Trenger råd!

[Gjest trist og lei meg]

Nå er jeg bunn fortviltet.

Jeg og min samboer feirer juledagen i vårt fritidshus på landet. Han har 2 barn fra før som tilbringer julen hos oss. Min sønn på 12 er dratt til sin far.

Når vi kommer til vårt fritidshus blir min samboer forandret fullstendig. Han tar over hele styringen og det virker som han ikke trur jeg kan noe som helst. Ikke får jeg avlaste han litt med barna hannes , ikke får jeg lage maten, det jeg får lov til er å vaske opp.

Han blir da veldig sliten av alt og han sier jeg må gjøre noe jeg også, men når jeg begynner med noe så kommer han å overtar alt og sier jeg gjør ikke det riktig. i dag skulle vi ha middagsgjester og jeg tok styringen og kommanderte han i stua og sa.. Nå lager jeg mat så du får hvile deg litt.Jeg gjør ting på en annen måte en han og da han oppdaget det ble det lurveleven uten like. Han kalte meg stygge ting og sa uten han blir det aldri mat i rett tid så overtok han hele kjøkkenet. Jeg ble kjemepesint men da hermet han bare etter meg og sa jeg hadde ikke ansvar for noe.. Jeg ble da sååå lei meg at jeg tok bilen og startet hjem. Ca en time å kjøre.

Her sitter jeg da og har gråtet mange timer, Jeg har slått av alle telefonene så ingen kan nå meg. Jeg er så lei meg og begyner å lure på om dette er liv laga.

Når vi er hjemme her så skjer det aldri på den måten. Han er da heller ikke så sliten for da har han ikke barna så lenge av gangen.

Hva skal jeg gjøre. Trenger råd!

[snilen]

Hmm... vet ikke om jeg har noe råd til deg, men dette hørtes ut som en helt typisk situasjon. Bare at jeg pleier å høre det andre veien. At kona gjør ting på sin måte, og at mannen vasker opp og måker snø, og at kona er utslitt og beskylder mannen for ikke å ta noe ansvar...

Dette er vel noe dere må ta opp, og prøve å få endret, han må innse hva han gjør, og hva det gjør med deg. ellers blir det vanskelig å fortsette forholdet.

Akkurat som om han "viser seg" for barna sine. At han tror de må ha ting gjort på en viss måte for å trives sammen med dere, at alt skal gjøres slik de er vant til. Vil tippe det kanskje bunner i en slags redsel fra hans side om at barna heller vil være hos mor enn hos ham? Siden det kun skjer når de er på besøk?

Hvordan er det hjemme ellers? Deler dere på ansvaret, eller er det du som gjør ting på din måte hjemme?

Skru på telefonen iallfall, han engster kanskje livet av seg for at du skal ha kommet ut for en ulykke eller noe. La ham i det minste vite at du lever, og at dere må snakke sammen når han kommer hjem.

Synes synd på ungene oppi det hele, så måtte oppleve denne krangelen og din dramatiske sorti...

[Gjest høytidsspesialisten]

Synes ikke dette engangstilfellet (?) var all verden å ramle sammen for. Lurer du virkelig på om dere skal skilles etter to dagers heftige gnisninger?

Råd: Snakk med ham.

[Gjest kristense]

Hmm... vet ikke om jeg har noe råd til deg, men dette hørtes ut som en helt typisk situasjon. Bare at jeg pleier å høre det andre veien. At kona gjør ting på sin måte, og at mannen vasker opp og måker snø, og at kona er utslitt og beskylder mannen for ikke å ta noe ansvar...

Dette er vel noe dere må ta opp, og prøve å få endret, han må innse hva han gjør, og hva det gjør med deg. ellers blir det vanskelig å fortsette forholdet.

Akkurat som om han "viser seg" for barna sine. At han tror de må ha ting gjort på en viss måte for å trives sammen med dere, at alt skal gjøres slik de er vant til. Vil tippe det kanskje bunner i en slags redsel fra hans side om at barna heller vil være hos mor enn hos ham? Siden det kun skjer når de er på besøk?

