Krangling

[Gjest xyzz]

Jeg og kjæresten har krangler. De ender som regel med at kjæresten går, eller truer med (eller gjør) det slutt. Det varierer hva grunnen til kranglingen er. Alt fra små bagateller til de store linjene. Nå har han gjort det slutt (igjen), fordi han synes vi krangler for mye. Jeg har prøvd å tenke tilbake til hvor mye vi krangler, og kommer til at det er 1 til 2 ganger i måneden. Ellers har vi det veldig bra sammen - på alle måter.

Jeg mener at i et forhold så har man krangler, det er noe som følger med. Synes ikke kraglene er spesielt hyppig, men jeg synes kranglene er for voldsomme. Han sier at i et forhold så krangler man ikke.. og vil ikke ha det sånn.

Hva gjør vi med dette her? Hvor ofte krangler tilsynelatende lykkelige par som har vært sammen en stund? Hvor ofte krangler du/dere?

Skal møtes for å snakke om det om noen dager.. Takknemlig for konstruktive svar.

[SierDuDet]

Det relevante er ikke hvor ofte andre par krangler, hva som er vanlig eller hva konsekvensene av deres krangling blir.

Det relevante er hvorfor DERE krangler og om DERE kan leve med det.

Man må også skille mellom diskusjoner og krangling.

For egen del er det ikke normalt å krangle, og med kjærester har jeg vel knapt nok gjort det. Det meste ordnes i sømmelige former, og blir jeg av en eller annen grunn så til de grader forbanna at krangling er på sin plass, så kan man vel nesten si det sånn at jenta har gjort noe så grovt at forholdet uansett står i fare. For egen del er jeg alltid snill og grei, så noen grunn til å fly på meg er det heller ikke.

Men som sagt: Du må skille mellom diskusjoner og krangling. Diskusjoner er tross alt stimulerende og essensielt for et forhold, selv om man ikke er enige og selv om man blir småirritert på motparten, men fra dette til å skrike til hverandre, skjelle hverandre ut med stygge ord og si ting man ikke mener, er det en lang vei.

I hvert fall for meg.

[snilen]

vi har vært sammen i tre år, samboere i et halvt, krangler ikke.

hender såklart vi er uenige, eller jeg er litt lei meg, eller han er litt oppgitt. hender også jeg blir litt sint, men hyler og skriker ikke. og vi er venner igjen på en halv time, minst!

vet vi er litt utenfor det normale, og ingen av oss liker å krangle. Årsaken er kanskje at vi er flinke til å prate sammen. Jeg tar opp ting og bagateller isteden for å gå og samle opp. Og vi respekterer hverandre og vet hverandres små laster og uvaner...

håper dette vil vare iallfall! har fått så mange advarsler om at den store krangelen skulle ha kommet rundt nå, men det har den enda ikke...

har tidligere vært i et forhold slik du forteller om, og det ble utrolig slitsomt tilslutt når bare en liten misforståelse kunne føre til heftige krangler i det uendelige... veldig glad for å ha funnet ut at det ikke behøver å være sånn...

men enkelte har selvfølgelig større behov for å krangle enn andre, men da er det kanskje enklest om begge er enige om at det er en bra ting.

[Gjest xyzz]

vi har vært sammen i tre år, samboere i et halvt, krangler ikke.

hender såklart vi er uenige, eller jeg er litt lei meg, eller han er litt oppgitt. hender også jeg blir litt sint, men hyler og skriker ikke. og vi er venner igjen på en halv time, minst!

vet vi er litt utenfor det normale, og ingen av oss liker å krangle. Årsaken er kanskje at vi er flinke til å prate sammen. Jeg tar opp ting og bagateller isteden for å gå og samle opp. Og vi respekterer hverandre og vet hverandres små laster og uvaner...

håper dette vil vare iallfall! har fått så mange advarsler om at den store krangelen skulle ha kommet rundt nå, men det har den enda ikke...

har tidligere vært i et forhold slik du forteller om, og det ble utrolig slitsomt tilslutt når bare en liten misforståelse kunne føre til heftige krangler i det uendelige... veldig glad for å ha funnet ut at det ikke behøver å være sånn...

men enkelte har selvfølgelig større behov for å krangle enn andre, men da er det kanskje enklest om begge er enige om at det er en bra ting.

