Julaften-trøbbel

[Gjest i klemme]

Mannen min og jeg har slitt i høst. SMS-utroskap fra hans side, sykdom, små barn, altfor mye jobb. Jeg er sykmeldt med alvorlig depresjon.

Forrige uke var han bortreist, "forretningsreise", sa han. Da jeg oppdaget at han var et helt annet sted enn det han hadde sagt, ringte jeg ham og konfronterte ham med det. Resultatet var at han brølte til meg i telefonen "ryk og reis", "jeg er fullstendig ferdig med deg", og "jeg kommer hjemom for å hente noen klær, nå er du kvitt meg".

Dette på toppen av depresjonen var nok til at jeg ikke maktet å ta meg av barna (3 og 7) noen dager. Jeg måtte derfor fortelle foreldrene mine og en venninne hva som hadde skjedd, at han hadde gått fra meg.

Så kom han hjem, og lot som ingenting hadde skjedd. Ville forsøke videre hvis jeg ville.

Det ville jeg, jeg er glad i ham og vi har barn.

Men så kom ultimatumet: Siden foreldrene mine "bare har hørt min side", vil han ikke tilbringe julaften hos min søster og hennes familie, dit foreldrene mine kommer også. Jeg må velge: Være alene hjemme vi fire, eller dra alene med barna til søsteren min.

Jeg er fly forbannet på ham. Det er han som har gått over streken her. Samtidig, kan jeg nekte barna mine julaften med pappa ? Og hvordan blir egentlig stemningen hjemme for oss fire alene ? Dessuten blir familien min skuffet.

Hjelp ! Jeg trenger råd.

[snilen]

Er det noen mulighet for at mannen din kan få møte foreldrene dine før julaften da? For å se at det ikke blir så fælt som ham vil ha det til. Og slik at de har mulighet til å få høre hans historie også? eller kanskje han kunne ringt dem? Det hadde vært en skikkelig mann det...

Du sier jo at foreldrene hans kommer også, de har vel kanskje bare hørt hans historie, så da blir det vel rettferdig? Han kan jo forklare dem historien iallfall, om han ikke har gjort det, så blir det ikke sånn at alle er imot ham. (Om da ikke mor tar en alvorsprat med ham da.)

Synes mannen din er barnslig, og synes det er vanskelig å forsvare ham eller finne en god grunn til å feire sammen kun dere fire. Det virker jo ikke som om julaften eventuelt vil bringe dere nærmere hverandre. Hva er det som er så fantastisk med ham at du ønsker å ha ham som kjæreste, bortsett fra at han er far til dine barn? Han behandler deg ikke spesielt pent, og dere snakker ikke godt sammen.

Kanskje dere skulle droppe hus og julefreden og ta en skikkelig prat?

[Gjest i klemme]

Er det noen mulighet for at mannen din kan få møte foreldrene dine før julaften da? For å se at det ikke blir så fælt som ham vil ha det til. Og slik at de har mulighet til å få høre hans historie også? eller kanskje han kunne ringt dem? Det hadde vært en skikkelig mann det...

Du sier jo at foreldrene hans kommer også, de har vel kanskje bare hørt hans historie, så da blir det vel rettferdig? Han kan jo forklare dem historien iallfall, om han ikke har gjort det, så blir det ikke sånn at alle er imot ham. (Om da ikke mor tar en alvorsprat med ham da.)

Synes mannen din er barnslig, og synes det er vanskelig å forsvare ham eller finne en god grunn til å feire sammen kun dere fire. Det virker jo ikke som om julaften eventuelt vil bringe dere nærmere hverandre. Hva er det som er så fantastisk med ham at du ønsker å ha ham som kjæreste, bortsett fra at han er far til dine barn? Han behandler deg ikke spesielt pent, og dere snakker ikke godt sammen.

Kanskje dere skulle droppe hus og julefreden og ta en skikkelig prat?

Nei, hans foreldre kommer ikke. Moren hans er død, og faren har han forøvrig ingen respekt for.

Du spør hvorfor jeg vil ha ham som kjæreste ? Det spør jeg meg selv om av og til også. Her er et forsøk på svar:

For det første er han far til barna mine. Jeg gjør det meste for deres skyld.

Dessuten har han selvfølgelig gode egenskaper også. Han kan være generøs, omtenksom og omsorgsfull. Han har satt meg først bestandig, helt til det siste året. Vi har hatt det utrolig bra sammen.

Vi har alltid vært sammen med min familie i julen, nå sier han at det er hans tur til å bestemme, men ærlig talt - 10 dager før julaften ? Og han har alltid sagt at han trives best hos min familie, og ikke ønsker å være sammen med sin. Det har han selvfølgelig glemt nå.

Moren min har tilbudt seg å snakke med ham. Det tror jeg at jeg skal be henne om å gjøre. De har alltid vært gode venner. Før sa han at han trengte ikke å være svigermors drøm, for han har en drøm av en svigermor.

[terningkast6]

Nei, hans foreldre kommer ikke. Moren hans er død, og faren har han forøvrig ingen respekt for.

Du spør hvorfor jeg vil ha ham som kjæreste ? Det spør jeg meg selv om av og til også. Her er et forsøk på svar:

For det første er han far til barna mine. Jeg gjør det meste for deres skyld.

Dessuten har han selvfølgelig gode egenskaper også. Han kan være generøs, omtenksom og omsorgsfull. Han har satt meg først bestandig, helt til det siste året. Vi har hatt det utrolig bra sammen.

