Forlatt og fortvilt.

[fortviler.]

Jeg er en mann på 35 år som har 2 flotte unger sammen`s med en kvinne. Nå har forholdet gått over ende og hun er flyttet ut. Jeg er den som er rota til alt vondt og som ikke har tatt signaler i tidligere fase av samlivet, og havnet i et feilt spor. d.v.s og prioritert arbeid og slikt fremfor familien. Hun har "funnet" en ny en,(dette er i en tidlig fase). Jeg selv har fått et ny livs syn på ting etter at dette hendte og ønsker av hele mitt hjerte at vi skal finne sammen`s igjen og være som en familie skal være. Jeg elsker og savner henne av hele mitt HJERTE for hun er en enestående person. Hva skal jeg gjøre for og få henne tilbake?

[Gjest feminist]

Du har nok forspilt dine sjanser og oversett hennes signaler i altfor lang tid. Desverre så viser det seg at menn som lover bot og bedring fort faller tilbake til gamle synder når forholdet blir stabilt igjen.

Mitt tips: Dann en opplysningskampanje for menn som tror at kvinner finner seg i alt for å berge forholdet. La andre menn forstå at kvinner i dag står på egne ben, vi klarer å ta en selvstendig avgjørelse og vi finner oss ikke lenger i å bli undertrykt, sitte alene med ansvaret for hus og hjem og kun ha mannen som en sexpartner og sofadyr. Vi lever i 2003, du har fått åpnet dine øyne, desverre for sent. Hjelp andre menn til å se før det blir for sent.

[Gjest vær en god far]

Du får be om en samtale med henne, og fortelle henne at du ser hvor galt du har prioritert.

Deretter får du begynne å leve slik du mener er riktig, selv om det blir som deltidspappa og singel.

Det er jo enda viktigere for ditt forhold til barna nå.

Vær bevisst på hva du bruker tiden din til, og vær en god far.

Da vil du ihvertfall få det bedre med deg selv, få det bedre med barna dine, og kanskje senere få et godt samliv, enten med din fraseparerte kone, eller med en ny partner.

Hvis jeg var din fraseparerte kone, ville jeg uansett latt deg måtte bevise i måneder og kanskje år at du ønsket å prioritere annerledes før jeg hadde blitt sammen med deg igjen.

Fordi dere samarbeider om barna i tiden fremover, vil hun se om du mener det du sier.

Ikke mas, vis i oppførsel at du har endret deg. Prioriter samværet med barna foran alt annet, henter du barna sent pga jobben osv, vil hun ihvertfall se at du ikke prioriterer annerledes.

Du vil uansett kunne vinne et bedre forhold til dine barn.

[Gjest loppier]

Jeg tror nok også at en bør prioritere familie men i en del yrker er en kanskje nødt til å satse hardt på jobben også. Det er ikke alle som sitter like trygt i en jobb som for eks. lærere og sykepleiere. Hva for et yrke har du? Hva vil skje om du ikke satset hardt på jobben? Arbeidsledighet og lite penger?

Det er vel ikke akkuratt en ønskesituasjon for kvinner det heller.

[cecily]

Du har nok forspilt dine sjanser og oversett hennes signaler i altfor lang tid. Desverre så viser det seg at menn som lover bot og bedring fort faller tilbake til gamle synder når forholdet blir stabilt igjen.

Mitt tips: Dann en opplysningskampanje for menn som tror at kvinner finner seg i alt for å berge forholdet. La andre menn forstå at kvinner i dag står på egne ben, vi klarer å ta en selvstendig avgjørelse og vi finner oss ikke lenger i å bli undertrykt, sitte alene med ansvaret for hus og hjem og kun ha mannen som en sexpartner og sofadyr. Vi lever i 2003, du har fått åpnet dine øyne, desverre for sent. Hjelp andre menn til å se før det blir for sent.

vær så snill da, rødstrømpe. orker ikke slike kommentarer, blir bare for teit.

[Gjest feminist]

vær så snill da, rødstrømpe. orker ikke slike kommentarer, blir bare for teit.

Teit? Det er jo sannheten. Hvis du ikke tåler den så er det synd på deg.

[Gjest Undertrykkelsen begynner med penitreringen :)]

Du har nok forspilt dine sjanser og oversett hennes signaler i altfor lang tid. Desverre så viser det seg at menn som lover bot og bedring fort faller tilbake til gamle synder når forholdet blir stabilt igjen.

Mitt tips: Dann en opplysningskampanje for menn som tror at kvinner finner seg i alt for å berge forholdet. La andre menn forstå at kvinner i dag står på egne ben, vi klarer å ta en selvstendig avgjørelse og vi finner oss ikke lenger i å bli undertrykt, sitte alene med ansvaret for hus og hjem og kun ha mannen som en sexpartner og sofadyr. Vi lever i 2003, du har fått åpnet dine øyne, desverre for sent. Hjelp andre menn til å se før det blir for sent.

Kanskje like greit å advare kvinner fra å ha noe med menn å gjøre?

