Å sjekke partnerens mobil

[bravura]

Jeg har lagt merke til at dette temaet kommer opp fra tid til annen på dette forumet og det forundrer meg hver gang.

Det jeg ikke forstår er at det ikke er "lov" å se på samboers/ektefelles telefon? Hjemme hos oss leser vi ofte hverandres meldinger. Om kjæresten min sin mobil piper, så tar jeg den ofte opp og leser SMS'en for han. Han gjør det samme med min telefon.

Er det bare vi som har det sånn? Er dette en svært personlig gjenstand for enkelte mennesker? Jeg finner det litt merkelig at dette skal være en del av din kommunikasjon med andre som partneren ikke får ta del i. Det har aldri falt oss inn å holde tekstmeldinger skjult for hverandre, for det må da bety at man har noe å skjule?

Som Dr Phil sier: "Those who have nothing to hide, hide nothing"

[snilen]

tja. vi liker det lille privatlivet vi har med mail og sms vi. er jo diskusjoner vi har med andre sant, som om vi satt på kafe med ei venninne. bare nå i juletider kan man jo fort sende sms om julegavetips eksempel, og da er det ikke moro om partneren ser det. dessuten, om man kun leser en sms blir det jo tatt ut av sammenhengen, og kan lett misforstås. ikke får man noe ut av det heller.

så vi sjekker bare for hverandre om den ene roper "gidder du sjekke hvem det var fra" vi da... eller kjører bil ellerno. litt privatliv må man da få lov å ha. er et noe viktig forteller vi det jo til den andre uansett.

[Babette]

Jeg tror det er veldig viktig å ha noen private rom som partneren ikke har nøkkel til.

Brev, telefoner, meldinger og mail bør være privat.

Faktisk tror jeg det er sunt for tenningen mellom de to at det finnes noen hemmeligheter og en markering av at "dette er forbudt område for deg".

Da forutsetter jeg samtidig at det er full tillit mellom partene, og at tanken om å kontrollere er like fjern som den bør være.

Jeg ville nok ligge tynt an om jeg kastet meg over mobilen hans. Hvorfor vil du sjekke partnerens mobil?

[Gjest Pås]

Vi har aldri snakket om det, men jeg tar det som en selvfølge at jeg kan lese hans meldinger (og omvendt!) dersom det skulle være av interesse!

En annen ting, er at han IKKE får lov å lese meldingene FØR meg, og det vet han, ikke fordi de er så hemmelige, men fordi jeg holder kontakten med et par venninner på den måten, og siden det mellom venninner gjerne kommer noen hjertesukk både om mann og barn, og jeg vet at avsenderen tror det er mellom oss, vil jeg ikke at han skal lese dem!

Men om han spør hva det gjaldt, og jeg svarer: Det var fra NN, hun er oppgitt i dag, lar han det bli med det.

Vi stoler også svært mye på hverandre, jeg kan ikke bruke mye tid på å gå rundt å fundere på om han er interessert i andre, heller..

mvh

[bravura]

tja. vi liker det lille privatlivet vi har med mail og sms vi. er jo diskusjoner vi har med andre sant, som om vi satt på kafe med ei venninne. bare nå i juletider kan man jo fort sende sms om julegavetips eksempel, og da er det ikke moro om partneren ser det. dessuten, om man kun leser en sms blir det jo tatt ut av sammenhengen, og kan lett misforstås. ikke får man noe ut av det heller.

så vi sjekker bare for hverandre om den ene roper "gidder du sjekke hvem det var fra" vi da... eller kjører bil ellerno. litt privatliv må man da få lov å ha. er et noe viktig forteller vi det jo til den andre uansett.

Vel, om jeg diskuterer julegavetips over SMS, så sier jeg det heller til han. Da lar han telefonen min ligge. Og samtaler jeg har med venner når han ikke er der, kan jeg gjerne referere fra om han er nysgjerrig. Det er han som oftest ikke, han kan klare seg uten jentesnakk

Vi er ikke krampeaktige på at alt skal deles, men det er ingenting vi med vilje prøver å holde skjult for hverandre.

