Å sjekke partnerens mobil

[maiken76]

Det er da milevis forskjell på å si hvem som ringte/sendte meldingen og hva innholdet i mld/samtalen gikk ut på.

Og hva er egentlig poenget med å dele hver eneste lille bit av livet med partneren? Hvorfor har noen så enormt behov for å kontrollere andre mennesker?

Poenget er vel ikke å faktisk si alt som står, og alltid hvem som ringte/meldte, men at man kan få vite i det minste hvem fra om man vil, at det ikke er hemmelig per def liksom.

Man har da uansett ikke behov for alltid å vite det, men nektes man retten virker det mistenksomt, som man må skjule noe.

[Gjest nickno]

Hvorfor er alle så heldige å få så mange sms fra eks'ene sine?? Jeg har ikke fått en eneste en og ikke min mann heller.

Vi åpner ikke hverandres meldinger, men vi forteller som regel hva det står der hvis det pip'er når den andre er tilstede. Ser ingen grunn til å ha så mye hemmelig kommunikasjon med andre.

Jeg og min mann forteller ALT til hverandre også ting som venner/venninner sier i fortrolighet. Min mann er min beste venn og jeg vet at ingenting jeg forteller kommer videre og omvendt.

[Babette]

Kan ikke mannen din vite om problemene til moren din? Jøss, for et lukket forhold dere må ha da. Er glad jeg og kjæresten kan dele alt med hvernadre, og ikke gå rundt å ha hemmeligheter for hverandre. Det hadde tatt vekk gnisten i mitt forhold hvertfall å ikke kunne dele alt.

Vi bor ikke sammen og han har aldri truffet moren min. Tror ikke hun vil like at han vet hva hun sliter med, nei.

[bravura]

Vi har da lov å lese hverandres meldinger, men vi gjør det aldri, fordi vi ikke ser poenget. Er det så fryktelig interessant å vite hva andre skriver til kjæresten din? Hvorfor må man alltid ha innsyn i absolutt alt den andre foretar seg, det synes jeg er enda mer mistenkelig. Det er lov å ha privatliv selv om man er i et forhold. Jeg synes faktisk det virker som de som skal ha kontroll på alt den andre gjør har et mye dårligere forhold enn oss som faktisk kan respektere litt privatliv, jeg hadde i allefall aldri klart å være sammen med en som krevde å lese alle mine meldinger, mail og generelt skulle vite alt jeg foretok meg. Det vitner om dårlig selvtillit og/eller liten tillit til den andre.

Det høres ut som om du ikke har lest hele tråden.

Jeg forlanger aldri å få lese kjæresten min sine meldinger, men det slumper seg til at jeg gjør det en gang i blant. Og om han er i et annet rom når den kommer inn, så har det da ikke noe å si om jeg velger å lese den høyt til han i stedet for å bære telefonen inn til hvor han er. Vi har privatliv for hverandre også og er ikke krampeaktige på å dele alt, men det er ingenting vi bevisst prøver å holde skjult for hverandre.

Om kjæresten min hadde blitt irritert fordi jeg hadde brukt telefonen hans (kanskje mitt kontantkort er tomt, for eksempel), så hadde jeg funnet det merkelig. Han føler det på samme måte.

[Gjest bengtalakk]

Poenget er vel ikke å faktisk si alt som står, og alltid hvem som ringte/meldte, men at man kan få vite i det minste hvem fra om man vil, at det ikke er hemmelig per def liksom.

Man har da uansett ikke behov for alltid å vite det, men nektes man retten virker det mistenksomt, som man må skjule noe.

....nettop!!!

[Tornerose]

Poenget er vel ikke å faktisk si alt som står, og alltid hvem som ringte/meldte, men at man kan få vite i det minste hvem fra om man vil, at det ikke er hemmelig per def liksom.

Man har da uansett ikke behov for alltid å vite det, men nektes man retten virker det mistenksomt, som man må skjule noe.

Ja, selvsagt. Men det er forskjell på de som av og til spør hvem det var, og så får svar, og de som _krever_ at avsender og helst innholdet også skal fortelles med en gang hver eneste gang. Da virker det for meg som et sterkt behov for kontroll over den andre, mistenksomhet, mangel på tillit og mer.

[maiken76]

Vi bor ikke sammen og han har aldri truffet moren min. Tror ikke hun vil like at han vet hva hun sliter med, nei.

Nytt forhold altså, da blir det litt annerledes ja. Men når han blir kjent med moren din, er det vel naturlig at han også kan støtte henne?

[Tornerose]

Det høres ut som om du ikke har lest hele tråden.

Jeg forlanger aldri å få lese kjæresten min sine meldinger, men det slumper seg til at jeg gjør det en gang i blant. Og om han er i et annet rom når den kommer inn, så har det da ikke noe å si om jeg velger å lese den høyt til han i stedet for å bære telefonen inn til hvor han er. Vi har privatliv for hverandre også og er ikke krampeaktige på å dele alt, men det er ingenting vi bevisst prøver å holde skjult for hverandre.

Om kjæresten min hadde blitt irritert fordi jeg hadde brukt telefonen hans (kanskje mitt kontantkort er tomt, for eksempel), så hadde jeg funnet det merkelig. Han føler det på samme måte.

Da blir det noe annet. Jeg fikk inntrykk av at alt måtte deles hver eneste gang, og det høres ikke helt bra ut.

[bravura]

Jeg og kjæresten forteller hverandre ikke alt om alle sms'er vi får. Lese dens andres er uaktuelt. Det som irriterer meg litt er at som regel sier han hvem det er fra og kanskje hva det gjelder, men noen få ganger sier han ingenting. DA føler jeg at de mld er "hemmelige", fra exen eller noe.. Nesten vært bedre å ikke høre noe om noen da..