Denne innsenderens tidligere kjæreste er jo i ferd med å begå samme feil an gang til: hun begir seg inn i et forhold med en MANN... tenk det: en MANN?!

[cecily]

Teit? Det er jo sannheten. Hvis du ikke tåler den så er det synd på deg.

Du har en snever tankegang.

[sniper1365380612]

Teit? Det er jo sannheten. Hvis du ikke tåler den så er det synd på deg.

Det her blir jo en sånn Ottar-greie som "alle" sympatiserer med...Vi lever i 2003, men hvor bor du feminist?? Kom deg ut av skogen så kanskje du møter en MANN du også!

[Gjest feminist]

Du har en snever tankegang.

Hvorfor mener du jeg har en snever tankegang?

Jeg synes oppriktig synd på mange menn som ikke klarer å følge med kvinners utvikling. Mange lever som om likestilling er noe som ikke angår dem. Det er når barna kommer forholdene skjærer seg, fordi menn har en tendens til å prioritere jobb og andre ting framfor egne barn og familie.

Jeg tror helt oppriktig at menn trenger hjelp, det er altfor mange fortvilte, etterpåkloke menn som ser hva som kunne vært gjort annerledes før forholdet ryker. De har ofte heller ingen sjanse i barnefordelingssaker fordi de har valgt bort pappapersmisjon og det å være sammen med egne barn.

Kvinner står på egne ben i dag, og fler og fler velger singellivet fremfor å leve sammen med en mann som ikke gidder å løfte en finger i hjemmet. Er det da så galt at menn lærer menn hvordan de kan te seg for at et forhold skal vare? Vi kvinner har jo ikke klart å lære mennene våre hva som må til, det skjønner mange først etterpå, og da er det for sent.

[cecily]

Hvorfor mener du jeg har en snever tankegang?

Jeg synes oppriktig synd på mange menn som ikke klarer å følge med kvinners utvikling. Mange lever som om likestilling er noe som ikke angår dem. Det er når barna kommer forholdene skjærer seg, fordi menn har en tendens til å prioritere jobb og andre ting framfor egne barn og familie.

Jeg tror helt oppriktig at menn trenger hjelp, det er altfor mange fortvilte, etterpåkloke menn som ser hva som kunne vært gjort annerledes før forholdet ryker. De har ofte heller ingen sjanse i barnefordelingssaker fordi de har valgt bort pappapersmisjon og det å være sammen med egne barn.

Kvinner står på egne ben i dag, og fler og fler velger singellivet fremfor å leve sammen med en mann som ikke gidder å løfte en finger i hjemmet. Er det da så galt at menn lærer menn hvordan de kan te seg for at et forhold skal vare? Vi kvinner har jo ikke klart å lære mennene våre hva som må til, det skjønner mange først etterpå, og da er det for sent.

nja, njo, skjønner bedre hva du mente i innlegget ovenfor. Men det første innlegget kunne blitt ordlagt bedre. Ikke bare jeg som reagerte på innlegget ditt.

Ja, skjønner at noen menn kan ha problemer dersom de er vokst opp i et hjem preget av gamle kjønnsroller. Men slik du snakker, så er kvinnen den sterke, som endelig har fått sin rett, men som fortsatt må streve mot den forferdelige egoistiske og dumme mannen. Ikke legg så mye i kjønnsroller, det er det jeg er så lei av. Likestilling meg midt en viss plass. Latterlig hele greia. Alle individer får samme valg nå for tiden, så slutt med det tøyset om at kvinnen må støttes både her og der. Jeg er da for pokker av hunkjønn selv, og jeg liker ikke den nedsettende tanken og ideen om at jeg ikke klarer meg selv, men må ha likestillingsforbund og lignende organisasjoner i ryggen.

Beklager, du har ikke sagt alt dette her, men du kaller deg feminist, og jeg er bare drita lei feminisme og likestilling.

[Gjest du har ingenting å tape]

Fortell henne hva du føler og at du elsker henne.

[Gjest messys]

Snakker dere sammen? Er hun forelsket i den nye mannen? Vet hun hva du føler?

[Gjest feminist]

nja, njo, skjønner bedre hva du mente i innlegget ovenfor. Men det første innlegget kunne blitt ordlagt bedre. Ikke bare jeg som reagerte på innlegget ditt.

Ja, skjønner at noen menn kan ha problemer dersom de er vokst opp i et hjem preget av gamle kjønnsroller. Men slik du snakker, så er kvinnen den sterke, som endelig har fått sin rett, men som fortsatt må streve mot den forferdelige egoistiske og dumme mannen. Ikke legg så mye i kjønnsroller, det er det jeg er så lei av. Likestilling meg midt en viss plass. Latterlig hele greia. Alle individer får samme valg nå for tiden, så slutt med det tøyset om at kvinnen må støttes både her og der. Jeg er da for pokker av hunkjønn selv, og jeg liker ikke den nedsettende tanken og ideen om at jeg ikke klarer meg selv, men må ha likestillingsforbund og lignende organisasjoner i ryggen.