Takk for svar. Vel, jeg har det nok sånn du sier du har hatt det før: små misforståelser blir store krangler. Har ikke hatt det på samme måte i tidligere forhold. Vet ikke helt om jeg vil ha det sånn i lengden heller, men er jo veldig forelska da..

[Gjest xyzz]

Det relevante er ikke hvor ofte andre par krangler, hva som er vanlig eller hva konsekvensene av deres krangling blir.

Det relevante er hvorfor DERE krangler og om DERE kan leve med det.

Man må også skille mellom diskusjoner og krangling.

For egen del er det ikke normalt å krangle, og med kjærester har jeg vel knapt nok gjort det. Det meste ordnes i sømmelige former, og blir jeg av en eller annen grunn så til de grader forbanna at krangling er på sin plass, så kan man vel nesten si det sånn at jenta har gjort noe så grovt at forholdet uansett står i fare. For egen del er jeg alltid snill og grei, så noen grunn til å fly på meg er det heller ikke.

Men som sagt: Du må skille mellom diskusjoner og krangling. Diskusjoner er tross alt stimulerende og essensielt for et forhold, selv om man ikke er enige og selv om man blir småirritert på motparten, men fra dette til å skrike til hverandre, skjelle hverandre ut med stygge ord og si ting man ikke mener, er det en lang vei.

I hvert fall for meg.

Det er nok litt ymse som utløser disse kranglene. Noen ganger bagateller, noen ganger diskusjoner, noen ganger alvorligere ting..

[SierDuDet]

Det er nok litt ymse som utløser disse kranglene. Noen ganger bagateller, noen ganger diskusjoner, noen ganger alvorligere ting..

Vi er alle forskjellige.

Jeg hadde ikke sett noen grunn til å være sammen med en person som overreagerte på grunn av bagateller.

Men jeg er som sagt ikke av den "kranglende" typen, og takler heller ikke jenter som er det.

[snilen]

Takk for svar. Vel, jeg har det nok sånn du sier du har hatt det før: små misforståelser blir store krangler. Har ikke hatt det på samme måte i tidligere forhold. Vet ikke helt om jeg vil ha det sånn i lengden heller, men er jo veldig forelska da..

Det er ikke noe du kan gjøre for å endre dette da tror du? Ta opp ting før, ikke la det samle seg opp. Ikke overdramatisere, si stopp om du merker det blir krangel. Prøve å tenke gjennom hva som fører til kranglene, om det er pga en av dere eller begge er stresset og slitne og lar det gå ut over den andre, eller om det er problemer dere i mellom som ligger til bunn. Kanskje har dere ett tema som stadig kommer opp midt i en diskusjon og blusser opp krangelen? Temaer dere aldri blir ferdig med?

Og hvor fantastisk er forholdet ellers? Er alt like romantisk og vennskapet like dypt og nært og er dere like tiltrukket av hverandre som før? Er han alt du drømmer om, eller drømmer du om at han skal forandre seg?

[snilen]

Vi er alle forskjellige.

Jeg hadde ikke sett noen grunn til å være sammen med en person som overreagerte på grunn av bagateller.

Men jeg er som sagt ikke av den "kranglende" typen, og takler heller ikke jenter som er det.

Nevn en bagatell som er så dum å krangle om at du ville slått opp med kjæresten din.

Og en alvorlig ting som er så alvorlig at det måtte krangles om.

Og et tema som bør heftig diskuteres, men ikke trenger ende i krangel.

Er bare så nysgjerrig på definisjonen, om vi har samme preferanser.

