min første kjærlighet-eks

[vårina]

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i 2,5 år, og vi har det veldig fint sammen. Jeg elsker han masse, og veit han elsker meg like mye. Han er omtenksom, åpen og snill, og behandler meg bra.

I begynnelsen av forholdet vårt, skjedde det en episode som egentlig utspant seg fra en misforståelse. Da kom typen min og eksen min i konflikt (gidder ikke gå mer inn på det). Typen min skjelte ut eksen min og ble veldig hissig. Eksen min ble det slutt med halvannet år før jeg ble sammen med han jeg er sammen med nå (jeg og eksen var sammen i 2 år).

Jeg tenker svært sjelden på eksen, og vi har ikke hatt noe kontakt siden den episoden. Typen min ønsker heller ikke at jeg skal ha det, og jeg har heller ikke følt behov for det. Han har ikke vært noe prolem før i dag..

Dvs han er ikke problem, men det er det dette handler om.. Ei venninne av meg hadde nemlig møtt på han, og da hadde han sagt at han ikke tenkte på det som skjedde lenger siden det var så lenge sida, men han syntes det var synd at vi ikke hilser på hverandre. Han hadde lurt på å gå innom jobben min (butikk) for å si hei og høre hvordan det stod til, men turde ikke.

Flere ganger i dag har jeg tenkt på han etter jeg prata med venninna mi. Jeg tenker at det hadde vært koselig om jeg møtte på han tilfeldigvis i byen, og veksla noen setninger, og jeg kjenner at han er ikke helt betydningsløs for meg nå heller..Jeg ser med glede tilbake på forholdet vårt.

Problemet er at jeg blir litt redd for at jeg har sånne tanker..Hva betyr det? Jeg har jo ikke følelser for han lenger, har jeg? Er det bare at den første kjærligheten (som tross alt varte fra jeg var 14-16 år) setter igjen spesielle spor som aldri forsvinner, eller har jeg ENDA ikke kommet over han? Blir så frustrert, for jeg elsker jo kjæresten min, og får derfor så utrolig dårlig samvittighet for at jeg tenker på han og tenker at det ville vært hyggelig å møtte på han og sagt hei, hvordan har du det...

[snilen]

Du, du kan slappe helt av. Dette har jeg også opplevd, og det er jeg sikker på jeg ikke er alene om.

Tenk på det på denne måten, han var jo ikke bare kjæresten din, dere var jo også bestevenner. Og om du tenker etter så er det vel kanskje det fine vennskapet du husker nå, de fine stundene sammen, de gode minnene. Tross alt var det jo en grunn til at det ble slutt, og dere er nok mye mer modne og har vokst hver til dere nå.

Men når du mistet eksen din som kjæreste, så mistet du jo også en venn. Og når man tenker tilbake på gode venner som man har mistet kontakten med, så blir man jo litt trist, og savner det man hadde. Kanskje savner man også litt den man var den gang, og lengter tilbake til dengang man var ung og bekymringsløs.

Det fine er jo at du elsker kjæresten din. Og jeg er sikker på han har mange kvaliteter som kjæreste og partner, som du savnet hos eks-kjæresten din. Slik er det iallfall for meg. Jeg ser på kjæresten min, og jeg vet han er mannen i mitt liv, alt jeg har ønsket meg.

Samtidig hender det jeg synes det er trist at jeg mistet min dengang beste venn da det ble slutt mellom meg og eksen, og det kan gjøre at det knyter seg litt i magen. Og så får jeg dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min på toppen av det hele...

Jeg vil tippe at om du møter eksen din, så vil du se at det kun er vennskapet og minnene deres som er igjen, og mest sannsynlig vil du innse at du ikke er forelsket i ham, og at det er kjæresten din du elsker.

Er jo ikke bare bare å bryte helt med et menneske du har delt og opplevd så mye med. Og sorgen ved å miste sin beste venn kan på mange måter sammenlignes med en sorg ved et dødsfall, bare at det forventes at du skal komme over eksen din og leve videre med en eneste gang.

Tenk litt på kjæresten din, på hvor god og kjekk og snill han er. Varmer det ikke litt ekstra i magen? Er det ikke han du vil dele resten av livet med, å være jenta til, og sove i armkroken til? Det er jo DET som betyr noe!

[vårina]

Du, du kan slappe helt av. Dette har jeg også opplevd, og det er jeg sikker på jeg ikke er alene om.

