Barn og voksenes krangel

[Gjest Barn og voksenes krangel]

Samboeren min har to store barn

som begge bor hjemme hos sin mor.

Når de er hjemme hos oss og overnatter,hender det at vi voksne krangler,-ganske verbalt hardt.Samboeren med høy røst og sinne,til meg kommer tårene.

Det er aldri slag eller kopper som fyker mellom oss.

Vi har dem ikke så ofte hos oss,men det er så vondt at de skal få oppleve krangel.De er ikke vant til krangel der de bor.(Heller ikke da faren bodde sammen med dem).Jeg selv er heller ikke vant med krangling fra tidligere forhold.(har selv ingen barn)

Må si at de opplever at vi bestandig blir venner igjen og vi viser dem at vi er glad i hverandre tross alt krangelen.

Barna,-som er 14 og 16 år,spør bestandig meg hva som har skjedd etter en krangel.De får et ærlig svar som er litt fint innpakket,og at vi har ordnet opp mellom oss.

Men jeg er litt usikker:Skal vi skåne barna for all diskusjon og krangel?Hva er best for barna?Hva mener du?

[Gjest ikke signert]

Saklig diskusjon trenger ikke barn å skånes for - det kan jo være lærerikt for dem! Men regelrett krangling, der det går verbalt hardt for seg, som du sier (sikkert med noe usaklige utsagn?) - vil få ethvert publikum til å føle seg ille til mote. Dere burde kanskje vurdere samlivskurs/terapi?

[Gjest Barn og voksenes krangel]

Saklig diskusjon trenger ikke barn å skånes for - det kan jo være lærerikt for dem! Men regelrett krangling, der det går verbalt hardt for seg, som du sier (sikkert med noe usaklige utsagn?) - vil få ethvert publikum til å føle seg ille til mote. Dere burde kanskje vurdere samlivskurs/terapi?

Jo,du har nok rett i det.Vi må visst starte med oss selv.Det er visst lettere no når vi har fått belyst problemet for oss selv.Takk til deg!

[Gjest kutt ut krangling]

Du verden - var det voksen du sa? Synes det er utrolig umodent og hensynsløst gjort av dere å krangle når barna hans er der. Tenk deg selv tilbake til du var på den alderen, ville ikke du blitt redd og bekymret? Prøver dere å oppnå at barna ikke lenger vil til dere?

[Gjest Tutleguri]

Jo,du har nok rett i det.Vi må visst starte med oss selv.Det er visst lettere no når vi har fått belyst problemet for oss selv.Takk til deg!

Takk ikke meg - takk dere selv!

Bare det at dere er oppmerksom på problemet, er en god begynnelse! Ønsker dere lykke til, og håper dere finner frem til Kommunikasjonen

Førjulsklem

[Gjest tudelu]

Heisann...

Jeg er en jente på 26,og har opplevd mange år med krangling mellom foreldrene mine, før de til slutt skilte seg da jeg var 17.Og min konklusjon er at det er bra at du forteller ungene hva som er grunnen til at dere krangler, nettopp fordi unger, både de aller minste, og de eldre, oppfatter steminger bedre enn de voksne tror. så om dere krangler, men er stille, vil ungene likevel oppfatte den dårlige stemningen. Og tro meg; Å oppfatte en dårlig stemning uten å få vite hva det er, gjør unger veldig utrygge.Så etter min mening, gjør dere best i å bare være ærlig med dem.

Keep on the good work! =)