[SierDuDet]

Nevn en bagatell som er så dum å krangle om at du ville slått opp med kjæresten din.

Og en alvorlig ting som er så alvorlig at det måtte krangles om.

Og et tema som bør heftig diskuteres, men ikke trenger ende i krangel.

Er bare så nysgjerrig på definisjonen, om vi har samme preferanser.

"Nevn en bagatell som er så dum å krangle om at du ville slått opp med kjæresten din."

Om det er en bagatell er vel en definisjonssak, men mange, både gutter og jenter, regner sjalusi som normalt og dermed som en bagatell.

Nå snakker jeg ikke om litt "søt" sjalusi, men sjalusi hvor den ene parten ikke stoler på den andre.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke stolte på, ei heller noen som ikke stolte på meg.

"Og en alvorlig ting som er så alvorlig at det måtte krangles om."

Utroskap. Men det er for øvrig ikke noe å krangle om. Det er rett ut.

"Og et tema som bør heftig diskuteres, men ikke trenger ende i krangel."

Tja, det meste kan diskuteres. Hvor heftig diskusjonen blir er vel opp til partene. En jente som var enig med meg i alt og som alltid mente jeg gjorde det riktige, kunne utvilsomt blitt veldig kjedelig i lengden.

Det er viktig at jenta har litt guts og står for ting. En eller annen nikkedukke av en jente hadde jeg ikke orket over lengre tid.

[Gjest jimmy1]

"Nevn en bagatell som er så dum å krangle om at du ville slått opp med kjæresten din."

Om det er en bagatell er vel en definisjonssak, men mange, både gutter og jenter, regner sjalusi som normalt og dermed som en bagatell.

Nå snakker jeg ikke om litt "søt" sjalusi, men sjalusi hvor den ene parten ikke stoler på den andre.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke stolte på, ei heller noen som ikke stolte på meg.

"Og en alvorlig ting som er så alvorlig at det måtte krangles om."

Utroskap. Men det er for øvrig ikke noe å krangle om. Det er rett ut.

"Og et tema som bør heftig diskuteres, men ikke trenger ende i krangel."

Tja, det meste kan diskuteres. Hvor heftig diskusjonen blir er vel opp til partene. En jente som var enig med meg i alt og som alltid mente jeg gjorde det riktige, kunne utvilsomt blitt veldig kjedelig i lengden.

Det er viktig at jenta har litt guts og står for ting. En eller annen nikkedukke av en jente hadde jeg ikke orket over lengre tid.

*Tja, det meste kan diskuteres. Hvor heftig diskusjonen blir er vel opp til partene. En jente som var enig med meg i alt og som alltid mente jeg gjorde det riktige, kunne utvilsomt blitt veldig kjedelig i lengden.*

Ok, du er visst ikke så dum som jeg trodde i en tidligere tråd. Skål!

[SierDuDet]

*Tja, det meste kan diskuteres. Hvor heftig diskusjonen blir er vel opp til partene. En jente som var enig med meg i alt og som alltid mente jeg gjorde det riktige, kunne utvilsomt blitt veldig kjedelig i lengden.*

Ok, du er visst ikke så dum som jeg trodde i en tidligere tråd. Skål!

Jeg får skåle med i morgen. I natt blir det søvn!

[Gjest papirtiger]

Jeg tror ikke det vesentlige er hvor ofte dere krangler, men hvordan.

At han truer med å gjøre det slutt, eller gjør slutt hver gang dere krangler, er direkte tåpelig.

Dere burde snakke sammen, og du må si til han at du ikke aksepterer slik oppførsel. Alle krangler, men forhold lever ikke lenge hvis man sier stygge ting til hverandre.

[Gjest xyzz]

Jeg tror ikke det vesentlige er hvor ofte dere krangler, men hvordan.

At han truer med å gjøre det slutt, eller gjør slutt hver gang dere krangler, er direkte tåpelig.

