kjæresten takler ikke unger

[Jesus James]

Jeg har en samboer på 23 år. Selv er jeg 35, med to gutter på 9 og 10 år fra tidligere ekteskap. De er hos oss ca 7 overnattinger i måneden. De er helt vanlige gutter for alderen. Problemet er at samboeren føler ubehag ved å oppholde seg med dem. Hun er ikke vant til gutter i den alderen, kun barnehageunger, og synes de er uhøflige og bråkete. Jeg er fotballtrener for gutter i samme alderen og kan vel påstå at jeg ikke finner mine unger påfallende ekle i forhold til deres jevnaldrende. Hun sliter litt med dårlig selvbilde og depresjoner, noe som gjør at hun ikke tør "ta kontrollen" over ungene som voksne faktisk må gjøre innimellom når godsnakk ikke holder. Følgene er bl.a at jeg må fungere som en buffer mellom dem for å unngå gnisninger (som forhåpentligvis kun hun og ikke ungene føler). Situasjonen sliter og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at dette skal fungere. Noen som har noen forslag?

[Lill Hege]

Hei!

Ja det er ikke lett, men hun bør jo prøve å legge godviljen til for at det skal fungere. Er selv 25 år og mor til ei på 5 år. hadde min samboer gjort det samme ovenfor min datter, så hadde det vært over og ut. Høres ille ut, men barna er det viktigste. Burde takle 7 dager i måneden. Lykke til!!

[Gjest lis@bet]

Hun er ung, og har ikke vokst opp med dine barn. Hun er sikkert veldig usikker på hvordan hun skal oppføre seg overfor dem, og det merker ungene. Dermed kan det hende de overkjører henne der hun føler de burde ha respekt for henne.

Det må bare klarlegges for alle hvilken rolle samboeren din skal ha overfor barna. Skal hun være reservemor? Storesøster? Venninne? Dette må dere bli enige om.

[Gjest Nå må du ikke komme her og komme her]

Du har selv valgt deg en slik kjæreste?

[Gjest provosert i dag]

Jepp, du får skille mellom papparollen og kjæresterollen.

Når de yngste barna er hos deg kan kanskje det eldste barnet flytte på hybel?

Jeg blir så provosert av fraskilte foreldre som etablerer nye samoberskap hvor forholdet til barna blir lidende. Dette burde dere ha tenkt over før dere flyttet sammen. Det kom vel ikke som en overraskelse på henne at du hadde barn du skal ha samvær med?

[Gjest Ugga Bugga]

Du har selv valgt deg en slik kjæreste?

Alle andre som spør om råd her har jo også valgt kjæresten sin selv. Skal ikke de heller komme her og komme her?

[petter smart]

Alle andre som spør om råd her har jo også valgt kjæresten sin selv. Skal ikke de heller komme her og komme her?

Ingen, absolutt ingen, uansett om de får bank av samboeren, blir voldtatt av denne, ikke får sex, samboeren er utro osv. skal komme her og komme her, de har jo tross alt valgt denne selv.

En skal lete lenge etter mer idiotisk logikk enn dette.

[Gjest halogen]

Syns du har fått unødvendig negative svar.

Du skriver at problemet delvis er at hun har lite erfaring med gutter i den alderen. En annen ting er jo alderen, hun er jo like nært barna dine i alder som hun er deg. Det kan gjøre det vanskelig for henne (og guttene) å definere forholdet dem i mellom.

Øvelse gjør mester, ikke sant? :-) Hun må prøve å bli kjent med guttene dine, og dere må i fellesskap bli enig om hvilken rolle hun skal ha. Kanskje hun selv kan få velge litt, at hun ikke behøver innta noen "stemor"-rolle, eller være en voksen ansvarlig person, det har de jo foreldre til. Kanskje en "tante"-rolle passer bedre? Men det må jo bli opp til henne og deg å finne ut av.

