Funnet ei jente med to barn

[gutt_kr_sand]

Hei.

Jeg har akkurat funnet ei jente som har to barn. Jeg kom nylig ut av et forhold som ikke fungerte i det hele tatt og falt pladask for hun nye. Begge føler at vi er de rette og vi har det fantastisk i sammen. Vi vet det kommer til å bli oss, men da jeg fortalte det til mine foreldre ble ikke nyheten mottatt med åpne armer. Selvsagt forstår jeg at de er skeptisk til dette forholdet. Både meg og jenta har bestemt oss for å la det gå lang tid før vi møter hverandres familie. Dette fordi vi ønsker å gjøre alt riktig i forhold til barn og øvrig familie. Etter å ha sett reaksjonen fra mine foreldre har jeg ikke begynt å tvile, men synes de reagerer litt urettferdig når de nærmest ler av meg og sier dette ikke kommer til å vare. Min mor ble helt fortvilet og sa hun ikke tålte mer motgang og beskylte meg for å bare skape problemer. Jeg vet dette er den rette, men må få aksept av familien min for det også. Hvordan skal jeg få det?

Det er også viktig for meg at vi går riktig frem i forhold til barna. Finnes det noen opplysninger eller personer man kan henvende seg til for å få tips til hvordan dette kan løses mest mulig smidig?

[Gjest et godt tips]

Ta kontakt med Haakon og Mette Marit. Kan hende de har noen gode råd å komme med?

[Gjest LucySky]

Jaja, det er åpenbart at mora di har et problem. Ikke at jeg ikke kan solidarisere meg, jeg e rmor til voksne unger sjøl.

MEN jeg giftet meg også en gang i tida med en mann med to barn, og min mor stønnet. Ja, for de forutser problemer. Og det kommer du til å få, men ikke verre enn folk flest.

Noe med mora di sin reaksjon, og litt måten du skriver på, får meg til å tenke at du er nokså ung. Det er vel derfor mora di reagerer som hun gjør. men at du er ung, er en fin ting for barna du skal leve sammen med. Jeg syns du tar mye ansvar, i og med at du lurer på hvordan du/dere skal gå fram uten å såre noen mer enn nødvendig og slik at barna kommer bra ut av det.

Prøv å være saklig, og "voksen". Si at du er klar over snublesteinene i veien foran deg, og at du er i ferd med å rulle opp ermene og gjøre en jobb. Si til mora di (rolig!) at hun ikke skal se på valget ditt som SITT problem. Om h7u7n gruer seg til barnevakter for fremmed ebarn, så si at det ikke blir tilfellet før hun ber om det sjøl, og det kan gjerne bli lenge til.

Stol på at du og dama elsker hverandre, og at det er dte beste som kan hende barna. Vær åpen, pust med magen og ikke vær redd for BÅDE å kose med og kjefte ut ungene når du syns det trengs.

God framtid!

[gutt_kr_sand]

Jaja, det er åpenbart at mora di har et problem. Ikke at jeg ikke kan solidarisere meg, jeg e rmor til voksne unger sjøl.

MEN jeg giftet meg også en gang i tida med en mann med to barn, og min mor stønnet. Ja, for de forutser problemer. Og det kommer du til å få, men ikke verre enn folk flest.

Noe med mora di sin reaksjon, og litt måten du skriver på, får meg til å tenke at du er nokså ung. Det er vel derfor mora di reagerer som hun gjør. men at du er ung, er en fin ting for barna du skal leve sammen med. Jeg syns du tar mye ansvar, i og med at du lurer på hvordan du/dere skal gå fram uten å såre noen mer enn nødvendig og slik at barna kommer bra ut av det.

Prøv å være saklig, og "voksen". Si at du er klar over snublesteinene i veien foran deg, og at du er i ferd med å rulle opp ermene og gjøre en jobb. Si til mora di (rolig!) at hun ikke skal se på valget ditt som SITT problem. Om h7u7n gruer seg til barnevakter for fremmed ebarn, så si at det ikke blir tilfellet før hun ber om det sjøl, og det kan gjerne bli lenge til.

Stol på at du og dama elsker hverandre, og at det er dte beste som kan hende barna. Vær åpen, pust med magen og ikke vær redd for BÅDE å kose med og kjefte ut ungene når du syns det trengs.

God framtid!

Takk for svaret! Det var mange gode råd der og du roet meg litt ned. Du har rett i at jeg er ung.. 26 år, men føler jeg kan ta ansvaret som følger med. Jeg vil selvsagt bruke lang tid på denne prosessen.

Godt nyttår !

[fortviler.]

Har jeg vært i dine sko ville jeg ha holdt meg langt, langt borte fra henne. Du skal tenke godt engang til før du innleder et forhold med noen som DU ikke har unger med. Hun kan være verden skjønneste dama du har møtt, men DU vil få store problemer innen kort tid. Tru mine ord.

