Forlatt og fortvilt.

[cecily]

Det finnes sterke og svake kvinner, vi kaver oss frem i samfunnet så godt vi kan. Det er lett å si at jeg er sterk og føler meg ikke noe undertrykt så lenge man har det bra med omgivelsene sine. Dersom man skulle f.eks. oppleve det motsatte ved f.eks. å skifte jobb eller bli utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering vil nok tonen få en annen lyd. Poenget er at så lenge man har hatt det bra så er det så lett å si at jeg og kvinner med meg ikke er undertrykte. Men man må være blind for å ikke se at kvinner og menn er ikke er likestilte i dag. Det er jo bare å se på all tv-reklamen. Alle tv-reklamer for damer går ut på utseende. Det finnes ikke like stor markedsføring for dette for menn selv om det har kommet litt på vei. Hvilke signaler gir dette til kvinner som vokser opp og til kvinner og menn generelt: jo at det viktigste for en kvinne er hvordan hun tar seg ut. Selvfølgelig er vi i dag selvtendige og må jobbe på lik linje som menn, men så lenge kjønnsrollene fortsatt er så gammeldagse er det ikke lett å få til fullstendig likestilling. Kvinner er mer eller mindre undertrykte i alle slags samfunn. Vi i Norge er nok heldigere enn andre land, men selv her er vi ikke fullstendig likestilte. Jeg skjønner ikke at dette er så vanskelig å se eller forstå. Det er jo ganske opplagt hvis man bare reflekterer litt over det man blir servert ute i verden både i det virkelige liv og tv-media.

at undertrykkingen er fæl i enkelte andre land, skal jeg være helt enig i. Men i norge har vi i realiteten samme valgmuligheter. Likestilling er ikke det samme som å være identiske. Det er to kjønn, og vi er ikke like. Det finnes alltid grupper av mennesker som grafser til seg det de kan, og som ikke respekterer andres grenser på ulike områder. Og det gjelder begge kjønn. Når menn gjør noe slikt, er det mannssjåvinistiske svin, når en kvinne brøyter seg frem, er hun en sterk kvinne som ikke lar seg pelle på nesa av en gruppe menn. Og hva er det tøyset om å ha kjønnskvoteringer? Jeg blir direkte sint!

At kvinner har skjønnhetsidealer å leve opp til er også sant, men det har da gutta også. Det er for lett å si at vi har det verst. Reklamem er jo latterlig i seg selv, hvorfor la seg provosere og skrike opp? Og når det gjelder konemishandling og seksuell trakassering, så finnes det også kvinnelige overgripere.

Etter min mening blir det for lett å skylde på undertrykking. Vi er individer og må sørge for å vise oss frem og kreve det vi vil ha. Alle sammen.

[Gjest senne]

Det finnes sterke og svake kvinner, vi kaver oss frem i samfunnet så godt vi kan. Det er lett å si at jeg er sterk og føler meg ikke noe undertrykt så lenge man har det bra med omgivelsene sine. Dersom man skulle f.eks. oppleve det motsatte ved f.eks. å skifte jobb eller bli utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering vil nok tonen få en annen lyd. Poenget er at så lenge man har hatt det bra så er det så lett å si at jeg og kvinner med meg ikke er undertrykte. Men man må være blind for å ikke se at kvinner og menn er ikke er likestilte i dag. Det er jo bare å se på all tv-reklamen. Alle tv-reklamer for damer går ut på utseende. Det finnes ikke like stor markedsføring for dette for menn selv om det har kommet litt på vei. Hvilke signaler gir dette til kvinner som vokser opp og til kvinner og menn generelt: jo at det viktigste for en kvinne er hvordan hun tar seg ut. Selvfølgelig er vi i dag selvtendige og må jobbe på lik linje som menn, men så lenge kjønnsrollene fortsatt er så gammeldagse er det ikke lett å få til fullstendig likestilling. Kvinner er mer eller mindre undertrykte i alle slags samfunn. Vi i Norge er nok heldigere enn andre land, men selv her er vi ikke fullstendig likestilte. Jeg skjønner ikke at dette er så vanskelig å se eller forstå. Det er jo ganske opplagt hvis man bare reflekterer litt over det man blir servert ute i verden både i det virkelige liv og tv-media.

Er enig i det du skriver. Men er du så sikker på at dette er mennenes feil? Bør de ikke også som opptrer med halvnakne pene kropper her og der også ta skylden for det? Bak desse personene kan det også være kvinnelige sjefer.

