i bakhodet at han aldri har vært direkte voldelig og at hans generelle lynne er veldig fredsommelig. Han viser ingen tendens til å ønske å kontrollere meg.

Vi krangler på veldig forskjellig vis, da vi har to komplett forskjellige familiebakgrunner. I min familie er det helt normalt å heve stemmen, vise følelser og si ting rett ut. Hos samboeren min sine foreldre var det et tegn på at noe var ekstremt galt om man våget seg å vise sinne eller tristhet åpenlyst. Jeg kan fremdeles ha ganske kraftige diskusjoner med foreldrene og brødrene mine, uten at dette skaper problemer. To minutter senere ler og smiler vi sammen og det er ingen stor sak. (Vi hyler og skriker ikke, men hever kanskje stemmen litt og uttrykker i klartekst hva vi føler.)

Så naturligvis er jeg slik med kjæresten min også. Jeg er et følelsesmenneske og etter en krangel trenger jeg ofte å gå meg en tur, for å få litt orden på tankene og tenke mer rasjonelt. Dette nekter han å godta. Han bruker det faktum at han er sterkere enn meg til å holde meg fysisk og forby meg å gå.

Jeg føler det som et ekstremt overtramp, men tror kanskje jeg er litt hysterisk når det kommer til dette temaet, ettersom faren min er voldelig.

Muligens er det å holde meg igjen et uttrykk for samboeren min sin frustrasjon, men jeg har gjentatte ganger (i rolige perioder) bedt han om å ikke gjøre det. Han skremmer meg i de situasjonene, spesielt når han holder meg nede og tydeligvis er sint.

I går gikk han enda litt lengere og holdt armen rundt halsen min (bakfra) og dro meg inn på soverommet. Jeg fikk ikke puste og ble veldig redd. Han mente selvfølgelig ikke å skade meg, men det var en svært ubehagelig situasjon.

Burde jeg ta dette opp med han som et stort problem? Er det jeg som provoserer han, slik at dette er et naturlig uttrykk for hans frustrasjon over oppførselen min? Jeg vil gjerne ha andres synspunkt.

[mil1365380270]

Fy fillern! Han har virkelig ikke noe med å holde deg igjen/nede!!! Det der hadde jeg ALDRI funnet meg i. Har ikke noe med om du blir fysisk skadet eller ikke, det er maktmisbruk, og helt uakseptabelt! Hvem tror han at han er, som kan gjøre noe sånt???

Han har seriøse problemer med å takle sinnet sitt/ditt, og det er noe han må gjøre noe med!

[fuji1365380447]

Dette er overhodet IKKE akseptabel oppførsel, og jeg ville satt foten alvorlig ned nå, hvis jeg var deg.

Det er jo ganske enkelt: DU BLIR REDD! Og ingen skal behøve å være redd selv om de krangler med kjæresten sin.

Og du sier jo selv at det eskalere (om han ikke har slått deg ennå, så tror jeg kanskje ikke at det er så langt unna. Kommer han i en skikkelig presset situasjon, kan dette går galt!

Stopp ham nå, mens det ennå ikke har gått alt for langt. Fortell ham at gjør han det en gang til,så er det slutt!

[serendipity]

Han har da ingen rett til å holde deg igjen noe som helst sted. Jeg hadde gitt han EN advarsel om ikke ikke ha gav seg med dette hadde jeg gjort det slutt. Desverre så blir ofte slike menn ikke BEDRE (heller motsatt......)

[Ulv I Faarikaal]

Langt fra akseptabelt å holde igjen noen slik.

Jeg tror jeg forstår han når han gjør det, da han føler det som at du viser forakt når du bare går før han får sagt det han vil. Det du gjør feil er å gå før ting er klaret opp, det er en uting og sikkert svært frustrerende og provoserende. Spørsmålet er om du gjør det som hevn eller at du føler du ikke når fram og gir opp. Å bruke det som våpen er ikke rimelig og riktig.