Beklager, du har ikke sagt alt dette her, men du kaller deg feminist, og jeg er bare drita lei feminisme og likestilling.

Jeg hadde en liten mistanke om at det var nicket mitt som provoserte deg mest. Også feminister kan elske og sympatisere med menn. Vi har da alle en far f.eks.? Men det er klart, siden jeg er kvinne står kvinnens sak meg nærmest.

[paez]

hei.

ville bare si at jeg føler med deg gjennom denne tunge tiden. Lykke til.

håper alt ordner seg for deg.

[Gjest feminist og stolt av det]

Jeg hadde en liten mistanke om at det var nicket mitt som provoserte deg mest. Også feminister kan elske og sympatisere med menn. Vi har da alle en far f.eks.? Men det er klart, siden jeg er kvinne står kvinnens sak meg nærmest.

Enig med deg feminist. Selv er jeg også feminist og stolt av det, men det er ikke alle som tåler dagens lys. Alt for mange reagerer med avsky mot sterke meninger og ord, men jeg synes det er flott at folk snakker fra levra. Må huske på at mange kvinner er livredde for å miste draget på mannfolkene hvis de viser sin styrke og selvstendighet. Vi blir jo bombandert fra media og reklame på at det viktigste en kvinne kan gjøre for å få seg en mann er å se bra ut og helst burde hun ikke ha for mektig jobb. Det er ikke for ingenting at høyutdannede kvinner kan ha problemer med å få menn. Synes ikke vi har kommet så langt jeg. Klart vi trenger organisasjoner som støtter de "svake" i samfunnet.

[cecily]

Enig med deg feminist. Selv er jeg også feminist og stolt av det, men det er ikke alle som tåler dagens lys. Alt for mange reagerer med avsky mot sterke meninger og ord, men jeg synes det er flott at folk snakker fra levra. Må huske på at mange kvinner er livredde for å miste draget på mannfolkene hvis de viser sin styrke og selvstendighet. Vi blir jo bombandert fra media og reklame på at det viktigste en kvinne kan gjøre for å få seg en mann er å se bra ut og helst burde hun ikke ha for mektig jobb. Det er ikke for ingenting at høyutdannede kvinner kan ha problemer med å få menn. Synes ikke vi har kommet så langt jeg. Klart vi trenger organisasjoner som støtter de "svake" i samfunnet.

Jeg synes det er en nedverdigende tanke.

[Gjest feminist og stolt av det]

Jeg synes det er en nedverdigende tanke.

Men dog sant. Ikke en hyggelig tanke nei, er enig i det, men dog sant.

[cecily]

Men dog sant. Ikke en hyggelig tanke nei, er enig i det, men dog sant.

Hva er sant? Du sier at kvinner er sterke, menn tåler ikke dette og vil prakke på oss gammeldagse kjønnsidealer. Hvordan kan du si at kvinner er sterke, men må ha en organisasjon som støtter de svake? Jeg klarer meg ganske bra selv, og vil ikke ha det på meg at jeg er mannsdominert og undertrykket. Synes dere feminister her kommer med selvmotsigelser.

[Gjest feminist og stolt av det]

Hva er sant? Du sier at kvinner er sterke, menn tåler ikke dette og vil prakke på oss gammeldagse kjønnsidealer. Hvordan kan du si at kvinner er sterke, men må ha en organisasjon som støtter de svake? Jeg klarer meg ganske bra selv, og vil ikke ha det på meg at jeg er mannsdominert og undertrykket. Synes dere feminister her kommer med selvmotsigelser.

Det finnes sterke og svake kvinner, vi kaver oss frem i samfunnet så godt vi kan. Det er lett å si at jeg er sterk og føler meg ikke noe undertrykt så lenge man har det bra med omgivelsene sine. Dersom man skulle f.eks. oppleve det motsatte ved f.eks. å skifte jobb eller bli utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering vil nok tonen få en annen lyd. Poenget er at så lenge man har hatt det bra så er det så lett å si at jeg og kvinner med meg ikke er undertrykte. Men man må være blind for å ikke se at kvinner og menn er ikke er likestilte i dag. Det er jo bare å se på all tv-reklamen. Alle tv-reklamer for damer går ut på utseende. Det finnes ikke like stor markedsføring for dette for menn selv om det har kommet litt på vei. Hvilke signaler gir dette til kvinner som vokser opp og til kvinner og menn generelt: jo at det viktigste for en kvinne er hvordan hun tar seg ut. Selvfølgelig er vi i dag selvtendige og må jobbe på lik linje som menn, men så lenge kjønnsrollene fortsatt er så gammeldagse er det ikke lett å få til fullstendig likestilling. Kvinner er mer eller mindre undertrykte i alle slags samfunn. Vi i Norge er nok heldigere enn andre land, men selv her er vi ikke fullstendig likestilte. Jeg skjønner ikke at dette er så vanskelig å se eller forstå. Det er jo ganske opplagt hvis man bare reflekterer litt over det man blir servert ute i verden både i det virkelige liv og tv-media.