[Gjest navnesøster]

at undertrykkingen er fæl i enkelte andre land, skal jeg være helt enig i. Men i norge har vi i realiteten samme valgmuligheter. Likestilling er ikke det samme som å være identiske. Det er to kjønn, og vi er ikke like. Det finnes alltid grupper av mennesker som grafser til seg det de kan, og som ikke respekterer andres grenser på ulike områder. Og det gjelder begge kjønn. Når menn gjør noe slikt, er det mannssjåvinistiske svin, når en kvinne brøyter seg frem, er hun en sterk kvinne som ikke lar seg pelle på nesa av en gruppe menn. Og hva er det tøyset om å ha kjønnskvoteringer? Jeg blir direkte sint!

At kvinner har skjønnhetsidealer å leve opp til er også sant, men det har da gutta også. Det er for lett å si at vi har det verst. Reklamem er jo latterlig i seg selv, hvorfor la seg provosere og skrike opp? Og når det gjelder konemishandling og seksuell trakassering, så finnes det også kvinnelige overgripere.

Etter min mening blir det for lett å skylde på undertrykking. Vi er individer og må sørge for å vise oss frem og kreve det vi vil ha. Alle sammen.

Jeg er enig med du!

Feminister har gjort en flott jobb og skal ha all ære for at vi er kommet hit vi er i dag.

Men noen ganger føler jeg at de svikter sitt eget kjønn ved å fremelske alle maskuline egenskaper og nedgradere det som er feminint!

Jeg opplever det av og til som om kvinner ikke er frigjorte før de har besteget en hver topp som det står en mann på. Og at kvinner som velger tradisjonelt skal ses ned på. For meg blir det helt feil at feminister kjemper for at vi kvinner skal overta de maskuline verdiene...

For meg er kvinnefrigjøring at kvinner får respekt for de valgene de gjør - de selvstendige valgene de gjør. Om det så er å være hjemmeværende husmor eller bli direktør i et internasjonalt selskap. Det er vel ikke hva man gjør, men at man trives med det, som er viktig??

Vi kvinner er ikke frigjorte før kvinner kan velge å være hjemmeværende, uten å bli sett ned på (og da av sine medsøstre, i første rekke...). Eller satse på karrieren med hjemmeværende mann, uten at hun blir baksnakket av den grunn.

Selv synes jeg at jeg er en frigjort kvinne. Jeg har høy utdannelse, men har likevel ikke valgt å gjøre karriere. I motsetning til min mann. Men det har vært MITT valg, tatt ut fra mine ønsker om hvordan jeg vil leve mitt liv.

For meg er det så enkelt som at vi er to som lever sammen, med like lange utdannelser. Han ønsker karriere, jeg synes det er viktig å ha tid til barn ved siden av jobben min. Så lenge vi begge to er lykkelige med våre valg, så er det ingen som skal komme her og fortelle meg at jeg ikke er frigjort, fordi vi har en "tradisjonell" kjønnsrollefordeling her i heimen!

En frigjort kvinne tar selvstendige valg etter egne ønsker - enten hun velger "tradisjonelt" eller "utradisjonelt". Det er et aspekt av feminismen og kvinnefrigjøringen som jeg savner, og som gjør at jeg ikke klarer å kalle meg selv feminist, slik feminister selv benevner seg.

Jeg savner virkelig at feminister også kjempet for å få økt aksept for tradsisjonelle feminine verdier som omsorg for andre, inkludert barn og familie. Mulig at dette også kjempes for, men jeg er redd budskapet drukner i ropet om "gi oss det mannen har!"....

mvh

[Gjest feminist og stolt av det]

at undertrykkingen er fæl i enkelte andre land, skal jeg være helt enig i. Men i norge har vi i realiteten samme valgmuligheter. Likestilling er ikke det samme som å være identiske. Det er to kjønn, og vi er ikke like. Det finnes alltid grupper av mennesker som grafser til seg det de kan, og som ikke respekterer andres grenser på ulike områder. Og det gjelder begge kjønn. Når menn gjør noe slikt, er det mannssjåvinistiske svin, når en kvinne brøyter seg frem, er hun en sterk kvinne som ikke lar seg pelle på nesa av en gruppe menn. Og hva er det tøyset om å ha kjønnskvoteringer? Jeg blir direkte sint!

At kvinner har skjønnhetsidealer å leve opp til er også sant, men det har da gutta også. Det er for lett å si at vi har det verst. Reklamem er jo latterlig i seg selv, hvorfor la seg provosere og skrike opp? Og når det gjelder konemishandling og seksuell trakassering, så finnes det også kvinnelige overgripere.