Jeg har selv opplevet slikt, men lar meg ikke provosere av det. Jeg ville la henne gå og evt være sur i dagevis uten at jeg ville la meg vippe av pinnen. Jeg lar meg ikke manipulere på den måten, og det sier jeg rett ut. Det som er galt skal snakkes om, her og nå.

Å holde noen igjen er utenkelig.

[bravura]

Langt fra akseptabelt å holde igjen noen slik.

Jeg tror jeg forstår han når han gjør det, da han føler det som at du viser forakt når du bare går før han får sagt det han vil. Det du gjør feil er å gå før ting er klaret opp, det er en uting og sikkert svært frustrerende og provoserende. Spørsmålet er om du gjør det som hevn eller at du føler du ikke når fram og gir opp. Å bruke det som våpen er ikke rimelig og riktig.

Jeg har selv opplevet slikt, men lar meg ikke provosere av det. Jeg ville la henne gå og evt være sur i dagevis uten at jeg ville la meg vippe av pinnen. Jeg lar meg ikke manipulere på den måten, og det sier jeg rett ut. Det som er galt skal snakkes om, her og nå.

Å holde noen igjen er utenkelig.

Takk for godt svar

Jeg gjør det ikke for å provosere, jeg gjør det fordi jeg ofte blir mer løsningsorientert om jeg får en halvtime for meg selv. Det er nok ikke slik han ser det og han blir frustrert.

Kanskje jeg kommuniserer at jeg hadde blitt om han bare sa eller gjorde det riktige, og dette framprovoserer en slik reaksjon hos han.

Vi får ta en lang prat om det. Jeg vil nødig få det til å høres ut som om han ikke har lov til å bli sint, for det har tatt han over et år å godta denne følelsen hos seg selv og kommunisere den til meg.

[bravura]

Han har da ingen rett til å holde deg igjen noe som helst sted. Jeg hadde gitt han EN advarsel om ikke ikke ha gav seg med dette hadde jeg gjort det slutt. Desverre så blir ofte slike menn ikke BEDRE (heller motsatt......)

Han er ikke psykopat (jeg har vokst opp med en og kjenner de godt igjen) og han er ikke "slike menn". Det er slettes ikke så ille at jeg vil slå opp på grunn av det, for vi kommuniserer godt.

Jeg bare ønsker å finne ut hvordan jeg skal presentere problemet for han, uten at han skal føle seg skyldig fordi han blir sint en gang i blant (det er feilen foreldrene hans har gjort og det er derfor han ikke vet hvordan han skal takle det når det skjer).

[bravura]

Fy fillern! Han har virkelig ikke noe med å holde deg igjen/nede!!! Det der hadde jeg ALDRI funnet meg i. Har ikke noe med om du blir fysisk skadet eller ikke, det er maktmisbruk, og helt uakseptabelt! Hvem tror han at han er, som kan gjøre noe sånt???

Han har seriøse problemer med å takle sinnet sitt/ditt, og det er noe han må gjøre noe med!

Han har problemer med sinne og frustrasjon, fordi dette ikke var aksepterte følelser i hans familie. Det er derfor jeg vil tråkke varsomt når jeg tar dette opp med han, jeg vil nødig at han fortrenger agresjonen sin.

[bravura]

Dette er overhodet IKKE akseptabel oppførsel, og jeg ville satt foten alvorlig ned nå, hvis jeg var deg.

Det er jo ganske enkelt: DU BLIR REDD! Og ingen skal behøve å være redd selv om de krangler med kjæresten sin.

Og du sier jo selv at det eskalere (om han ikke har slått deg ennå, så tror jeg kanskje ikke at det er så langt unna. Kommer han i en skikkelig presset situasjon, kan dette går galt!

Stopp ham nå, mens det ennå ikke har gått alt for langt. Fortell ham at gjør han det en gang til,så er det slutt!

Jeg kan ikke fortelle han at om han holder meg igjen en gang til, så slår jeg opp. For det har jeg faktisk ikke tenkt å gjøre.

