superegoist

[Gjest bitter]

Har akkurat fått sensur på en kjempestor eksamen, og man kan trygt si at det gikk på trynet. For første gang i mitt 25årige liv har jeg strøket, og selvfølgelig skjedde det på en av de viktigste eksamenene jeg kommer til å ha! Det som gjør det så utrolig vondt, er at jeg føler at min kjære har ødelagt denne eksamenen for meg. I hele høst har han vært usikker på forholdet vårt, noe som har gitt seg utslag i lite hyggelige kommentarer til meg, og at han har vært superegoistisk. Han har prioritert vekk familien (vi har ett barn), og jeg har vært alene utrolig mye. Både ansvaret for datteren vår og det psykiske presset har ført til at jeg nesten ikke har fått lest. Konsentrasjonen har vært på bånn, og den siste tiden før eksamen var vi helt på tampen av et brudd. Jeg orket ikke ta oppgjøret der og da, men litt etter eksamen satte jeg hardt mot hardt, og sa han måtte velge mellom familie eller ungkarslivet han har levd det siste halve året. Han sa han skulle forandre seg, og det har han gjordt (på mange områder, men langt fra alle). Nå jobber vi frem mot en normal hverdag, med en trygg base for familien vår. Dette så ut til å gå fint, helt til sensuren falt i går. Nå er jeg bare utrolig bitter. En ting er å stryke fordi man ikke kan nok, noe annet er å stryke fordi man er helt r...kjørt psykisk og fysisk fordi man ikke er elsket av den man selv elsker. Jeg har nesten ikke sovet eller spist i hele høst, bare grått og forsøkt å finne ut hvordan jeg og min datter skulle klare oss alene.

Jeg har forsøkt å snakke med mannen min om disse følelsene, men han blir bare sint. sier han er lei av at alt er hans feil. skjønner at han føler det sånn, men jeg tror kanskje bitterheten ville være mindre hvis han unnskyldte seg og tok del i min sorg. Nå er jeg redd for at min bitterhet skal ødelegge ytterligere for oss. Men jeg klarer ikke å slippe tanken på at resultatet av eksamenen hadde vært noe helt annet hvis jeg hadde opplved støtte og kjærlighet hjemme denne høsten.

[yes]

Her er det en ting som bør gjøres før jo heller....sette seg ned og prate sammen...

Husk og fokusere på de posetive sider hos din mann også - fortell han hva du liker ved han. Problemer/utfordringer i et parforhold har skjelden eller aldri skyld bare hos den ene part....prøv også og tenke om du kunne/kan gjort noe anneledes.

Snakk sammen. Vær åpen og ærlig.

Lykke til, og God Jul.

[Gjest bitter (men det går vel over??)]

Her er det en ting som bør gjøres før jo heller....sette seg ned og prate sammen...

Husk og fokusere på de posetive sider hos din mann også - fortell han hva du liker ved han. Problemer/utfordringer i et parforhold har skjelden eller aldri skyld bare hos den ene part....prøv også og tenke om du kunne/kan gjort noe anneledes.

Snakk sammen. Vær åpen og ærlig.

Lykke til, og God Jul.

Jeg er klar over at denne saken selvsagt har to sider, og at jeg ikke alltid har vært en engel å leve med i eksamensperioder og ellers også for den saks skyld. Men dette siste halvåret har jeg virkelig gjordt alt for å få ting til å henge sammen. Har innsett hva jeg var i ferd med å miste, og lenge tenkte jeg at alt ble bra bare han ville ha meg igjen. men nå vet jeg ikke.....

Mannen min sier også selv at jeg skal ha ros for at jeg har jobbet så hardt. Akkurat nå ser jeg ikke så klart, for skuffelsen er for stor. Håper vi kan ta fatt i problemene sammen, eventuelt søke proffesjonell hjelp. Tror i all fall jeg må forsøke å legge dette til side nå i julen, slik at vi kan ha en positiv opplevelse av julen sammen.

God jul til alle dere på DOLs sider.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei bitter!

Jeg forstår at du er bitter og lei deg og nedkjørt.

Det er bra du deler dette bort med noen.

Du vet, delt sorg er halvert sorg og delt glede er dobbelt glede. Det er vel en forenkling av noe veldig vanskelig, men samtidig noe som ofte gjelder, spesielt for mange jenter.

Lærdommen fra dine erfaringer i denne siste tiden vil jeg tro må ligge i at selv ikke den sterkeste og dyktigste klarer å få til alt en vil samtidig. Du har stått på til det ytterste og satt deg mål. Men fravær og savn av å bli elsket og tatt vare på er så grunnleggende, og har slått deg ut. Jeg håper du nå ikke vil fortsette å klandre deg selv eller andre, men roe ned og være snill med deg selv.

Det virker som om du har god innsikt i det du har vært gjennom, og har blitt utsatt for. Jeg tror det kan forebygge at bitterheten skal ødelegge mer for deg.

[Gjest Ostepop]

Hei bitter!

Jeg forstår at du er bitter og lei deg og nedkjørt.

Det er bra du deler dette bort med noen.

Du vet, delt sorg er halvert sorg og delt glede er dobbelt glede. Det er vel en forenkling av noe veldig vanskelig, men samtidig noe som ofte gjelder, spesielt for mange jenter.

Lærdommen fra dine erfaringer i denne siste tiden vil jeg tro må ligge i at selv ikke den sterkeste og dyktigste klarer å få til alt en vil samtidig. Du har stått på til det ytterste og satt deg mål. Men fravær og savn av å bli elsket og tatt vare på er så grunnleggende, og har slått deg ut. Jeg håper du nå ikke vil fortsette å klandre deg selv eller andre, men roe ned og være snill med deg selv.

Det virker som om du har god innsikt i det du har vært gjennom, og har blitt utsatt for. Jeg tror det kan forebygge at bitterheten skal ødelegge mer for deg.

Takk til Solveig. Utrolig godt at noen bryr seg om mine problemer, slev om det er ukjente og via en datamaskin.

Jeg skal forsøke å kose meg med familien og jula, og så får vi tro ting blir bedre etterhvert.