Etter min mening blir det for lett å skylde på undertrykking. Vi er individer og må sørge for å vise oss frem og kreve det vi vil ha. Alle sammen.

Det var faktisk ikke så lenge siden kvinner ikke hadde stemmerett og rett til utdanning. Jeg mener ikke at kvinner og menn skal bli like. Vi er to forskjellige kjønn, men det er ikke til å se bort i fra at vi blir oppdratt forskjellig. Jenter blir ennå oppdratt til å være snille og søte og gutter til å være tøffe og sterke. Dette gjenspeiles i lekene de leker med. Allerede fra fødselen av blir vi oppdratt til å fylle de tradisjonelle kjønnsrollene. Nå har jo også de forandret seg, men at man kan si at både menn og kvinner står fritt til å oppføre seg slik de vil uavhengig av kjønnsroller vil være naivt. Det sosiale presset er mektig. Vi har like rettigheter, men mulighetene vil jeg påstå ikke alltid er de samme. Det krever nesten mer av en kvinne for å kave seg frem yrkesmessig enn en mann. En kvinne møter flere hindre underveis i sin karriere dersom hun ønsker å arbeide på toppen. Det er jo bare å se rundt seg. Skjønner ikke at det er så vanskelig å se at kvinner og menn ennå ikke er likeverdige i dette landet. Det er nå ganske opplagt. Kjønnskvotering kan faktisk være nødvendig for i det hele tatt å få kvinner i toppstillinger fordi disse ofte bestettes av menn selv og gjerne noen de kjenner fra før av. Det er naivt å tro at vi er fullstendig likestilte selv i vårt land.

[Gjest feminist og stolt av det]

Er enig i det du skriver. Men er du så sikker på at dette er mennenes feil? Bør de ikke også som opptrer med halvnakne pene kropper her og der også ta skylden for det? Bak desse personene kan det også være kvinnelige sjefer.

Penger er ofte motivet eller uvitenhet fra kvinnene selv. Prostitusjon og stripping gjøres ofte kun for pengenes skyld. Det er mulig det står kvinnelige ledere bak disse som skal tjene på det, men dette har de lært av mennene eller så står det en mann bak.

[Gjest feminist og stolt av det]

Jeg er enig med du!

Feminister har gjort en flott jobb og skal ha all ære for at vi er kommet hit vi er i dag.

Men noen ganger føler jeg at de svikter sitt eget kjønn ved å fremelske alle maskuline egenskaper og nedgradere det som er feminint!

Jeg opplever det av og til som om kvinner ikke er frigjorte før de har besteget en hver topp som det står en mann på. Og at kvinner som velger tradisjonelt skal ses ned på. For meg blir det helt feil at feminister kjemper for at vi kvinner skal overta de maskuline verdiene...

For meg er kvinnefrigjøring at kvinner får respekt for de valgene de gjør - de selvstendige valgene de gjør. Om det så er å være hjemmeværende husmor eller bli direktør i et internasjonalt selskap. Det er vel ikke hva man gjør, men at man trives med det, som er viktig??

Vi kvinner er ikke frigjorte før kvinner kan velge å være hjemmeværende, uten å bli sett ned på (og da av sine medsøstre, i første rekke...). Eller satse på karrieren med hjemmeværende mann, uten at hun blir baksnakket av den grunn.

Selv synes jeg at jeg er en frigjort kvinne. Jeg har høy utdannelse, men har likevel ikke valgt å gjøre karriere. I motsetning til min mann. Men det har vært MITT valg, tatt ut fra mine ønsker om hvordan jeg vil leve mitt liv.

For meg er det så enkelt som at vi er to som lever sammen, med like lange utdannelser. Han ønsker karriere, jeg synes det er viktig å ha tid til barn ved siden av jobben min. Så lenge vi begge to er lykkelige med våre valg, så er det ingen som skal komme her og fortelle meg at jeg ikke er frigjort, fordi vi har en "tradisjonell" kjønnsrollefordeling her i heimen!

En frigjort kvinne tar selvstendige valg etter egne ønsker - enten hun velger "tradisjonelt" eller "utradisjonelt". Det er et aspekt av feminismen og kvinnefrigjøringen som jeg savner, og som gjør at jeg ikke klarer å kalle meg selv feminist, slik feminister selv benevner seg.