Jeg vil ikke gå i fellen hvor jeg overdramatiserer oppførselen hans, men jeg ønsker å få slutt på den på ett eller annet vis. Samtidig vil jeg at han skal akseptere sinne som en genuin følelse som det er lov å uttrykke.

[serendipity]

Han er ikke psykopat (jeg har vokst opp med en og kjenner de godt igjen) og han er ikke "slike menn". Det er slettes ikke så ille at jeg vil slå opp på grunn av det, for vi kommuniserer godt.

Jeg bare ønsker å finne ut hvordan jeg skal presentere problemet for han, uten at han skal føle seg skyldig fordi han blir sint en gang i blant (det er feilen foreldrene hans har gjort og det er derfor han ikke vet hvordan han skal takle det når det skjer).

"Jeg bare ønsker å finne ut hvordan jeg skal presentere problemet for han, uten at han skal føle seg skyldig fordi han blir sint en gang i blant (det er feilen foreldrene hans har gjort og det er derfor han ikke vet hvordan han skal takle det når det skjer)"

Syntes allerede det har gått ganske langt jeg når du unnskylder han ved å si at han kan fysisk holde deg nede uten at han skal føle seg skyldig. Han ER jo skyldig. Og man kan anklage foreldrene så mye man vil, men jeg regner med at han er myndig og ansvarlig for sine egne handlinger.

[Gjest skummelt]

Jeg synes hans oppførsel er skremmende. Greit at han ikke har slått deg enda, men utviklingen kan tyde på at han kan komme til å gjøre det.

Kan du få ham med til familievernkontoret tror du? Kanskje de kan hjelpe ham med å lære å få utløp for frustrasjonene på en annen måte.

[serendipity]

Han er ikke psykopat (jeg har vokst opp med en og kjenner de godt igjen) og han er ikke "slike menn". Det er slettes ikke så ille at jeg vil slå opp på grunn av det, for vi kommuniserer godt.

Jeg bare ønsker å finne ut hvordan jeg skal presentere problemet for han, uten at han skal føle seg skyldig fordi han blir sint en gang i blant (det er feilen foreldrene hans har gjort og det er derfor han ikke vet hvordan han skal takle det når det skjer).

Ettersom jeg skjønner vil du gjerne beholde denne mannen. Men du må jo fortelle han at du blir redd når han fysisk holder deg igjen. Eneste måten å få han til å skjønner er å forklare. Du får heller "oppmuntre" han til å ty til å heve stemmen.

[Ulv I Faarikaal]

Takk for godt svar

Jeg gjør det ikke for å provosere, jeg gjør det fordi jeg ofte blir mer løsningsorientert om jeg får en halvtime for meg selv. Det er nok ikke slik han ser det og han blir frustrert.

Kanskje jeg kommuniserer at jeg hadde blitt om han bare sa eller gjorde det riktige, og dette framprovoserer en slik reaksjon hos han.

Vi får ta en lang prat om det. Jeg vil nødig få det til å høres ut som om han ikke har lov til å bli sint, for det har tatt han over et år å godta denne følelsen hos seg selv og kommunisere den til meg.

Menn og kvinner tenker i prinsipp ulikt, derfor må de finne fram til en kommunikasjonsform som funker.

Jeg har kommet langt med humor, og har blitt ganske dreven på det. Får jeg etablert en "kanal" og hun forstår hva jeg vil så funker det bra.

Men ofte har jeg fått slengt fjeset: "Og du bare ler!" da har jeg ikke fått fram alvoret på riktig måte, og jeg må snu på flisa for å rette opp. Det går utrolig bra som oftest.

[Gjest - er mitt råd da....]

Du er som meg du. Veldig flink til å unnskylde ham i forkant av at du skal si noe du vet ikke er rett. Ble du redd for kjæresten din? Da vet nok innerst inne at det han gjør ikke er forsvarlig og at du må/ skal/ bør sette foten ned NÅ.

Han har inge rett eller lov til å gjøre dette. Be ham gå til en foreløpig uforpliktende samtale hos noen av de hyggelige og IKKE-dømmende som jobber hos Alternativ til vold.

Lykke til.

