Hva kan pårørende få vite?

[Ni_na M]

Hei!

Vil først takke for gode svar på spørsmål jeg tidligere har stilt i dette forum.

Nå har den psykotiske broren min blitt innlagt. Det er ikke stort familien har fått vite, men vi vet at det var snakk om at han skulle tvangsmedisineres. Dette har vi fått vite av han selv. Nå har han i stedet gjort en avtale,om at han skal få fri 6 timer om dagen mot å komme tilbake til avtalt tid.

Dette gir ingen mening til meg. Først er det snakk om tvangsmedisinering, og så får han likså godt denne avtalen??

Han blir ihvertfall ikke frisk av å ikke få medisin.

[Mimmy]

Det er veldig streng taushetsplikt i psykiatrien, så det dere kan få av informasjon, må broren din enten samtykke til at dere får, eller gi dere selv, dersom han er myndig, noe jeg antar han er. Kan du kanskje spørre broren din, om det er i orden at du blir med til psykiateren hans en gang, og får informasjon direkte på den måten? Og kan spørre psykiateren direkte om broren din?

Dette er, meg bekjent, den eneste måten dere kan få informasjon på.

[Gjest Saigon]

Jeg er veldig glad for at ikke pårørende kan få noen informasjon fra psykehuset om meg som er psyk. Det er tross alt den psyke sitt liv og ingen andre har noe med hvordan det går.

Dette med tvangsmedisinering er noe psykiatrien i dag helst vil unngå så de prøver å lage avtaler for å unngå tvangsmedisinering. Men noen ganger er det ikke til å unngå tvangsmedisinering og da gjør de det. Det er veldig strenge regler på dette med tvangsmedisinering. Og din bror kan klage til kontrollkommisjonen hvis de sier han skal tvangsmedisineres og ofte får folk som klager til denne kommisjonen medhold.....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når det er snakk om en voksen person over 16 år som er i stand til å uttrykke sin vilje, er det pasienten selv som bestemmer hvor mye de pårørende kan få vite.

Jeg synes ikke det trenger å være noe motsetningsforhold mellom det å bli tvangsmedisinert, og det å få utgang etter avtale.

[Gjest ung sykepleier]

Ser ikke helt hva som skurrer. Om han virkelig trenger medisin og nekter å ta det frivillig, så blir det gjerne gjort tvangsmedisinringsvedtak. Har har sikkert mulighet til å klage på dette. Selv om han ikke tar medisinen sin frivillig, kan det jo godt hende at personalet kan stole på at han ikke gjør seg selv eller andre noe om han får en sekstimers permisjon?

Forstår at det kan være vanskelig for pårørende å ikke få vite så mye. Man vil jo gjerne vite for å kunne være til hjelp. Men det ER pasienten selv som bestemmer. Pasienten mø først gi tillatelse til at informasjon blir gitt. Jeg trur nok også at det kanskje i noen tilfeller kan være lettere for pårørende å støtte pasienten når de veit en del om ham og hva som blir gjort med ham mens han er inne. MEN, hvis man ikke hadde taushetsplikta, hvor mye ville pasientene tørre å åpne seg? I hvilken grad ville de ta føle tillit til helsepersonellet?

[Ni_na M]

Det er veldig streng taushetsplikt i psykiatrien, så det dere kan få av informasjon, må broren din enten samtykke til at dere får, eller gi dere selv, dersom han er myndig, noe jeg antar han er. Kan du kanskje spørre broren din, om det er i orden at du blir med til psykiateren hans en gang, og får informasjon direkte på den måten? Og kan spørre psykiateren direkte om broren din?

Dette er, meg bekjent, den eneste måten dere kan få informasjon på.

Jeg skjønner godt at det er viktig med taushetsplikt, og at man skal verne pasienten. Samtidig er det også slik at pårørende har behov for å få snakket om situasjonen, og få vite om han blir f.eks utskrevet.

Kan ikke de pårørende iallefall være til hjelp for psykiateren med å komme med kunnskap om pasienten?

Nå har jeg nettopp snakket med broren min på tlf, og han tror han blir skrevet ut i morgen. Han mener at han alltid har kontrollen og at psykiaterne er så redde for han at de ikke tør å komme på jobb...

Hvorfor blir han ikke medisinert? Er det fordi han skal observeres først?

Husleiekontrakten hans går ut den.31.januar, og han er skyldig flere måneder med husleie. Han bryr seg ikke om at han blir kastet ut. "Jeg finner meg alltids et krypinn, ikke noe problem", sier han.