Så må det klargjøres for guttene hvilken rolle hun har. Kanskje må de også bes roe seg litt ned, de har nok overveldet henne. Kanskje hadde det vært en fordel å tilbrakt mer tid med dem, sånn at hun fikk kontakt med dem og kunne SE dem, i stedet for bare oppleve dem som et par bråkete guttunger. :-)

Ting Tar Tid - og krever også en bevisst innsats. Snakk med henne, og finn ut på hvilken måte hun syns det kan fungere mellom henne og guttene dine.

[Babette]

Dette er sikkert ikke lett for noen av dere, og det kan ta tid å tilpasse seg hverandre.

Å komme inn i en familie som pappas eller mammas nye kjæreste er en utfordring. Men jeg stusser litt på at dere har flyttet sammen uten at hun fra før av kom godt overens med guttene. Hun føler ubehag ved å ha dem der, og så har dere flyttet sammen? Dette synes jeg er merkelig.

I hennes/deres sted ville jeg ha brukt god tid på å finne fram til trivsel mellom alle fire før det ble på tale å flytte sammen.

Hun gjør ikke saken lettere ved å si at de er uhøflige og bråkete. Å si det til deg er vel ikke så smart. Jeg er selv kjæreste med en som har barn. De er riktignok nesten voksne, men jeg synes de er bortskjemte og kravstore. Det er jeg litt forsiktig med å si direkte til kjæresten. Han sliter med dårlig samvittighet etter skilsmissen, og har vondt for å nekte dem ting. Det skjønner jeg.

Men vi bor ikke sammen, og da er det lettere å ha en uforpliktende rolle som pappas kjæreste.

[Rubia]

Hei.

Dere må nok ta en skikkelig prat du og henne...hun bør forstå ansvaret ved å ha en kjæreste med barn.

Alle må jo bidra hvis en familie skal fungere, også hun.

Har vært alene selv med to gutter i snart syv år nå og min filosofi...om en evnt. kjæreste og barna ikke fungerer så er det ikke noe å satse på.

Lykke til.

Hilsen...

[Gjest Dirigent]

Alle andre som spør om råd her har jo også valgt kjæresten sin selv. Skal ikke de heller komme her og komme her?

Jo, de må gjerne det.

Jeg bare tillater meg å undres over at kvinner "alltid" velger seg menn med så negative kvaliteter.

Mens vi "snille" som er glad i barn, vi er uønsket.

"...han er for snill"

vs.

"...men når han ikke slår er han så snill"

Ja, ja

[Åsemor]

Jo, de må gjerne det.

Jeg bare tillater meg å undres over at kvinner "alltid" velger seg menn med så negative kvaliteter.

Mens vi "snille" som er glad i barn, vi er uønsket.

"...han er for snill"

vs.

"...men når han ikke slår er han så snill"

Ja, ja

Du fikk ikke med deg at det var en mann som skrev innlegget eller?

[musikeren]

Hei.

Dere må nok ta en skikkelig prat du og henne...hun bør forstå ansvaret ved å ha en kjæreste med barn.

Alle må jo bidra hvis en familie skal fungere, også hun.

Har vært alene selv med to gutter i snart syv år nå og min filosofi...om en evnt. kjæreste og barna ikke fungerer så er det ikke noe å satse på.

Lykke til.

Hilsen...

Unnskyld på forhånd for å være så direkte, men det forholdet der trur jeg kanskje jeg ville avslutta med en gang. Du er far til to fine gutter, og du vil selvsagt legge forholdet så godt som mulig til rette for at de får den fine og gode oppveksten de fortjener. Det høres ut som blir vanskelig nå. 23-åringer er nå engang ikke alltid like modne, og det høres ut som kjæresten din har vondt for å innse hva som følger med å ha to barn i huset. Det bør jo være omvendt, at en ser på det som en ekstra glede, ikke en byrde. Dette kommer i tillegg garantert til å slite på forholdet deres etterhvert, og jeg ser egentlig for meg at problemet kommer til å bli større og større. Det KAN jo selvfølgelig skje en forandring, hvis dere er villige til å jobbe med det, men jeg tviler.

