vil ikke prate

[Gjest (Anonymous)]

Er i begynnelsen av 20 årene. Foreldrene mine har nettopp flyttet fra hverandre; mor er trist og vil prate, far vil ikke. Han er trolig utbrent og deprimert, har hatt mange tunge tak de siste årene. Legger nok litt skyld på mor av en eller annen grunn. Han vil ikke ta i mot hjelp, avviser stort sett alle enn meg.

Jeg prøver å ta litt av børen på mine skuldre, men klarer ikke hjelpe til så mye som jeg ønsker. Har jo heller ikke kunnskap til det.

Hva skal jeg gjøre?

[sirene]

Det kan bli for mye for deg.De

trenger nok begge noen andre å

snakke med.Du trenger sikkert noen å prate med om din opplevelse av det hele.Det er

galt hvis du som "barn" skal ta

på deg foreldrenes problemer.

De trenger noen til å plassere

følelser å tanker på. Og noen

som kan sortere hva som er hva.

Hva om du og din mor tok kontakt

med et familiekontor.Kanskje

din far kommer senere.Uannsett

kan dere få snakket gjennom en

del.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære Anonymous.

Det kan være opprivende og vanskelig å se at ens foreldre går fra hverandre. Når du er så voksen forstår du også mye av spillet i et samliv. Det gjør det heller ikke lettere at foreldrene dine ikke kan snakke sammen og gjøre opp det de har hatt.

Generelt tror jeg ikke barn hverken skal eller klarer å ta ansvar for foreldres samliv og samlivsbrudd.

Jeg forstår at din far har en åpenhet mot deg. Det kan bli en slags appell til deg om å støtte og forstå han.

Kanskje du synes det er din plikt? Jeg synes ikke det. Jeg tror du vil kunne komme i den samme forpliktelsen overfor din mor - å ville støtte henne også.

Slik kan du bli en slags megler mellom dem. Det tror jeg er uheldig for både dine foreldre og deg.

Kanskje du kan si til din far at du ikke klarer og heller ikke vil være hans samtalepartner nå. Du kan heller oppfordre han til å benytte faghjelp utenfor familien?

Det kan bli en oppvekker for din far at du fortsatt er barn av begge dine foreldre, selv om de skiller lag.