Dere burde snakke sammen, og du må si til han at du ikke aksepterer slik oppførsel. Alle krangler, men forhold lever ikke lenge hvis man sier stygge ting til hverandre.

Vet du, det er akkurat sånn jeg tenker! Tenker at det går ikke an å behandle andre på den måten. En krangel er greit det, så lenge den ikke ender på den måten. Det er akkurat her kjernen ligger, føler jeg.

[Gjest xyzz]

Det er ikke noe du kan gjøre for å endre dette da tror du? Ta opp ting før, ikke la det samle seg opp. Ikke overdramatisere, si stopp om du merker det blir krangel. Prøve å tenke gjennom hva som fører til kranglene, om det er pga en av dere eller begge er stresset og slitne og lar det gå ut over den andre, eller om det er problemer dere i mellom som ligger til bunn. Kanskje har dere ett tema som stadig kommer opp midt i en diskusjon og blusser opp krangelen? Temaer dere aldri blir ferdig med?

Og hvor fantastisk er forholdet ellers? Er alt like romantisk og vennskapet like dypt og nært og er dere like tiltrukket av hverandre som før? Er han alt du drømmer om, eller drømmer du om at han skal forandre seg?

Vi har snakket om å prøve å få det til. Vi vil begge gjerne få dette til! Problemet er at vi ikke har fått snakket ordentlig ut om det, og så kommer det en ny krangel.. På`n igjen, liksom.

"Og hvor fantastisk er forholdet ellers? Er alt like romantisk og vennskapet like dypt og nært og er dere like tiltrukket av hverandre som før? Er han alt du drømmer om, eller drømmer du om at han skal forandre seg?"

Forholdet er veldig fint ellers. Veldig mye er romantisk, vi er veldig gode venner og vi er fortsatt veldig tiltrukket av hverandre (selv etter x år, barn, x`er etc..). Drømmer ikke om at han skal forandre seg. Det eneste er måten vi krangler på...

Det burde jo være håp?? Selv om det egentlig ikke føles sånn.

[snilen]

"Nevn en bagatell som er så dum å krangle om at du ville slått opp med kjæresten din."

Om det er en bagatell er vel en definisjonssak, men mange, både gutter og jenter, regner sjalusi som normalt og dermed som en bagatell.

Nå snakker jeg ikke om litt "søt" sjalusi, men sjalusi hvor den ene parten ikke stoler på den andre.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke stolte på, ei heller noen som ikke stolte på meg.

"Og en alvorlig ting som er så alvorlig at det måtte krangles om."

Utroskap. Men det er for øvrig ikke noe å krangle om. Det er rett ut.

"Og et tema som bør heftig diskuteres, men ikke trenger ende i krangel."

Tja, det meste kan diskuteres. Hvor heftig diskusjonen blir er vel opp til partene. En jente som var enig med meg i alt og som alltid mente jeg gjorde det riktige, kunne utvilsomt blitt veldig kjedelig i lengden.

Det er viktig at jenta har litt guts og står for ting. En eller annen nikkedukke av en jente hadde jeg ikke orket over lengre tid.

mm, men noe som er verdt å krangle om fant du ikke, for det var jo ikke verdt å krangle om engang... men jeg tror vi er enige da, at det sjelden er noen grunn til å krangle. så får vi håpe det holder seg sånn.

[snilen]

Vi har snakket om å prøve å få det til. Vi vil begge gjerne få dette til! Problemet er at vi ikke har fått snakket ordentlig ut om det, og så kommer det en ny krangel.. På`n igjen, liksom.

"Og hvor fantastisk er forholdet ellers? Er alt like romantisk og vennskapet like dypt og nært og er dere like tiltrukket av hverandre som før? Er han alt du drømmer om, eller drømmer du om at han skal forandre seg?"

Forholdet er veldig fint ellers. Veldig mye er romantisk, vi er veldig gode venner og vi er fortsatt veldig tiltrukket av hverandre (selv etter x år, barn, x`er etc..). Drømmer ikke om at han skal forandre seg. Det eneste er måten vi krangler på...

