"Tvinge" barn til samvær

[Gjest fortvilt nå..]

(innlegget postes også på åpent)

Vi er separert, inntil videre bor jeg i tidl. felles hjem, mens han er etablert med ny samboer. Tidligere i høst inngikk vi rettslig forlik som sier at far skal ha vanlig samvær med barna.

Problemet er bare at eldstejenta (snart 11) ofte ikke vil! Det er hyling og skriking, hun nekter plent - og må altså mer eller mindre tvinges.

Far mener det er vi voksne som bestemmer, OK, men jeg klarer ikke å godta at jeg nærmest skal være nødt til å sparke henne ut herfra! Som regel går det greit når hun først er kommet avgårde, og det heller ikke bestandig dette skjer, men altså...

Jeg prøver å oppmuntre henne, gjøre det attraktivt - men jeg synes det er veldig vanskelig å pælme henne inn i bilen hans og så bare gå.

Slik som det ser ut nå, blir det rettsak om daglig omsorg. Kan det telle negativt for meg dersom jeg fortsetter å motivere henne, men altså ikke vil tvinge henne?

[Rubia]

Hei.

Hvordan dette vil virke i saken som kommer opp vet jeg ikke.

Men jeg vil bare si at jeg er enig i å ikke tvinge samvær på barna...motivere, men ikke tvinge.

Har selv en syvåring som gjerne vil til pappa, men en tiåring som gjerne heller er hjemme iblandt eller hos mormor.

Men så har de også være hos ham to jul på rad - dobbelt opp da vet du - så her får de bestemme selv så og si.

Det er vel vanlig at barna helst er hjemme hos kamerater ol. enn å dra bort etter som de blir eldre, slik er det nå bare...

Tvi, tvi.

Hilsen...

[Hawkwind]

Vanskelig å svare på det grunnlaget.

I og med at dere har hatt samværsordning inne for retten (rettslig forlik innebærer advokater og hele den pakka vel...) antar jeg at jentungen kan ha registrert uroen - og at det reflekteres i oppførselen.

[pablosaki]

Du burde ta kontakt med familievernkontoret der du bor og få råd om hva du skal gjøre. Nå er datteren din 11 år. Hun er bare 1 år unna uttalelsesrett. Det viser at samfunnet legger stor vekt på barnets mening i slike saker og det burde også dere gjøre

Jeg synes ikke dere skal tvinge henne til samvær med far. Hun må få tid til å venne seg til den nye situasjonen. Det er tross alt en stor omveltning for henne, og det er barnas beste som er det viktigste og ikke foreldrene. Bruk mye tid på å prate med datteren om hvorfor hun ikke vil til far. Forsøk å forstå hva som ligger bak og hjelp henne med bearbeidelsen av følelsene hun sliter med.

Kanskje kan dere ha en spesiell ordning i førsten om at far kommer på "korte" besøk til dere de dagene han skal ha samvær. Han kan ta henne med på kino, håndballkamp, pizzarestaurant eller lignende, men alltid skal han kjøre datteren til deg på kvelden. La henne forstå at far også har et behov og ønske om å være sammen med henne, men ikke legg så stor vekt på at han har krav på det.

Noe som er veldig viktig, er hvordan du snakker om far når datteren er tilstede. Klager du mye på ham? Er det stor konflikt mellom dere? Dette er ting som kan føre til at datteren din ikke ønsker å være sammen med far...