Jeg er bare forundret over at dette er slik et dilemma når man faktisk er gift eller bor sammen med hverandre. Hvorfor ønsker den ene partneren å skjule noe og hvorfor må den mistenksomme partneren snike seg til å kikke? Det virker merkelig og som et temmelig usunt samliv.

[bravura]

Jeg tror det er veldig viktig å ha noen private rom som partneren ikke har nøkkel til.

Brev, telefoner, meldinger og mail bør være privat.

Faktisk tror jeg det er sunt for tenningen mellom de to at det finnes noen hemmeligheter og en markering av at "dette er forbudt område for deg".

Da forutsetter jeg samtidig at det er full tillit mellom partene, og at tanken om å kontrollere er like fjern som den bør være.

Jeg ville nok ligge tynt an om jeg kastet meg over mobilen hans. Hvorfor vil du sjekke partnerens mobil?

Jeg har samtaler med venninner som jeg ikke ønsker at han skal overhøre, fordi jeg ønsker råd om noe eller hun ønsker å kun dele noe med meg. Og det er selvfølgelig fullt ut lov. Men vi har i hvert fall som en generell overenstemmelse at man går ikke rundt og skjuler hva man kommuniserer med andre om. Hva er vitsen med det?

[bravura]

Vi har aldri snakket om det, men jeg tar det som en selvfølge at jeg kan lese hans meldinger (og omvendt!) dersom det skulle være av interesse!

En annen ting, er at han IKKE får lov å lese meldingene FØR meg, og det vet han, ikke fordi de er så hemmelige, men fordi jeg holder kontakten med et par venninner på den måten, og siden det mellom venninner gjerne kommer noen hjertesukk både om mann og barn, og jeg vet at avsenderen tror det er mellom oss, vil jeg ikke at han skal lese dem!

Men om han spør hva det gjaldt, og jeg svarer: Det var fra NN, hun er oppgitt i dag, lar han det bli med det.

Vi stoler også svært mye på hverandre, jeg kan ikke bruke mye tid på å gå rundt å fundere på om han er interessert i andre, heller..

mvh

Ja, det er slik vi har det også. Jeg liker å lese meldingene mine først, for i noen tilfeller er de private for avsenderen. Men om det ikke blir sånn, så er det da heller ikke krise.

Hvordan kan man ha så mange "hemmelige rom" at all kommunkasjon via mobiltelefon i utgangspunktet skal holdes unna partnerens øyne og øre? Det virker som et dårlig forhold, slik jeg ser det.

[Gjest konen]

Enig med du! Når man er gift/samboer er det rart man skal ha hemmelige arenaer, der den andre ikke vet hva som skjer.

[Babette]

Jeg har samtaler med venninner som jeg ikke ønsker at han skal overhøre, fordi jeg ønsker råd om noe eller hun ønsker å kun dele noe med meg. Og det er selvfølgelig fullt ut lov. Men vi har i hvert fall som en generell overenstemmelse at man går ikke rundt og skjuler hva man kommuniserer med andre om. Hva er vitsen med det?

Man forteller det man har lyst til å fortelle. Poenget er at man ikke bør avkreve noen forklaring på f. eks. hvorfor man velger å gå i enerom når man får en telefon.

Det er f. eks. ikke noe artig for kjæresten min å snakke med eksen med mine nysgjerrige øyne på seg. Og det forstår jeg veldig godt!

Jge liker heller ikke at han overhører mine telefonsamtaler med min mor. Hun har sine problemer, og det holder vi innen familien.

Sånn tenker jeg. Andre par kan ha det helt annerledes og leve lykkelig med det.

