Krangling

[snilen]

Men sånne krangler som er uvesentlige, altså disse pms-taktene enkelte kvinnfolk viser, og den ekstreme misnøyen over noe så banalt som et åpent dolokk, er ekstreme bagateller og krangler man ler bort før de i det hele tatt er over.

Det er med en gang man begynner å krangle om noe som faktisk har betydning, at man bør begynne å forstå at det faktisk er enkelte problemer i forholdet, og kanskje til og med problemer som ikke uten videre lar seg løse med de personlighetene partene er i besittelse av.

Menmen, dette er strengt tatt ikke mitt problem. Jeg roter meg ikke borti den slags jenter og den slags forhold, og de som gjør det fortjener vel knapt noe bedre da det uansett er lov til å bruke hue.

...selv om mange ikke ser ut til å ha et hue som er nyttig til noe som helst (men disse holder man seg jo også unna).

Jeg har i det siste faktisk funnet ut, hjelpsom og grei som jeg i utgangspunktet er, at jeg ikke en gang klarer å synes synd på venner og venninner (stort sett venninner, av en eller annen grunn) som roter seg inn i slike forhold. De vet hva de gjør, de er fullstendig klar over at det går til helvete, at de ender med knuste hjerter, osv. Likevel gjør de det.

For noen dager siden fant jeg ut at jeg ikke engang klarte å føle med en jente i en slik situasjon. Ble litt overrasket over meg selv da, men jeg klarer det lissom ikke. Det er så ulikt fra hvordan jeg selv kunne handlet at det for meg blir helt fjernt, og forstår jeg ikke noe klarer jeg heller ikke annet enn å være ærlig. Og tro meg: Når jeg begynner å være ærlig så baller det seg på, og jeg gjør vondt verre for stakkaren

Velvel, noen er dumme, andre gjør dumme ting selv om de vet at det er dumt. Jeg vet ikke hva som er verst.

Tror du virkelig de vet det er dumt fra begynnelsen av? Det er jo ofte når man er midt inni det at man ikke vet hva man skal gjøre, og da er det jo ofte allerede for sent.

Og så tror man at det er sånn det skal være, og at det er ens egen skyld, og ikke partneren sin skyld, at det er dem som gjør partneren slik, og at det uansett ville blitt sånn om de gikk ut av forholdet og inn i et annet ett.

Noen mennesker er jeg overbevist om at "liker" å krangle også, så lenge de finner hverandre er jeg fornøyd.

[SierDuDet]

Tror du virkelig de vet det er dumt fra begynnelsen av? Det er jo ofte når man er midt inni det at man ikke vet hva man skal gjøre, og da er det jo ofte allerede for sent.

Og så tror man at det er sånn det skal være, og at det er ens egen skyld, og ikke partneren sin skyld, at det er dem som gjør partneren slik, og at det uansett ville blitt sånn om de gikk ut av forholdet og inn i et annet ett.

Noen mennesker er jeg overbevist om at "liker" å krangle også, så lenge de finner hverandre er jeg fornøyd.

"Tror du virkelig de vet det er dumt fra begynnelsen av? Det er jo ofte når man er midt inni det at man ikke vet hva man skal gjøre, og da er det jo ofte allerede for sent."

I enkelte tilfeller vet de det, ja. Det er ikke bare noe jeg tror, men noe jeg vet. Jeg har tross alt konfrontert venninner med hva de bedriver. Og de er enige.

Altså er de ikke helt stabile i utgangspunktet, men det er jo deres tap. Det er de som får smellen

De som liker å krangle må selvsagt gjerne finne hverandre. Men de som klager i ettertid har vel egentlig ikke noe å klage over...

[ment1365380578]

Dette var vel ikke hele sannheten. Føler at det er noe som er utelukket her...

[Gjest Ugga Bugga]

Enig med de som skrev at det er barnslig å (true med å) gjøre det slutt hver gang man krangler.

Og etter at han har gjort det slutt, kommer han tilbake og trygler på sine knær og ber deg bli sammen med ham igjen? Og du tar ham tilbake hver gang? Eller er det du som trygler?