Å sjekke partnerens mobil

[Gjest yui]

Jeg gjør det jo ikke som en regel, men om han ringer fra jobben og jeg nevner at han har fått brev, så ber han meg åpne den.

Og sjekker han e-mailen sin, så ber jeg han ofte sjekke min også.

Da er det jo greit, om man blir bedt om det. Men ikke greit å bare gjøre det synes jeg. Hvis man ikke har avtalt at man bare kan åpne i vei da..

[bravura]

Da er det jo greit, om man blir bedt om det. Men ikke greit å bare gjøre det synes jeg. Hvis man ikke har avtalt at man bare kan åpne i vei da..

Vi har aldri avtalt noe, vi har bare kommet til stille enighet. Men om han plutselig begynte å sjekke og lese min e-mail, så hadde jeg nok lurt på hva i all verden han mistenkte jeg drev med. Hvorfor skulle han gidde, om det ikke var en tjeneste han gjorde for meg?

[nolte]

Det er et prinsipp. Man åpner ikke andres brev, heller.

[Ulv I Faarikaal]

Du vil nok finne de som ikke liker at du åpner brev, avlytter samtaler og leser meldinger. det har med hvert menneskes oppfatning av hav som er privat.

Jeg selv har ingen hemmeligheter, men ville nok reagere på at hun systematisk går gjennom mine private saker og lure på hva hun er ute etter. Jeg ville i alle fall sette pris på at hun spør først og forteller hvorfor.

[Gjest nickno]

Det er også en ordning. Men vil du da, som yui litt lenger ned, bli mistenksom de gangene han _ikke_ sier hva som står? Blir litt dumt det også.

Jeg kan sitte i timesvis og skrive SMS uten at samboeren blir informert hvem jeg snakker med, eller hva vi snakker om. Men spør han, så får han svar.

Jeg innrømmer også at jeg ikke ser noen grunn til å informere om hver eneste sms jeg skriver med venninner, men er det noe spennendes som har skjedd så forteller jeg selvfølgelig. Akkurat som han helt sikkert gjør det til meg.

Det er ikke snakk om å overvåke hverandre, men å ha såpass kommunikasjon med partneren at vi forteller hverandre om ting som skjer i hverdagen. Sånn som når kompisen hans var iferd med å gå fra dama og min mann var den eneste som fikk greie på det av kompisene - jeg fikk vite det jeg også, men ikke offisielt.

[bravura]

Det er et prinsipp. Man åpner ikke andres brev, heller.

Jaha. Om det fungerer for dere, så er det vel greit. Men da vil du jo heller ikke være en av de som kommer inn hit og snakker om å snike deg til en kikk på samboerens mobil.

Det er de jeg gjerne vil ha svar fra.

[bravura]

Du vil nok finne de som ikke liker at du åpner brev, avlytter samtaler og leser meldinger. det har med hvert menneskes oppfatning av hav som er privat.

Jeg selv har ingen hemmeligheter, men ville nok reagere på at hun systematisk går gjennom mine private saker og lure på hva hun er ute etter. Jeg ville i alle fall sette pris på at hun spør først og forteller hvorfor.

Det er ingen som snakker om systematisk overvåkning. Bare at man leser en SMS om det passer seg sånn, eller får lov å spørre hvem partneren snakker med om man er nysgjerrig.

Det er akkurat denne overvåkningen som noen synes er nødvendig jeg ikke forstår. Hvordan kan man leve i et forhold hvor partneren har så mange hemmeligheter at man føler behov for å snike til seg ekstra informasjon?

[Ulv I Faarikaal]

Det er ingen som snakker om systematisk overvåkning. Bare at man leser en SMS om det passer seg sånn, eller får lov å spørre hvem partneren snakker med om man er nysgjerrig.

Det er akkurat denne overvåkningen som noen synes er nødvendig jeg ikke forstår. Hvordan kan man leve i et forhold hvor partneren har så mange hemmeligheter at man føler behov for å snike til seg ekstra informasjon?

Jeg nevnte overvåkingen for å fortelle hvor grensa går.

Grensa går der nysgjerrigheten ikke er vennlig eller høflig lenger, men drives av sjalusi og behov for kontroll over andre.

[nolte]

Jaha. Om det fungerer for dere, så er det vel greit. Men da vil du jo heller ikke være en av de som kommer inn hit og snakker om å snike deg til en kikk på samboerens mobil.

Det er de jeg gjerne vil ha svar fra.

Jeg kommer nok aldri til å kikke på samboers mobil.

Evt "uregelmessigheter" i hennes kontakt med andre mennesker hun kjenner, ville nok ha avdekket seg uansett.

[Gjest synes nå jeg, da]

Samboeren min var gift med ei som plutselig ble så veldig beskyttende overfor mobilen sin. Hun hadde selvsagt noe å skjule.

Jeg har ingenting å skjule på mobilen min. Hva skulle det vært? Hvis jeg hadde en elsker som sendte meg sms, hadde det vært like greit for samboeren min å sjekke mobilen sin, slik at han i rettferdighetens navn kunne sagt "fy faen" og så forlatt meg.

Det eneste som er helt privat er vel tanker og fantasier - og de er jo trygt bevart inni hodet, som regel. Dagbøker er også private, men klok av skade, sluttet jeg å føre dagbok i tenårene en gang.