[serendipity]

Ingen krise om vi leser hverandres meldinger nei. Men jeg hadde for en tid tilbake en "dialog" med en venninne om et stort problem hun hadde som hun ikke ønsket at andre skulle vite om. Da var jeg litt ekstra påpasselig med å slette meldinger. Det hadde ikke vært verdens undergang om han leste de for han hadde jo holdt tett, men av respekt for min venninne så prøvde jeg så godt jeg kunne å holde det skjult.

[bravura]

Man forteller det man har lyst til å fortelle. Poenget er at man ikke bør avkreve noen forklaring på f. eks. hvorfor man velger å gå i enerom når man får en telefon.

Det er f. eks. ikke noe artig for kjæresten min å snakke med eksen med mine nysgjerrige øyne på seg. Og det forstår jeg veldig godt!

Jge liker heller ikke at han overhører mine telefonsamtaler med min mor. Hun har sine problemer, og det holder vi innen familien.

Sånn tenker jeg. Andre par kan ha det helt annerledes og leve lykkelig med det.

Hvis det er slik dere ønsker det, så er jo det greit. Men nå kan jeg heller ikke se for meg at du er en av de som kommer hit og skriver et innlegg om at du vil sjekke partnerens telefon

Jeg tenkte spesielt på de som har et problem med dette.

[bravura]

Ingen krise om vi leser hverandres meldinger nei. Men jeg hadde for en tid tilbake en "dialog" med en venninne om et stort problem hun hadde som hun ikke ønsket at andre skulle vite om. Da var jeg litt ekstra påpasselig med å slette meldinger. Det hadde ikke vært verdens undergang om han leste de for han hadde jo holdt tett, men av respekt for min venninne så prøvde jeg så godt jeg kunne å holde det skjult.

Ja, men det kunne du da vel bare si til han? "Venninnen min har et stort problem som hun vil at kun jeg skal vite, kan du la være å lese meldingene på telefonen min?". Vanskeligere enn det er det ikke. Man har da private samtaler, men det generelle innholdet i kommunikasjonen med andre (f.eks: "snakker om et problem hun/han har") er ikke noe man skulle behøve å skjule. Det er poenget mitt.

[serendipity]

Ja, men det kunne du da vel bare si til han? "Venninnen min har et stort problem som hun vil at kun jeg skal vite, kan du la være å lese meldingene på telefonen min?". Vanskeligere enn det er det ikke. Man har da private samtaler, men det generelle innholdet i kommunikasjonen med andre (f.eks: "snakker om et problem hun/han har") er ikke noe man skulle behøve å skjule. Det er poenget mitt.

Jeg skulel ikke si AT hun hadde et problem helelr, så det beste var å slette meldingene. Men NEI, borsett fra det har jeg ingen problemer med å følge deg i at jeg ikke kan se noen grunn til ikke å ha "åpne" telefoner :-)

[maiken76]

Man forteller det man har lyst til å fortelle. Poenget er at man ikke bør avkreve noen forklaring på f. eks. hvorfor man velger å gå i enerom når man får en telefon.

Det er f. eks. ikke noe artig for kjæresten min å snakke med eksen med mine nysgjerrige øyne på seg. Og det forstår jeg veldig godt!

Jge liker heller ikke at han overhører mine telefonsamtaler med min mor. Hun har sine problemer, og det holder vi innen familien.

Sånn tenker jeg. Andre par kan ha det helt annerledes og leve lykkelig med det.

Kan ikke mannen din vite om problemene til moren din? Jøss, for et lukket forhold dere må ha da. Er glad jeg og kjæresten kan dele alt med hvernadre, og ikke gå rundt å ha hemmeligheter for hverandre. Det hadde tatt vekk gnisten i mitt forhold hvertfall å ikke kunne dele alt.