Vi har alltid vært sammen med min familie i julen, nå sier han at det er hans tur til å bestemme, men ærlig talt - 10 dager før julaften ? Og han har alltid sagt at han trives best hos min familie, og ikke ønsker å være sammen med sin. Det har han selvfølgelig glemt nå.

Moren min har tilbudt seg å snakke med ham. Det tror jeg at jeg skal be henne om å gjøre. De har alltid vært gode venner. Før sa han at han trengte ikke å være svigermors drøm, for han har en drøm av en svigermor.

Han synes nok det er vanskelig å møte din familie som han tilsynelatende liker så godt etter det som har hendt. Det er jo forståelig. Det kan jo hende at det at din mor snakker med han kan hjelpe, at han skjønner at han ikke skal stilles til rette for det som er mellom dere når han er der.

Hvis dere nå dropper å være der i jula vil det kanskje bli enda vanskeligere å møte din familie senere?

Hvis du fortsatt er sint på han og bærer nag skjønner jeg at han ikke vil reise til din familie, det er jo opplagt at du får din families støtte i slike konflikter. Det er ikke noe særlig morsomt å reise bort til andre når man har konflikter på gang. Ikke er det noe hyggelig å få besøk av sånne par heller!

[Gjest TIGA]

Uff så trist situasjon, og nå rett før jul i tillegg. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til å gjøre. Tror jeg ville prøvd å gjordt noe før julaften, fått moren din til å ta en prat med ham, skvære opp litt i alt rotet. Det beste er jo å feire julen sammen med dem man er glad i, blir jo trist å måtte velge mellom de to partene. For barna vil jo savne faren hvis du drar alene, og hvis dere blir hjemme så vil barna savne besteforeldrene som de er vant til å være sammen med. Nå er det jo mannen din som har tabbet seg ut, synes han er frekk til å stille deg et ultimatum når det er han som har gjordt noe galt.

Men gjordt er gjordt. Si til ham at den saken er over og ut og nå skal dere kose dere i julen sammen som en familie.

[Gjest uten signatur]

Dette er kjipt når det er så kort tid igjen til jul.

dette blir litt diffust,men jeg prøver likevel.

Han har vært utro i den forstand at han har flørtet med andre via sms? Første steg på vegen er å forsøke å ha tillit til ham igjen. Og det du gjør er å kontrollere om han virkelig er hvor han sa han er? Selvfølgelig skjønner jeg deg godt, siden dere har den "fortiden" som dere har hatt også. Har du kontrollert hvor han har vært tidligere også? Hvis det, så husk at ikke alle mannfolk tenker så altfor langt om hva de gjør. (kanskje han ønsket å teste deg ut, selv om ikke det er akseptabelt).

Var det sånn at han ikke hadde vært på forretningsreise? Hvor hade han vært da(sammen med ei anna, sammen med kompiser e.l.)?

Hvis moren din kan forholde seg nøytralt, siden hun bare har hørt din versjon av saken, kan du ikke spørre om han vil prate med henne da? Det virker jo som om han respekterer henne og at de bryr seg om hverande. Kanskje du tilbyr ham at du ikke er tilstede når han prater(slik at han kan prate i "fred").

Jeg håper dere klarer å løse dette sammen og at du kan stole på ham igjen. Som du sier, du er villig til å gå ganske langt fordi dere har barn sammen og du er glad i ham!

*krysser fingre og ønsker deg og dine lykke til*

God jul

[Gjest i klemme]

Dette er kjipt når det er så kort tid igjen til jul.

dette blir litt diffust,men jeg prøver likevel.

Han har vært utro i den forstand at han har flørtet med andre via sms? Første steg på vegen er å forsøke å ha tillit til ham igjen. Og det du gjør er å kontrollere om han virkelig er hvor han sa han er? Selvfølgelig skjønner jeg deg godt, siden dere har den "fortiden" som dere har hatt også. Har du kontrollert hvor han har vært tidligere også? Hvis det, så husk at ikke alle mannfolk tenker så altfor langt om hva de gjør. (kanskje han ønsket å teste deg ut, selv om ikke det er akseptabelt).

Var det sånn at han ikke hadde vært på forretningsreise? Hvor hade han vært da(sammen med ei anna, sammen med kompiser e.l.)?

Hvis moren din kan forholde seg nøytralt, siden hun bare har hørt din versjon av saken, kan du ikke spørre om han vil prate med henne da? Det virker jo som om han respekterer henne og at de bryr seg om hverande. Kanskje du tilbyr ham at du ikke er tilstede når han prater(slik at han kan prate i "fred").

Jeg håper dere klarer å løse dette sammen og at du kan stole på ham igjen. Som du sier, du er villig til å gå ganske langt fordi dere har barn sammen og du er glad i ham!

*krysser fingre og ønsker deg og dine lykke til*

God jul

Han sendte ganske eksplisitte sex-sms'er til en jente som bor i utlandet, tidligere i høst. Det viste seg at han var i den byen der hun bor i forrige uke.

Nei, jeg pleier ikke å kontrollere ham. Jeg gjorde det ikke denne gangen heller, men da jeg ringte mobilen, fikk jeg en "abonnenten kan ikke nås" melding på et helt annet språk enn jeg forventet.

Han insisterer på at han ikke har truffet henne, at han var der for noe helt annet. Det er ikke så lett å stole på.