Tenk på det på denne måten, han var jo ikke bare kjæresten din, dere var jo også bestevenner. Og om du tenker etter så er det vel kanskje det fine vennskapet du husker nå, de fine stundene sammen, de gode minnene. Tross alt var det jo en grunn til at det ble slutt, og dere er nok mye mer modne og har vokst hver til dere nå.

Men når du mistet eksen din som kjæreste, så mistet du jo også en venn. Og når man tenker tilbake på gode venner som man har mistet kontakten med, så blir man jo litt trist, og savner det man hadde. Kanskje savner man også litt den man var den gang, og lengter tilbake til dengang man var ung og bekymringsløs.

Det fine er jo at du elsker kjæresten din. Og jeg er sikker på han har mange kvaliteter som kjæreste og partner, som du savnet hos eks-kjæresten din. Slik er det iallfall for meg. Jeg ser på kjæresten min, og jeg vet han er mannen i mitt liv, alt jeg har ønsket meg.

Samtidig hender det jeg synes det er trist at jeg mistet min dengang beste venn da det ble slutt mellom meg og eksen, og det kan gjøre at det knyter seg litt i magen. Og så får jeg dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min på toppen av det hele...

Jeg vil tippe at om du møter eksen din, så vil du se at det kun er vennskapet og minnene deres som er igjen, og mest sannsynlig vil du innse at du ikke er forelsket i ham, og at det er kjæresten din du elsker.

Er jo ikke bare bare å bryte helt med et menneske du har delt og opplevd så mye med. Og sorgen ved å miste sin beste venn kan på mange måter sammenlignes med en sorg ved et dødsfall, bare at det forventes at du skal komme over eksen din og leve videre med en eneste gang.

Tenk litt på kjæresten din, på hvor god og kjekk og snill han er. Varmer det ikke litt ekstra i magen? Er det ikke han du vil dele resten av livet med, å være jenta til, og sove i armkroken til? Det er jo DET som betyr noe!

Tusen takk for svar! Godt å høre at andre har det på samme måte:) Ja, jeg har en fantastisk kjæreste, og selvom jeg ikke er så gammel enda, så er jeg sikker på at det er han som er den rette for meg, og jeg vil så gjerne dele hele livet med han! Og jeg veit han føler det samme.

Er bare derfor jeg føler meg ekstra sleip siden jeg begynte å tenke litt på eksen igjen..Men du har nok rett, at det er vennskapet og minnene jeg tenker på. Også har det noe med at jeg var så veldig lei meg så lenge etter bruddet, og jeg trodde vel egentlig at han bare dreit i meg. Derfor føltes det vel godt og jeg ble glad for å høre at han faktisk ikke har glemt meg, og at han synes det er trist at han aldri ser meg.

Er vel egentlig bare heldig som har det så bra og har hatt både kjæreste og venner som er så snille og gode at jeg savner dem når jeg ikke har kontakt med dem lenger. Men det er jo noe som hører med til å bli voksen.

Jeg har avsluttet en epoke i livet mitt med han for lenge sida, men han vil nok aldri glemmes av meg likevel. Men, fremtiden hører meg og kjæresten min til! Og om noen år forhåpentligvis et par små

[Sukk-sukk]

Tusen takk for svar! Godt å høre at andre har det på samme måte:) Ja, jeg har en fantastisk kjæreste, og selvom jeg ikke er så gammel enda, så er jeg sikker på at det er han som er den rette for meg, og jeg vil så gjerne dele hele livet med han! Og jeg veit han føler det samme.

Er bare derfor jeg føler meg ekstra sleip siden jeg begynte å tenke litt på eksen igjen..Men du har nok rett, at det er vennskapet og minnene jeg tenker på. Også har det noe med at jeg var så veldig lei meg så lenge etter bruddet, og jeg trodde vel egentlig at han bare dreit i meg. Derfor føltes det vel godt og jeg ble glad for å høre at han faktisk ikke har glemt meg, og at han synes det er trist at han aldri ser meg.

Er vel egentlig bare heldig som har det så bra og har hatt både kjæreste og venner som er så snille og gode at jeg savner dem når jeg ikke har kontakt med dem lenger. Men det er jo noe som hører med til å bli voksen.

Jeg har avsluttet en epoke i livet mitt med han for lenge sida, men han vil nok aldri glemmes av meg likevel. Men, fremtiden hører meg og kjæresten min til! Og om noen år forhåpentligvis et par små

Jeg har det akkurat likedan.. Tenker på eksen min iblant, men vil ikke ha han tilbake, har bare lyst å slå av en prat med han.