[Tornerose]

Vi har da lov å lese hverandres meldinger, men vi gjør det aldri, fordi vi ikke ser poenget. Er det så fryktelig interessant å vite hva andre skriver til kjæresten din? Hvorfor må man alltid ha innsyn i absolutt alt den andre foretar seg, det synes jeg er enda mer mistenkelig. Det er lov å ha privatliv selv om man er i et forhold. Jeg synes faktisk det virker som de som skal ha kontroll på alt den andre gjør har et mye dårligere forhold enn oss som faktisk kan respektere litt privatliv, jeg hadde i allefall aldri klart å være sammen med en som krevde å lese alle mine meldinger, mail og generelt skulle vite alt jeg foretok meg. Det vitner om dårlig selvtillit og/eller liten tillit til den andre.

[Gjest bengtalakk]

Ja, men det kunne du da vel bare si til han? "Venninnen min har et stort problem som hun vil at kun jeg skal vite, kan du la være å lese meldingene på telefonen min?". Vanskeligere enn det er det ikke. Man har da private samtaler, men det generelle innholdet i kommunikasjonen med andre (f.eks: "snakker om et problem hun/han har") er ikke noe man skulle behøve å skjule. Det er poenget mitt.

Helt enig med deg, bravura. Hvis vi tenker oss litt om, så vil mange av oss innse at vi er storforbrukere av sms. Hvis jeg og kjæresten min skulle leve med flere pip om dagen på mobilen, med regelen at "smsmeldinger er privat", så har det blitt slitsomt.

[bravura]

Jeg skulel ikke si AT hun hadde et problem helelr, så det beste var å slette meldingene. Men NEI, borsett fra det har jeg ingen problemer med å følge deg i at jeg ikke kan se noen grunn til ikke å ha "åpne" telefoner :-)

Uff da, det var da veldig til hemmelighetskremmeri på denne venninnen din Det ble en veldig spesiell situasjon, de fleste havner jo ikke i en samtale med en venn hvor de absolutt ikke kan si _noe_ til partneren. Så helt generelt skulle ikke det være noe problem med åpenhet, nei

[Gjest bengtalakk]

Vi har da lov å lese hverandres meldinger, men vi gjør det aldri, fordi vi ikke ser poenget. Er det så fryktelig interessant å vite hva andre skriver til kjæresten din? Hvorfor må man alltid ha innsyn i absolutt alt den andre foretar seg, det synes jeg er enda mer mistenkelig. Det er lov å ha privatliv selv om man er i et forhold. Jeg synes faktisk det virker som de som skal ha kontroll på alt den andre gjør har et mye dårligere forhold enn oss som faktisk kan respektere litt privatliv, jeg hadde i allefall aldri klart å være sammen med en som krevde å lese alle mine meldinger, mail og generelt skulle vite alt jeg foretok meg. Det vitner om dårlig selvtillit og/eller liten tillit til den andre.

Men, Tornerose. Hvordan klarte folk seg før? Var det da slik at når telefonen ringte, så fikk ikke den du var gift med vite hvem som ringte.. Hvorfor skal man ha slike "hemmelige rom"?? Det kan jeg ikke skjønne..

[Gjest yui]

Jeg og kjæresten forteller hverandre ikke alt om alle sms'er vi får. Lese dens andres er uaktuelt. Det som irriterer meg litt er at som regel sier han hvem det er fra og kanskje hva det gjelder, men noen få ganger sier han ingenting. DA føler jeg at de mld er "hemmelige", fra exen eller noe.. Nesten vært bedre å ikke høre noe om noen da..

[Tornerose]

Men, Tornerose. Hvordan klarte folk seg før? Var det da slik at når telefonen ringte, så fikk ikke den du var gift med vite hvem som ringte.. Hvorfor skal man ha slike "hemmelige rom"?? Det kan jeg ikke skjønne..

Det er da milevis forskjell på å si hvem som ringte/sendte meldingen og hva innholdet i mld/samtalen gikk ut på.

Og hva er egentlig poenget med å dele hver eneste lille bit av livet med partneren? Hvorfor har noen så enormt behov for å kontrollere andre mennesker?