[musikeren]

Unnskyld på forhånd for å være så direkte, men det forholdet der trur jeg kanskje jeg ville avslutta med en gang. Du er far til to fine gutter, og du vil selvsagt legge forholdet så godt som mulig til rette for at de får den fine og gode oppveksten de fortjener. Det høres ut som blir vanskelig nå. 23-åringer er nå engang ikke alltid like modne, og det høres ut som kjæresten din har vondt for å innse hva som følger med å ha to barn i huset. Det bør jo være omvendt, at en ser på det som en ekstra glede, ikke en byrde. Dette kommer i tillegg garantert til å slite på forholdet deres etterhvert, og jeg ser egentlig for meg at problemet kommer til å bli større og større. Det KAN jo selvfølgelig skje en forandring, hvis dere er villige til å jobbe med det, men jeg tviler.

[Gjest Novembermom]

Jepp, du får skille mellom papparollen og kjæresterollen.

Når de yngste barna er hos deg kan kanskje det eldste barnet flytte på hybel?

Jeg blir så provosert av fraskilte foreldre som etablerer nye samoberskap hvor forholdet til barna blir lidende. Dette burde dere ha tenkt over før dere flyttet sammen. Det kom vel ikke som en overraskelse på henne at du hadde barn du skal ha samvær med?

Hallo? Skal liksom en 10 år gammel gutt flytte på hybel?

Javel ja......

Hans kjæreste er bare 23 år og det er henne som må prøve å takle dette.

Han har to barn fra et tidligere forhold på 9 og 10 år og han har et ansvar for de. Selv om han har to barn, så betyr ikke det at han ikke skal få lov til å være i et forhold.

Og han syter heller ikke. Han spør om råd angående en frustrendes situasjon og du kommer med stygge kommentarer.

Når man velger å være sammen med en som har barn fra før, så får man også ta følgende av det. Han har barn, hun må lære seg å takle det og prøve å leve med det. Kan hun ikke det, så kan hun heller ikke være i et sånt forhold.

Jeg vil tippe på at hun trenger bare litt tid på seg til å bli vant til situasjonen og å bli trygg på seg selv når det gjelder det å være en slags stemor/ekstramor.

[Gjest Dirigent]

Du fikk ikke med deg at det var en mann som skrev innlegget eller?

Men gjelder dette Ugga Bugga?

[Gjest provosert i dag]

Hallo? Skal liksom en 10 år gammel gutt flytte på hybel?

Javel ja......

Hans kjæreste er bare 23 år og det er henne som må prøve å takle dette.

Han har to barn fra et tidligere forhold på 9 og 10 år og han har et ansvar for de. Selv om han har to barn, så betyr ikke det at han ikke skal få lov til å være i et forhold.

Og han syter heller ikke. Han spør om råd angående en frustrendes situasjon og du kommer med stygge kommentarer.

Når man velger å være sammen med en som har barn fra før, så får man også ta følgende av det. Han har barn, hun må lære seg å takle det og prøve å leve med det. Kan hun ikke det, så kan hun heller ikke være i et sånt forhold.

Jeg vil tippe på at hun trenger bare litt tid på seg til å bli vant til situasjonen og å bli trygg på seg selv når det gjelder det å være en slags stemor/ekstramor.

Jeg mente barnet på 23.

[Gjest kjenner lusa]

Jo, de må gjerne det.

Jeg bare tillater meg å undres over at kvinner "alltid" velger seg menn med så negative kvaliteter.

Mens vi "snille" som er glad i barn, vi er uønsket.

"...han er for snill"

vs.

"...men når han ikke slår er han så snill"

Ja, ja

Hei Dirigent..eller, nicket mislykket.

[Gjest Dirigent]

Hei Dirigent..eller, nicket mislykket.

Hva er mislykket med nicket "Dirigent".

Jeg er faktisk utdannet dirigent!

[Gjest ikke enkeltttt]

Jeg var 19 år da jeg ble kjæreste med en med ei datter på 2 år.

Det var ikke enkelt, så det er sagt.

Men etterhvert har forholdet bedret seg, og vi har idag, 13 år etter, et meget varmt forhold.