Så dere har en enighet om å ikke lese andres meldinger og nå har du funnet noe å være mistenksom over...

Tror ikke du trener å bekymre deg, forresten. Kanskje han ikke gidder å si noe om meldingen er spesielt uinteressant.

[bravura]

Da blir det noe annet. Jeg fikk inntrykk av at alt måtte deles hver eneste gang, og det høres ikke helt bra ut.

Nei, herregud, der er jeg enig med deg. Jeg stoler fullt og helt på kjæresten min, og private samtaler må være lov. Men det blir litt rart om de er en regel.

[Babette]

Nytt forhold altså, da blir det litt annerledes ja. Men når han blir kjent med moren din, er det vel naturlig at han også kan støtte henne?

Har ingen planer om introdusering i hverandres familier. Slikt er ikke så lett når vi begge er skilt etter 20 års ekteskap. Da må familiene på begge sider få litt tid til å omstille seg.

[maiken76]

Ja, selvsagt. Men det er forskjell på de som av og til spør hvem det var, og så får svar, og de som _krever_ at avsender og helst innholdet også skal fortelles med en gang hver eneste gang. Da virker det for meg som et sterkt behov for kontroll over den andre, mistenksomhet, mangel på tillit og mer.

Enig. Innholdet kan jo være privat mellom den som sendte og den som fikk den, uten at det er noe som er "skummelt" for partneren. Menå si hvem som meldte hvis en spør burde være helt greit.

[Gjest yui]

Så dere har en enighet om å ikke lese andres meldinger og nå har du funnet noe å være mistenksom over...

Tror ikke du trener å bekymre deg, forresten. Kanskje han ikke gidder å si noe om meldingen er spesielt uinteressant.

Har aldri sagt det høyt at vi ikke skal lese hverandres mld, men det er en uskreven regel ala ikk eåpne andres mailer/ post osv..

Jeg bekymrer meg ikke, bare irriterer meg litt av og til. Jeg tenker som du sa, at de han nevner sikkert ikke er så int, evt bare gjør han det ikke for at det ikke er noen vits, eller at han ikke tenker over at han skulle gjort det..

[bravura]

Hvorfor er alle så heldige å få så mange sms fra eks'ene sine?? Jeg har ikke fått en eneste en og ikke min mann heller.

Vi åpner ikke hverandres meldinger, men vi forteller som regel hva det står der hvis det pip'er når den andre er tilstede. Ser ingen grunn til å ha så mye hemmelig kommunikasjon med andre.

Jeg og min mann forteller ALT til hverandre også ting som venner/venninner sier i fortrolighet. Min mann er min beste venn og jeg vet at ingenting jeg forteller kommer videre og omvendt.

Det er også en ordning. Men vil du da, som yui litt lenger ned, bli mistenksom de gangene han _ikke_ sier hva som står? Blir litt dumt det også.

Jeg kan sitte i timesvis og skrive SMS uten at samboeren blir informert hvem jeg snakker med, eller hva vi snakker om. Men spør han, så får han svar.

[maiken76]

Har ingen planer om introdusering i hverandres familier. Slikt er ikke så lett når vi begge er skilt etter 20 års ekteskap. Da må familiene på begge sider få litt tid til å omstille seg.

Hvorfor det? Familiene må da synes det er koselig at dere har funnet dere "en ny"? Er det ikke naturlig å treffe familien da?

[bravura]

Har aldri sagt det høyt at vi ikke skal lese hverandres mld, men det er en uskreven regel ala ikk eåpne andres mailer/ post osv..

Jeg bekymrer meg ikke, bare irriterer meg litt av og til. Jeg tenker som du sa, at de han nevner sikkert ikke er så int, evt bare gjør han det ikke for at det ikke er noen vits, eller at han ikke tenker over at han skulle gjort det..

Vi åpner hverandres post og e-mail også, vi. Hvorfor ikke, liksom?

Jepp, er nok noe sånt. Ikke la det irritere deg du. Og blir du for nysgjerrig, så får du heller spørre han

[Tornerose]

Enig. Innholdet kan jo være privat mellom den som sendte og den som fikk den, uten at det er noe som er "skummelt" for partneren. Menå si hvem som meldte hvis en spør burde være helt greit.

Ja, da er vi egentlig enige da. Det er helt klart mistenkelig om noen på død og liv skal holde mobilen hemmelig, men det er heller ikke så bra å skulle _kreve_ innblikk i alt den andre foretar seg.

[Tornerose]

Nei, herregud, der er jeg enig med deg. Jeg stoler fullt og helt på kjæresten min, og private samtaler må være lov. Men det blir litt rart om de er en regel.

Jepp, da er vi egentlig enige. :-)

[Gjest yui]

Vi åpner hverandres post og e-mail også, vi. Hvorfor ikke, liksom?

Jepp, er nok noe sånt. Ikke la det irritere deg du. Og blir du for nysgjerrig, så får du heller spørre han

Post og mailer også? Nei det kunne ikke falle meg inn. Bare regninger feks, som står i et av våres navn.

Litt også fordi når jeg får post eller mail, er den min og jeg vil åpne dem liksom, ikke for at han ikke skal se hva som står.

[bravura]

Post og mailer også? Nei det kunne ikke falle meg inn. Bare regninger feks, som står i et av våres navn.

Litt også fordi når jeg får post eller mail, er den min og jeg vil åpne dem liksom, ikke for at han ikke skal se hva som står.

Jeg gjør det jo ikke som en regel, men om han ringer fra jobben og jeg nevner at han har fått brev, så ber han meg åpne den.

Og sjekker han e-mailen sin, så ber jeg han ofte sjekke min også.