Det burde jo være håp?? Selv om det egentlig ikke føles sånn.

Høres ut som det klassiske tilfellet der dere er nødt å snakke skikkelig sammen ja. Og ikke utsette det lenger. Sette opp noen regler for hvordan man "krangler" rett og slett... ikke si ting man ikke mener, si noe bare for å såre, dra inn gamle krangler, respektere hverandre, ikke kalle hverandre navn... slikt ting?

[Gjest xyzz]

Høres ut som det klassiske tilfellet der dere er nødt å snakke skikkelig sammen ja. Og ikke utsette det lenger. Sette opp noen regler for hvordan man "krangler" rett og slett... ikke si ting man ikke mener, si noe bare for å såre, dra inn gamle krangler, respektere hverandre, ikke kalle hverandre navn... slikt ting?

Det er nok det som må til for at det skal kunne fungere, ja. Får bare håpe at det er det som blir utfallet til slutt da. Takk for feed-back, det er godt å få satt det litt på "papiret" og få inn andres syn

[SierDuDet]

mm, men noe som er verdt å krangle om fant du ikke, for det var jo ikke verdt å krangle om engang... men jeg tror vi er enige da, at det sjelden er noen grunn til å krangle. så får vi håpe det holder seg sånn.

Men er det egentlig noe som er verdt å krangle om?

Det må i så fall være når jenta har en grunn til å skjelle ut meg. F.eks. hvis jeg har vært utro. Men det ville jeg jo ikke vært i utgangspunktet, så det ville ikke vært noe problem. Når jeg heller ikke roter meg borti psykopatisk kvinnfolk som skal krangle om alt og alle, så er det heller ikke store faren for at det ender med krangling.

Så det forekommer rett og slett ikke.

(Det er klart: Jeg ser bortifra dersom hun f.eks. måtte ha en dårlig dag og hyler og skriker fordi dasslokket ikke er lagt ned. Alle kan ha en dårlig dag, men vi snakker her om folk som er av typen som veldig ofte rabler pga bagateller).

Du har for øvrig et utrolig godt spørsmål over her, og det sier egentlig det meste:

" Er han alt du drømmer om, eller drømmer du om at han skal forandre seg?"

Her ligger problemet i utgangspunktet. Folk tar til takke med den de får/har, og de vil gjerne at han/hun skal forandre seg for å bli bedre enn han/hun allerede er.

Dette forklarer ikke bare hvorfor folk krangler. Det forklarer også hvorfor 50 % av ekteskapene går til helvete og hvorfor folk er utro.

Så der er du virkelig inne på noe.

[snilen]

Men er det egentlig noe som er verdt å krangle om?

Det må i så fall være når jenta har en grunn til å skjelle ut meg. F.eks. hvis jeg har vært utro. Men det ville jeg jo ikke vært i utgangspunktet, så det ville ikke vært noe problem. Når jeg heller ikke roter meg borti psykopatisk kvinnfolk som skal krangle om alt og alle, så er det heller ikke store faren for at det ender med krangling.

Så det forekommer rett og slett ikke.

(Det er klart: Jeg ser bortifra dersom hun f.eks. måtte ha en dårlig dag og hyler og skriker fordi dasslokket ikke er lagt ned. Alle kan ha en dårlig dag, men vi snakker her om folk som er av typen som veldig ofte rabler pga bagateller).

Du har for øvrig et utrolig godt spørsmål over her, og det sier egentlig det meste:

" Er han alt du drømmer om, eller drømmer du om at han skal forandre seg?"

Her ligger problemet i utgangspunktet. Folk tar til takke med den de får/har, og de vil gjerne at han/hun skal forandre seg for å bli bedre enn han/hun allerede er.

Dette forklarer ikke bare hvorfor folk krangler. Det forklarer også hvorfor 50 % av ekteskapene går til helvete og hvorfor folk er utro.

Så der er du virkelig inne på noe.