Kan han legges i belter og tvangsmediseres dersom han ikke aggressiv?

Dersom han blir skrevet ut nå uten at det blir gjort noe, skjønner jeg ingenting.

[frosken]

Jeg skjønner godt at det er viktig med taushetsplikt, og at man skal verne pasienten. Samtidig er det også slik at pårørende har behov for å få snakket om situasjonen, og få vite om han blir f.eks utskrevet.

Kan ikke de pårørende iallefall være til hjelp for psykiateren med å komme med kunnskap om pasienten?

Nå har jeg nettopp snakket med broren min på tlf, og han tror han blir skrevet ut i morgen. Han mener at han alltid har kontrollen og at psykiaterne er så redde for han at de ikke tør å komme på jobb...

Hvorfor blir han ikke medisinert? Er det fordi han skal observeres først?

Husleiekontrakten hans går ut den.31.januar, og han er skyldig flere måneder med husleie. Han bryr seg ikke om at han blir kastet ut. "Jeg finner meg alltids et krypinn, ikke noe problem", sier han.

Kan han legges i belter og tvangsmediseres dersom han ikke aggressiv?

Dersom han blir skrevet ut nå uten at det blir gjort noe, skjønner jeg ingenting.

Det at dere ikke har krav på å få vite så mye er ikke til hinder til at dere kan kontakte behandlende lege og be om et møte. Der kan dere legge frem deres syn på situasjonen og formidle både deres fortvilelse og undring over manglende behandling.

[Mimmy]

Jeg skjønner godt at det er viktig med taushetsplikt, og at man skal verne pasienten. Samtidig er det også slik at pårørende har behov for å få snakket om situasjonen, og få vite om han blir f.eks utskrevet.

Kan ikke de pårørende iallefall være til hjelp for psykiateren med å komme med kunnskap om pasienten?

Nå har jeg nettopp snakket med broren min på tlf, og han tror han blir skrevet ut i morgen. Han mener at han alltid har kontrollen og at psykiaterne er så redde for han at de ikke tør å komme på jobb...

Hvorfor blir han ikke medisinert? Er det fordi han skal observeres først?

Husleiekontrakten hans går ut den.31.januar, og han er skyldig flere måneder med husleie. Han bryr seg ikke om at han blir kastet ut. "Jeg finner meg alltids et krypinn, ikke noe problem", sier han.

Kan han legges i belter og tvangsmediseres dersom han ikke aggressiv?

Dersom han blir skrevet ut nå uten at det blir gjort noe, skjønner jeg ingenting.

Frosken har gitt et godt svar på dette, så egentlig har jeg ikke så mye å tilføye, det måtte være måten å gå frem på, å få til et møte sammen med broren din og behandlende lege/psykolog/psykiater. Dere kan godt få informasjon, men da må broren din samtykke i dette.

Jeg har selv hørt, at det er ikke uvanlig for psykiatrien å arrangere slike møter, både til beste for pasienten og de pårørende. For å få økt forståelse for problematikken. Selv så har jeg fått arrangert flere møter mellom min behandler og min ektefelle. Så det må jo være mulig for dere også, å få til et slikt møte. Dersom broren din samtykker til det.

Det kan også være til nytte for behandlingen av din bror, å få så mange opplysninger som mulig. Så dette kan jo du komme med til den enhet som behandler broren din, uavhengig av broren din. Blant annet dette med husleien, kan jo være nyttig for noen å vite, hva som kan gjøres med dette. Om ikke i psykiatrien som sådan, men det er jo viktig for broren din, å ha et sted å bo, når han ikke er innlagt.

[Ni_na M]

Det at dere ikke har krav på å få vite så mye er ikke til hinder til at dere kan kontakte behandlende lege og be om et møte. Der kan dere legge frem deres syn på situasjonen og formidle både deres fortvilelse og undring over manglende behandling.

Takk for informerende svar. Skal ringe til sykhuset i morgen. Det er dessverre slik at min bror bor på Østlandet, og vi pårørende i Nord-Norge, så et slikt møte dere snakker om blir litt vanskelig.

[frosken]

Takk for informerende svar. Skal ringe til sykhuset i morgen. Det er dessverre slik at min bror bor på Østlandet, og vi pårørende i Nord-Norge, så et slikt møte dere snakker om blir litt vanskelig.

Du kan kreve å få drøfte situasjonen over telefon. Nærmeste pårørende har rett til å få snakke med behandlende lege. Legen kan være tilbakeholdende med å gi informasjon dersom broren din ikke ønsker det, men er nødt til å høre på hva dere har å si.