Bør jeg bare gi opp?

[Gjest aldri mor?]

Vi har vært samboere i seks år. Jeg har vært gravid en gang, men mistet. Det var ikke planlagt graviditet. Vi fant begge ut da at vi ønsker oss barn. Særlig jeg. Men vi bestemte oss for å vente noen år. SA skjedde for tre år siden.

jeg har tatt det opp med han og ymtet om at jeg føler meg klar nå. Dette var i fjor sommer. Da sa han at vi skulle vente til etter jul, og det gjorde vi. Da sa han etter sommerferien, så sa han vinteren, og nå sier han sommeren igjen. jeg har aldri mast på han, bare spurt hva han mener om saken. Jeg blir så lei meg når han gir meg falske forhåpninger. Jeg blir så utrolig skuffet hver gang. Vil ikke ha barn med en som ikke vil ha barn så vil ikke presse han på noen måte.

Bør jeg bare gi opp all håp om å bli mor? Vil han ikke? Hvorfor gir han meg falske forhåpninger gang på gang? jeg har følt meg klar lenge og blir misunnerlig når jeg hører om venninner og andre som har blitt gravide. Nå er det min tur! Føler at jeg har vært tålmodig lenge nok.

[snilen]

Hvorfor vil han vente? Du er såklart nødt å ta opp dette skikkelig, det er jo ikke mas, det er da viktigere enn som så! Du fortjener å finne ut om årsaken er at han ikke vil ha barn noen gang, at han tviler på forholdet deres, eller om det er andre ting som bekymrer ham, økonomi eksempel, eller redsel for ikke å bli noen god far.

Du kan ikke bare vente seks måneder til, og håpe han ikke har ombestemt seg da. Dette er jo et valg og en diskusjon dere må ta sammen, og da er det viktig å vite hvor begge står.

[Gjest Knutemor]

Ikke gi opp alle tanker om å bli mor. Selvfølgelig ikke. Men du har kanskje ikke funnet det du forventer av en far? Ønsker du deg barn - gå for det. Du skal ikke gi opp dine ønsker fordi han ikke får ut fingeren.

[Gjest frihet til å velge]

Tenk på den utrolige friheten du har som barnløs!