[Gjest - Foreløpig Anno Nym]

Han har problemer med sinne og frustrasjon, fordi dette ikke var aksepterte følelser i hans familie. Det er derfor jeg vil tråkke varsomt når jeg tar dette opp med han, jeg vil nødig at han fortrenger agresjonen sin.

Min mann har problemer med sinne og frustrasjon på helt samme måte - (igjenholding osv) - og han er vokst opp i en familie hvor slike ting var tillatt.

Så ikke skyld hans oppførsel over på at slike ting ikke var "tillatt" i hjemmet.

Det tror jeg er en unnskyldning for deg selv.

Hvis han er så sint og ugrei så er det jo en mørk flekk inni kroppen hans. Det hjelper ikke at han får lov til å vise ukontrollert sinne.

Han trenger hjelp til å kontrollere sine følelser, om det er mangel på følelser, eller om det er å kontrollere en voksende agressivitet.

Begge deler er like ille, og hvis du mot formodning ikke er utdannet innen sosiom-retningen, så anbefaler jeg han/dere om profesjonell hjelp til det.

[bravura]

Jeg synes hans oppførsel er skremmende. Greit at han ikke har slått deg enda, men utviklingen kan tyde på at han kan komme til å gjøre det.

Kan du få ham med til familievernkontoret tror du? Kanskje de kan hjelpe ham med å lære å få utløp for frustrasjonene på en annen måte.

Vi går til familievernkontoret, men har ikke tatt dette opp enda. Kanskje jeg burde gjøre det, men jeg har ikke sett på det som noen stor sak.

[bravura]

Du er som meg du. Veldig flink til å unnskylde ham i forkant av at du skal si noe du vet ikke er rett. Ble du redd for kjæresten din? Da vet nok innerst inne at det han gjør ikke er forsvarlig og at du må/ skal/ bør sette foten ned NÅ.

Han har inge rett eller lov til å gjøre dette. Be ham gå til en foreløpig uforpliktende samtale hos noen av de hyggelige og IKKE-dømmende som jobber hos Alternativ til vold.

Lykke til.

Men kanskje jeg blir redd og litt hysterisk av en menneskelig reaksjon, på grunn av faren min? For det er han jeg tenker på når jeg blir skremt.

[bravura]

Menn og kvinner tenker i prinsipp ulikt, derfor må de finne fram til en kommunikasjonsform som funker.

Jeg har kommet langt med humor, og har blitt ganske dreven på det. Får jeg etablert en "kanal" og hun forstår hva jeg vil så funker det bra.

Men ofte har jeg fått slengt fjeset: "Og du bare ler!" da har jeg ikke fått fram alvoret på riktig måte, og jeg må snu på flisa for å rette opp. Det går utrolig bra som oftest.

Humor hjelper, men jeg har fått beskjed av familieterapauten vi går til at samboeren min ikke tar hintet når jeg sier noe uten alvorlig mine og helst tårer i øynene *L* Hun har forsåvidt rett. Bruker jeg humor, så ler han og glemmer det.

[jubalong70]

Vi går til familievernkontoret, men har ikke tatt dette opp enda. Kanskje jeg burde gjøre det, men jeg har ikke sett på det som noen stor sak.

Det synes jeg du skulle gjøre.

[bravura]

"Jeg bare ønsker å finne ut hvordan jeg skal presentere problemet for han, uten at han skal føle seg skyldig fordi han blir sint en gang i blant (det er feilen foreldrene hans har gjort og det er derfor han ikke vet hvordan han skal takle det når det skjer)"

Syntes allerede det har gått ganske langt jeg når du unnskylder han ved å si at han kan fysisk holde deg nede uten at han skal føle seg skyldig. Han ER jo skyldig. Og man kan anklage foreldrene så mye man vil, men jeg regner med at han er myndig og ansvarlig for sine egne handlinger.

Han skylder ikke på foreldrene, jeg gjør det. Jeg sier ikke at det gir han rett til å bruke styrken sin mot meg, men at det er en forklaring på hans noe merkelige reaksjon.