[Babette]

Hvorfor det? Familiene må da synes det er koselig at dere har funnet dere "en ny"? Er det ikke naturlig å treffe familien da?

Jeg tror du misforsto meningen med det første innlegget mitt, og dermed har fått feil inntrykk. Poenget er at jeg ikke liker at noen sitter ved siden av meg og lytter når jeg snakker i telefonen. Dette forteller ingenting om fortroligheten i forholdet vårt. Jeg forteller ham alt mulig, og han er fabelaktig til å komme med konstruktive innspill. Men jeg foretrekker altså å telefonere i enerom.

[Gjest lis@bet]

Dr Phils utsagn synes jeg er ganske bombastisk.

Jeg har heller ingenting å skjule for min samboer, men det betyr ikke at jeg ville synes det var greit at han åpnet mine meldinger. Alle har rett til et privatliv, uten at det betyr å svike den andre på noen måte.

Skulle jeg la samboeren min lese dagboken min også? Aldri i verden. Betyr det at jeg har noe å skjule for samboeren min? Ikke egentlig. Men trenger partneren å vite ALT om den andre? Når jeg skriver dagbok kobler jeg av og til inn hendelser fra fortiden. Som er min fortid, før jeg traff ham. For eksempel. Når jeg skriver meldinger med venninner kan det være "jenteprat" som ikke har noe med ham å gjøre.

Vi trenger bare private sfærer. Derfor leser vi ikke hverandres meldinger, og jeg ville blitt skikkelig forbanna om han begynte med det.

[bravura]

Dr Phils utsagn synes jeg er ganske bombastisk.

Jeg har heller ingenting å skjule for min samboer, men det betyr ikke at jeg ville synes det var greit at han åpnet mine meldinger. Alle har rett til et privatliv, uten at det betyr å svike den andre på noen måte.

Skulle jeg la samboeren min lese dagboken min også? Aldri i verden. Betyr det at jeg har noe å skjule for samboeren min? Ikke egentlig. Men trenger partneren å vite ALT om den andre? Når jeg skriver dagbok kobler jeg av og til inn hendelser fra fortiden. Som er min fortid, før jeg traff ham. For eksempel. Når jeg skriver meldinger med venninner kan det være "jenteprat" som ikke har noe med ham å gjøre.

Vi trenger bare private sfærer. Derfor leser vi ikke hverandres meldinger, og jeg ville blitt skikkelig forbanna om han begynte med det.

Dr Phils utsagn var da bare en spøk Som du vil se nedover i tråden, så mener jeg ikke at man skal dele alt.

[Gjest lis@bet]

Dr Phils utsagn var da bare en spøk Som du vil se nedover i tråden, så mener jeg ikke at man skal dele alt.

Gadd ikke lese alt, altfor lang tråd. :-)

[Gjest Humlepungen]

Helt enig i det du skrev der. Har en ikke noe å skjule så gjør en det ikke til en slik stor greie å ha mobilen sin for seg selv.

Men det finnes selvsagt to sider av denne saken også. For om en person er ekstremt sjalu og nysgjerrig og sjekker mobil, lommer, lommebok etc etc hos partneren for å sjekke om han/hun er utro, da er vel det litt rart?

Jeg også får uro inni meg om samboeren min holder mobilen for seg selv. Da føler jeg at han har noe å skjule og da blir jeg mer "fristet" til å sjekke den bak hans rygg. Men om han er åpen og ikke gjemmer seg bort, da føler jeg ikke får å sjekke mobilen hans i det hele tatt.

[Gjest aldri utro]

Samboeren min har alltid vært veldig opptatt av at mobilen er en privat ting som den andre parten ikke skal snoke i. Jeg har imidlertid ikke hatt det samme behovet for privatsfære der, men alltid respektert hans ønsker og behov.

NÅ har jeg imidlertid IKKE noe naturlig forhold til mobilen lenger. Har aldri sjekket samboerens mobil før....... inntil jeg en morgen lånte mobilen hans for å se hvor mye klokken var.

Ved en knottefeil fra meg fikk jeg i stedet for klokkeslettet opp en melding. Og den var ikke til å misforstå - han hadde et forhold til en annen dame.

Kunne ønske vi hadde hatt det slik at det var naturlig å se i mobilen til hverandre. Vissheten om at mobilen har vært privat, har gjort at han kjempelett har kunnet sende meldinger og komme i kontakt med henne til enhver tid uten å bekymre seg for at jeg kom til å se noe av det. På mobilen har de SMS'et med hverandre MANGE MANGE ganger hver eneste dag og avtalt møter. Her har de sendt hverandre sine innerste tanker.... mens jeg intetanende har sittet i sofaen ved siden av, f.eks. Har sjelden spurt hvem han har tekstet med, enda jeg har lurt veldig på det til tider. Men, jeg har jo stolt på ham, så da...

Må innrømme at jeg i ettertid uten lov har sett i mobilen to ganger med en måneds mellomrom. Begge ganger har jeg følt meg som en ussel tyv og hatt det kjempevondt etterpå.

Angrer bare på en ting - og det er at jeg ikke så hva slags andre meldinger han hadde sendt til henne/hadde fått av henne når jeg først var inne på mobilen og teknisk sett så på noe jeg ikke hadde lov til. Jeg har så mange spørsmål som jeg aldri får svar på....