[Gjest alternativer]

Du bør i alle fall sette deg mest mulig inn i barnas far og hans familie, for de menneskene kommer du til å få mye med å gjøre. Du er helt nødt til å komme godt ut av det med dem, ellers blir det ikke noe trivelig for noen.

Så må du tenke gjennom hennes familie og deres behov. Vær klar over at de kan ha vanskelig for å omstille seg til deg etter den forrige. Kanskje går det smertefritt, kanskje trenger de mange år på å venne seg til deg. I en familie med barn gifter man seg ikke bare med en dame, man gifter seg til barnas onkler, besteforeldre osv også!

Alle disse tingene til sammen gjør at forholdet kan få en mye tråere start enn et forhold med blanke ark ville fått. Det er vel dette din mor tenker på.

[Anki]

Ta kontakt med Haakon og Mette Marit. Kan hende de har noen gode råd å komme med?

og ellers går det greit med deg? *himle*

[Anki]

Jeg vil egentlig bare ønske deg lykke til, jeg.

Da jeg traff han som nå er mannen min var sønnen min fra et tidligere forhold 5 år, og det funker kjempebra. Ingen av oss stressa med noenting. Sønnen min var med i bildet hele veien, uten at mannen min og jeg fortalte at vi var kjærester. Å la barna treffe kjæresten til mora tror jeg ikke er noen krise, det kommer mer an på måten man presenterer den andre på, tror jeg.

Som med alle andre par som har barn, enten det nå er fellesbarn eller fra tidligere forhold, så er det klart at forhold må jobbes med, og at livet ikke er en dans på roser, men det blir veldig opp til dere selv.

Om det er dette dere ønsker, så go for it!

[dette var nå min mening]

Har jeg vært i dine sko ville jeg ha holdt meg langt, langt borte fra henne. Du skal tenke godt engang til før du innleder et forhold med noen som DU ikke har unger med. Hun kan være verden skjønneste dama du har møtt, men DU vil få store problemer innen kort tid. Tru mine ord.

Håper ikke din negative opplevelse med å treffe en med barn fra før setter standarden for hvem en bør involvere seg med eller ei.... heller ikke for deg.....

Det er nok av eksempler på at dette kan gå helt strålende bare man er åpen med hva som skjer - og er villig til å ta tiden til hjelp.

Det hjelper en godt på veien dersom familien på begge sider prøver å være vennlig og positivt innstilt. Dette gjelder GENERELT for alle som har truffet en hjertenskjær og vil presentere denne for familen sin....Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg!

Moren til denne gutten som har truffet en dame som har to barn bør i alle fall tenke over oppførselen sin videre. Det kommer ikke noe godt ut av å le av sønnens valg... Hun får holde negative meninger for seg selv - kan hende dette er en grepa dame som hun blir veldig glad i ---- bare hun gidder å forsøke.

[Junflower66]

og ellers går det greit med deg? *himle*

Jeg var alene med mine to barn da jeg traff min samboer, han hadde også 2 fra før, det er en lang prosess , og det er viktig med tillit mellom alle parter. Kanskje jeg har vært veldig heldig, men vi har vært samboere over et år , og ungene kommer overens bedre og bedre, mine to bor hos oss, men samboerens barn er hos oss annenhver helg.Er kjærligheten sterk nok , er det utrolig hva man klarer Lykke til!!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det finnes mye info og lesestoff om hva det innebærer å bli kjæreste med en som har barn fra før. Det er lurt av deg å lete etter slik info, for utfordringene står i kø. Og jo mer dere snakker om og diskuterer på forhånd, jo lettere får dere det når dere evt. flytter sammen.

Her på DOL under Fakta kan du lese noen artikler om stefamilier. Du kan også lete selv på internett, eller gå på biblioteket.

Jeg har skrevet en bok som handler mye gjengiftefamilier eller stefamiler som jeg kaller det. Den heter "Tenn gnisten i Samlivet". Kan kjøpes i bokhandelen eller av meg.

Jeg forstår at du reagerer på din mors kontante skepsis over ditt nye forhold. Det kan være mange grunner til det, som kanskje ikke har noe med deg å gjøre, men med hennes egne følelser og tanker.

Vent med å involvere familiene i forholdet. Se forholdet litt an. Bruk god tid nå på å bli ordentlig kjent med hverandre. Forelskelsen er kanskje nok for dere foreløpig. Men det gjelder å få tak i hvem dere begge er og hva dere tenker og mener om kjærligheten og livet. For hverdagen er nokså usminket og den kommer fortere enn du aner. Snakk mye sammen og ta opp temaer du finner i artikkelen her på DOL, fakta.

Så får dere introdusere hverandre til familiene etter hvert. Svigerforeldre trenger også tid til å fordøye nye kjærester.

[serendipity]

Har jeg vært i dine sko ville jeg ha holdt meg langt, langt borte fra henne. Du skal tenke godt engang til før du innleder et forhold med noen som DU ikke har unger med. Hun kan være verden skjønneste dama du har møtt, men DU vil få store problemer innen kort tid. Tru mine ord.

DUST!!!