Jeg savner virkelig at feminister også kjempet for å få økt aksept for tradsisjonelle feminine verdier som omsorg for andre, inkludert barn og familie. Mulig at dette også kjempes for, men jeg er redd budskapet drukner i ropet om "gi oss det mannen har!"....

mvh

Helt enig med deg. Jeg mener at kvinner skal være stolte av våre feminine verdier. Desverre blir de ikke like prisgitt i samfunnet. En økonom med 3-4 års utdanning tjener mye grovere enn en førskolelærere eller lærerer. Selv synes jeg begge jobbene er viktige. Sykepleiere og hjepepleiere burde også få en lønn som står i forhold til det de gjør. Som jeg skrev tidligere mener jeg ikke at vi skal bli helt like, men at vi skal føle at vi har de samme mulighetene, og da mener jeg ikke bare formelt, men at vi også psykisk kan føle oss frie til å bli rørlegger eller snekker om vi vil det og at menn kan føle seg like frie til å bli sykepleiere eller hjelpepleiere uten å få kommentarere etter seg. Nå vet jeg at det finnes mange mannlige sykepleiere og hjelpepleiere, men det blir fortsatt sett på som kvinneyrker. For all del, vi kvinner skal fortsatt ta vare på vår femininitet og gå i høyhelte sko om vi vil det og sminke oss, men en ensidig fokusering på dette slik det er i dag hos mange tenåringer er ikke sunt. Om en velger å være hjemmeværende bør også det være greit så lenge det er et valg fra kvinnens side som hun ikke vil angre på senere. Nå er ikke jeg medlem av noe feministorganisasjon, men jeg vil likevel kalle meg feminist for jeg synes det er viktig å fortsette å kjempe for likestilling også for mannens skyld.

[Gjest Big Mac]

Du har nok forspilt dine sjanser og oversett hennes signaler i altfor lang tid. Desverre så viser det seg at menn som lover bot og bedring fort faller tilbake til gamle synder når forholdet blir stabilt igjen.

Mitt tips: Dann en opplysningskampanje for menn som tror at kvinner finner seg i alt for å berge forholdet. La andre menn forstå at kvinner i dag står på egne ben, vi klarer å ta en selvstendig avgjørelse og vi finner oss ikke lenger i å bli undertrykt, sitte alene med ansvaret for hus og hjem og kun ha mannen som en sexpartner og sofadyr. Vi lever i 2003, du har fått åpnet dine øyne, desverre for sent. Hjelp andre menn til å se før det blir for sent.

"Dann en opplysningskampanje for menn som tror at kvinner finner seg i alt for å berge forholdet."

Dette vet selvsagt alle menn allerede, det har vi visst siden 70-tallet.

Bedre forslag:

Ta for deg alle kvinnene der ute og lær de å kommunisere. La de forstå at det ikke er noe som heter "signaler". Vil du noe, så si det rett ut, ikke bare gi et hint og så håpe på at det skal oppfattes.

La det bli slutt på at all diskusjon rundt samlivsproblematikk alltid skal foregå på kvinnenes premisser.

[Gjest kvinne selv]

Det var faktisk ikke så lenge siden kvinner ikke hadde stemmerett og rett til utdanning. Jeg mener ikke at kvinner og menn skal bli like. Vi er to forskjellige kjønn, men det er ikke til å se bort i fra at vi blir oppdratt forskjellig. Jenter blir ennå oppdratt til å være snille og søte og gutter til å være tøffe og sterke. Dette gjenspeiles i lekene de leker med. Allerede fra fødselen av blir vi oppdratt til å fylle de tradisjonelle kjønnsrollene. Nå har jo også de forandret seg, men at man kan si at både menn og kvinner står fritt til å oppføre seg slik de vil uavhengig av kjønnsroller vil være naivt. Det sosiale presset er mektig. Vi har like rettigheter, men mulighetene vil jeg påstå ikke alltid er de samme. Det krever nesten mer av en kvinne for å kave seg frem yrkesmessig enn en mann. En kvinne møter flere hindre underveis i sin karriere dersom hun ønsker å arbeide på toppen. Det er jo bare å se rundt seg. Skjønner ikke at det er så vanskelig å se at kvinner og menn ennå ikke er likeverdige i dette landet. Det er nå ganske opplagt. Kjønnskvotering kan faktisk være nødvendig for i det hele tatt å få kvinner i toppstillinger fordi disse ofte bestettes av menn selv og gjerne noen de kjenner fra før av. Det er naivt å tro at vi er fullstendig likestilte selv i vårt land.

Selv synes jeg det er fint at det finnes noen tradisjonelle forskjeller. Synes det er fint også at gutter oppdra til å bli mannfolk med gutteleker og at jenter med jeneteleker men viktigst av alt er at gutter oppdras til å elske sine hustruer av hele sitt hjerte og omvent.

De verste problemene i dag er likegyldigheten og all utroskapen.