Hvordan er det hjemme ellers? Deler dere på ansvaret, eller er det du som gjør ting på din måte hjemme?

Skru på telefonen iallfall, han engster kanskje livet av seg for at du skal ha kommet ut for en ulykke eller noe. La ham i det minste vite at du lever, og at dere må snakke sammen når han kommer hjem.

Synes synd på ungene oppi det hele, så måtte oppleve denne krangelen og din dramatiske sorti...

Takk for råd:O)

Dette er ingen enganstilfelle , men det skjer hver eneste gang enda vi har snakket om at nå må han la meg få ta min del.

I hjemmet vårt prøver han også å ta styringen men han klarer da å ikke bli uaskelig når jeg sier i fra. Han er ikke så sliten da. når han blir sliten blir han helt forandret. Jeg kjenner ikke igjen mannen.

Han er vant å ta ansvar ,men han forstår ikke at jeg klarer faktisk å gjøre det han gjør bare at jeg gjør det på en annen måte.

Barna var ute å lekte da dette skjedde så de hørte ingenting. Hadde de vært inn så hadde han faktisk klart å skjerpe seg litt. Han er flink å holde barna uttenfor. Han er flink på mange plan, men det er akkurat med enkelt ting han ikke klarer å styre seg med og da blir det helt for jævlig.

Har slått på telefon, starter dit når jeg har fått summet meg. Takk for konstruktivt svar snilen:O)

[snilen]

Takk for råd:O)

Dette er ingen enganstilfelle , men det skjer hver eneste gang enda vi har snakket om at nå må han la meg få ta min del.

I hjemmet vårt prøver han også å ta styringen men han klarer da å ikke bli uaskelig når jeg sier i fra. Han er ikke så sliten da. når han blir sliten blir han helt forandret. Jeg kjenner ikke igjen mannen.

Han er vant å ta ansvar ,men han forstår ikke at jeg klarer faktisk å gjøre det han gjør bare at jeg gjør det på en annen måte.

Barna var ute å lekte da dette skjedde så de hørte ingenting. Hadde de vært inn så hadde han faktisk klart å skjerpe seg litt. Han er flink å holde barna uttenfor. Han er flink på mange plan, men det er akkurat med enkelt ting han ikke klarer å styre seg med og da blir det helt for jævlig.

Har slått på telefon, starter dit når jeg har fått summet meg. Takk for konstruktivt svar snilen:O)

Håper dere finner ut av dette da. Men å ha en så kontrollerende mann synes jeg ikke du skal leve med resten av livet ditt. Innser han det selv, er han enig? Hvis det så kan det jo være du kan klare å få ham med på noe rådgivning.

Halvparten av et forhold er jo nettopp det å respektere hverandre, og godta hverandres forskjeller. Men man må også stole på hverandre, og gi og ta. I ditt tilfelle virker det som han er den som både gir og tar, og du må bare finne deg i det. Sånn kan du ikke ha det i lengden.

[Gjest trist og lei meg]

Håper dere finner ut av dette da. Men å ha en så kontrollerende mann synes jeg ikke du skal leve med resten av livet ditt. Innser han det selv, er han enig? Hvis det så kan det jo være du kan klare å få ham med på noe rådgivning.

Halvparten av et forhold er jo nettopp det å respektere hverandre, og godta hverandres forskjeller. Men man må også stole på hverandre, og gi og ta. I ditt tilfelle virker det som han er den som både gir og tar, og du må bare finne deg i det. Sånn kan du ikke ha det i lengden.

joda jeg får han med på rådgiving og vi skal dit på nyåret. Takk for svar snilen:O)

[snilen]

joda jeg får han med på rådgiving og vi skal dit på nyåret. Takk for svar snilen:O)

Så bra! Da får vi håpe dere får et godt nytt år!