Det sårer meg

[Lillemus]

Ok, jeg er den første til å innrømme at eksen har vært en drittsekk sånn omtrent fra november i fjor og frem til september i år. Men jeg har kjent ham i 20 år og vet at når han er ved sitt normale jeg så er han ikke sånn! Da er han en kjekk, snill og grei fyr på alle måter (bortsett fra enkelte små irritasjonsmomenter som vi alle har noen av).

Nå skilles altså våre veier og en del av mine bekjente tar ikke fem øre for å snakke nedsettende om ham og det sårer meg! Vi (altså eksen og jeg) har snakket mye om det som har skjedd og i grunnen kommet til bunns i sakene og prøver å gå videre hver for oss så godt vi kan. Men andre skjønner tydeligvis ikke dette, flere mener at jeg bør hate ham, nekte ham å hjelpe meg under flyttingen osv. osv.

*Sukker tungt* Jeg er jo glad i gjøken selv om jeg ikke elsker ham og det kunne faktisk ikke falle meg inn å hate ham! Ikke minst fordi han tross alt er mine barns far...

Bare en liten utblåsning før jeg går og legger meg. )

[Gjest også skilt]

Enig med deg Lillemus. Hvorfor skal vi på død og liv hate den mannen som har bidratt til å berike livet vårt med våre barn? Jeg føler ydmykhet ovenfor min eks, han er tross alt far til mine barn. En dag i framtiden skal vi sannsynligvis også bli besteforeldre sammen.

Det går ikke an å bryte båndene til en mann som er så viktig for våre barn.

[sigga]

Hei Lillemus.

Jeg synest det virker som du har en sunn holdning til det som har skjedd jeg. Kanskje vennene dine tror det blir lettere for deg hvis de kjører en offensiv mot mannen din. Fortell dem det neste gang; at dere er gode venner og at dere har innsett at begge har feil som dere desverre ikke kunne leve med lenger.

[mariaflyfly]

Ta en prat med venna dine. Forklar at det som har skjedd er mellom dere, og at dere har "skværa opp". Ting er ikke alltid slik andre tror.

[Gjest halogen]

Vet ikke om det er tilfelle for deg, men...

Da min søster skulle skilles (og flere år i forveien) klaget hun stadig over mannen sin. Hva han hadde gjort, sagt, hva hun hadde følt og tenkt. Vi ble på en måte dratt inn i situasjonen, på hennes side og på hennes premisser. Vi følte med henne og fulgte henne gjennom nedturer og oppturer. Selvsagt fikk vi et negativt bilde av mannen hennes - formidlet av henne selv.

Så skværer de opp, skilles, og det er fortsatt problemer. Diskusjoner om ting, og vi støtter henne som vi alltid har gjort. Men plutselig er hun ute med piggene. For han er far til hennes barn, hun var jo glad i ham, hvis han er en drittsekk så må jo hun være en dust som var glad i ham, og vi skal ikke snakke stygt om ham, vi vet ikke alt, de hadde mange fine stunder også...

Og det hadde de sikkert, men alt i alt var det jo noe som resulterte i skilsmissen.

Kanskje er det sånn at den som står midt oppi prosessen blir litt ustabil, og ikke selv ser at det omgivelsene sier, er det en selv fortalte dem for noen måneder tilbake? Vet ikke jeg. De mener sikkert ikke noe vondt med det.

Men kanskje de i grunnen aldri har likt ham? Jeg likte aldri mannen til min søster...

[Lillemus]

Vet ikke om det er tilfelle for deg, men...

Da min søster skulle skilles (og flere år i forveien) klaget hun stadig over mannen sin. Hva han hadde gjort, sagt, hva hun hadde følt og tenkt. Vi ble på en måte dratt inn i situasjonen, på hennes side og på hennes premisser. Vi følte med henne og fulgte henne gjennom nedturer og oppturer. Selvsagt fikk vi et negativt bilde av mannen hennes - formidlet av henne selv.

Så skværer de opp, skilles, og det er fortsatt problemer. Diskusjoner om ting, og vi støtter henne som vi alltid har gjort. Men plutselig er hun ute med piggene. For han er far til hennes barn, hun var jo glad i ham, hvis han er en drittsekk så må jo hun være en dust som var glad i ham, og vi skal ikke snakke stygt om ham, vi vet ikke alt, de hadde mange fine stunder også...

Og det hadde de sikkert, men alt i alt var det jo noe som resulterte i skilsmissen.

Kanskje er det sånn at den som står midt oppi prosessen blir litt ustabil, og ikke selv ser at det omgivelsene sier, er det en selv fortalte dem for noen måneder tilbake? Vet ikke jeg. De mener sikkert ikke noe vondt med det.

Men kanskje de i grunnen aldri har likt ham? Jeg likte aldri mannen til min søster...

Venninnen min har vel aldri hatt noe hjertelig forhold til ham, men familien min har jo elsket ham som gullgutten i snart 20 år!

[Babette]

Venninnen min har vel aldri hatt noe hjertelig forhold til ham, men familien min har jo elsket ham som gullgutten i snart 20 år!

Kanskje de sørger over at det er slutt mellom dere, og viser det ved å være sint på ham.

Selv sørget jeg nesten mer over samlivsbruddene til søstrene mine enn mitt eget, og jeg savner ex-svogerne forferdelig.

[Gjest Ugga Bugga]

Vet ikke om det er tilfelle for deg, men...

Da min søster skulle skilles (og flere år i forveien) klaget hun stadig over mannen sin. Hva han hadde gjort, sagt, hva hun hadde følt og tenkt. Vi ble på en måte dratt inn i situasjonen, på hennes side og på hennes premisser. Vi følte med henne og fulgte henne gjennom nedturer og oppturer. Selvsagt fikk vi et negativt bilde av mannen hennes - formidlet av henne selv.

Så skværer de opp, skilles, og det er fortsatt problemer. Diskusjoner om ting, og vi støtter henne som vi alltid har gjort. Men plutselig er hun ute med piggene. For han er far til hennes barn, hun var jo glad i ham, hvis han er en drittsekk så må jo hun være en dust som var glad i ham, og vi skal ikke snakke stygt om ham, vi vet ikke alt, de hadde mange fine stunder også...

Og det hadde de sikkert, men alt i alt var det jo noe som resulterte i skilsmissen.

Kanskje er det sånn at den som står midt oppi prosessen blir litt ustabil, og ikke selv ser at det omgivelsene sier, er det en selv fortalte dem for noen måneder tilbake? Vet ikke jeg. De mener sikkert ikke noe vondt med det.

Men kanskje de i grunnen aldri har likt ham? Jeg likte aldri mannen til min søster...

Det er kanskje når det er slutt at man husker alle de gode tingene, og de gode sidene til partneren. Når man er midt i det og krangler som verst, er man veldig fokusert på de negative tingene.

[Gjest Christell]

Godt å høre. Synes liksom det er litt dumt å høre på de som snakker VELDIG nedsettende om eksen. Det jeg hører da er: Jeg må være kjempetett som var sammen med han/henne så lenge. Og det er vel egentlig ikke det de sier.

Nei, så lenge du synes han er grei vil også samarbeidet dere i mellom fungere bedre tror jeg. Ikke ha dårlig samvittighet over at du fortsatt liker han. Du kan også si dette til de som "trøster" deg og sier mye negativt om han.