Ja. Jeg oppdaget det en dag jeg satt og tenkte over om det var noe med kjæresten min jeg ønsket var annerledes. Og så viste det seg at jeg vil ha ham akkurat slik som han er.

Og sånn har det jo aldri vært med tidligere kjærester. Det har alltid vært noe jeg har gått og ønsket skulle skje. At han skulle kjøpe blomster til meg, eller få bedre smak når det gjalt gaver, eller ringe meg oftere, eller ta initiativet til noe vi kunne finne på, eller få seg en ny bestekamerat, eller eller eller... sånne håpløse ting som aldri vil forandre seg. (Kom ikke på de beste eksemplene kanskje men...)

Og jeg tror nok de fleste problemer kan løses uten krangel ja, men du har et godt poeng i at noen dager har man en så dårlig dag at man er nødt å rope noen sinte gloser... jenter og pms og slikt. Men når man har en snill og forståelsesfull kjæreste så går det jo somregel bra. Iallfall siden jeg innser det selv at jeg var urimelig...

[SierDuDet]

Ja. Jeg oppdaget det en dag jeg satt og tenkte over om det var noe med kjæresten min jeg ønsket var annerledes. Og så viste det seg at jeg vil ha ham akkurat slik som han er.

Og sånn har det jo aldri vært med tidligere kjærester. Det har alltid vært noe jeg har gått og ønsket skulle skje. At han skulle kjøpe blomster til meg, eller få bedre smak når det gjalt gaver, eller ringe meg oftere, eller ta initiativet til noe vi kunne finne på, eller få seg en ny bestekamerat, eller eller eller... sånne håpløse ting som aldri vil forandre seg. (Kom ikke på de beste eksemplene kanskje men...)

Og jeg tror nok de fleste problemer kan løses uten krangel ja, men du har et godt poeng i at noen dager har man en så dårlig dag at man er nødt å rope noen sinte gloser... jenter og pms og slikt. Men når man har en snill og forståelsesfull kjæreste så går det jo somregel bra. Iallfall siden jeg innser det selv at jeg var urimelig...

Men sånne krangler som er uvesentlige, altså disse pms-taktene enkelte kvinnfolk viser, og den ekstreme misnøyen over noe så banalt som et åpent dolokk, er ekstreme bagateller og krangler man ler bort før de i det hele tatt er over.

Det er med en gang man begynner å krangle om noe som faktisk har betydning, at man bør begynne å forstå at det faktisk er enkelte problemer i forholdet, og kanskje til og med problemer som ikke uten videre lar seg løse med de personlighetene partene er i besittelse av.

Menmen, dette er strengt tatt ikke mitt problem. Jeg roter meg ikke borti den slags jenter og den slags forhold, og de som gjør det fortjener vel knapt noe bedre da det uansett er lov til å bruke hue.

...selv om mange ikke ser ut til å ha et hue som er nyttig til noe som helst (men disse holder man seg jo også unna).

Jeg har i det siste faktisk funnet ut, hjelpsom og grei som jeg i utgangspunktet er, at jeg ikke en gang klarer å synes synd på venner og venninner (stort sett venninner, av en eller annen grunn) som roter seg inn i slike forhold. De vet hva de gjør, de er fullstendig klar over at det går til helvete, at de ender med knuste hjerter, osv. Likevel gjør de det.

For noen dager siden fant jeg ut at jeg ikke engang klarte å føle med en jente i en slik situasjon. Ble litt overrasket over meg selv da, men jeg klarer det lissom ikke. Det er så ulikt fra hvordan jeg selv kunne handlet at det for meg blir helt fjernt, og forstår jeg ikke noe klarer jeg heller ikke annet enn å være ærlig. Og tro meg: Når jeg begynner å være ærlig så baller det seg på, og jeg gjør vondt verre for stakkaren

Velvel, noen er dumme, andre gjør dumme ting selv om de vet at det er dumt. Jeg vet ikke hva som er verst.