Kontroll

[Gjest utafor for tiden]

Jeg møtte for ca. 3 mnd siden en gutt. Vi innledet et forhold, som har vært tett siden den gang. Han utmerket seg for meg som en beskjeden og snill gutt, og virket ordentlig på alle måter, og jeg var henrykt...

De siste 2 mnd har han endret seg gradvis, synes jeg. Han virker som han vil kontrollere og kommentere på alt. Som hva jeg har på meg, hvordan jeg skal være på håret, om jeg trener eller ikke, røyker eller ikke osv. Det virker hele tiden som om han vil "forbedre" meg som person. Altså bli som han, som er det perfekte i hans egne øyne.

Jeg har i løpet av disse 2 mnd kjent at jeg har mistet mye av meg selv, og ofte følt meg ulykkelig. Har ikke lenger humoren min tilgjengelig, for den var det også noe feil med ifg. han.

Dette ( i komb. med andre ting som arbeidspress o.l.) gjorde at jeg natt til 3.juledag brøt sammen, og havnet på sykehus etter å ha tatt 30 paracetamol. Dette gikk heldigvis bra,men problemet er oppførselen hans i ettertid. Han framstiller seg som offeret oppi dette, og virker kald og fjern. Viser lite varme og støtte. Noe jeg selv synes at jeg trenger nå.

Det han også har gjort etter sammenbruddet mitt er å forlange at jeg skal slutte å røyke etter å ha røkt i 10 år. Jeg synes dette virker som et urimelig krav når jeg har så mye annet å bruke krefter på. Jeg har selv gitt uttrykk for at jeg har lyst til å slutte når jeg føler at tiden er der, men jeg føler ikke at det er akkurat nå.

Det som jeg reagerte på ved han fra før denne episoden, som kontrollbehov og til dels aggresjon/kulde, har blitt enda mer framtredende etter at jeg viste svakhet...og på en måte påførte han en ripe i lakken.

Jeg skjønner at dette er vanskelig for han også, men...

Er takknemlig for synspunkter

[Åsemor]

Vi kan vel ikke si så mye annet enn at det beste er å bli kvitt fyren...

[naiv]

Du bør ta dine egne observasjoner og intuisjoner alvorlig.

Denne personen ville jeg ha skygget unna.

[Gjest jfgh]

Klassisk Han har ikke tatt deg med på handletur i bogstadveien og da? Eller trener deg i hvordan du skal være når du er på besøk hos hans venner og familie?

Han kan du bare glemme å snakke til fornuft, men det _kan_ hende at han _kan_ bli bedre hvis du lærer deg å sette litt grenser og legger opp en strategi. Eller han kan bli verre, hvis han er en av the bad guys. Eller du kan selvfølgelig prøve å kutte han ut, og hvis du har veldig lyst til å gjøre det, så anbefaler jeg deg det.

[Gjest utafor for tiden]

Du bør ta dine egne observasjoner og intuisjoner alvorlig.

Denne personen ville jeg ha skygget unna.

Ja, jeg har en dårlig følelse etter hvert.

Vi skulle f.eks. møtes i kveld, og hadde avtalt dette. I siste minutt så ringer han og sier at han må være for seg selv og tenke på det som hendte. Om han klarer å tilgi meg osv.

[Gjest utafor for tiden]

Klassisk Han har ikke tatt deg med på handletur i bogstadveien og da? Eller trener deg i hvordan du skal være når du er på besøk hos hans venner og familie?

Han kan du bare glemme å snakke til fornuft, men det _kan_ hende at han _kan_ bli bedre hvis du lærer deg å sette litt grenser og legger opp en strategi. Eller han kan bli verre, hvis han er en av the bad guys. Eller du kan selvfølgelig prøve å kutte han ut, og hvis du har veldig lyst til å gjøre det, så anbefaler jeg deg det.

Så du mener at dette er klassisk? Jeg kan ikke si at jeg noengang har erfart noe lignende.

Rart at du nevner familien hans. Vi tilbringer mye tid hos dem, i motsetning det som har med min familie å gjøre. Det samme gjelder venner. Hans venner er viktige, men ikke mine. For dem er det noe i veien med, alle sammen.

Hans familie er av det perfekte slaget...synes han. Alt er på strek, og man finner ikke en tydelig uoverenstemmelse noe sted. Moren styrer hele familien, så vidt jeg kan se, og er utrolig dominerende.

[Gjest jfgh]

Så du mener at dette er klassisk? Jeg kan ikke si at jeg noengang har erfart noe lignende.

Rart at du nevner familien hans. Vi tilbringer mye tid hos dem, i motsetning det som har med min familie å gjøre. Det samme gjelder venner. Hans venner er viktige, men ikke mine. For dem er det noe i veien med, alle sammen.

Hans familie er av det perfekte slaget...synes han. Alt er på strek, og man finner ikke en tydelig uoverenstemmelse noe sted. Moren styrer hele familien, så vidt jeg kan se, og er utrolig dominerende.

Jada, fremdeles like klassisk (selv om du ikke har opplevd en slik fyr før. Det finnes MANGE av dem, og historiene er svært like

Faren er kanskje litt fraværende og da eller? Gjør lite utav seg?

Bare pass på og ikke bli for smigret hvis du blir veldig inkludert; det varer bare så lenge han vil det, og slike familier er ofte svært til å fryse ut hvis de plutselig har bestemt seg for å ikke inkludere lenger.

Hva som skjer sånn freudsk sett: Han prøver å "omskrive barndommen" med å få kontroll over "moren" sin (deg). Hva kan du gjøre med det? 1. Kom deg vekk, eller 2. Les bøker om emnet og lær deg strategier for å takle det hele.

Stå på dine egne bein, ikke la deg lulles inn i HANS liv. Lev ditt eget. Vær obs på at du fort kan miste deg selv.

Vær oppmerksom på at hvis du lærer deg div strategier (fordi du bestemmer deg for å være i forholdet), så er det mulig at han plutselig blir VELDIG snill og "kuet". Så kan han plutselig prøve mange andre metoder å få makt over deg på. Og alt kommer til å være "din skyld", helt til han føler for å være snill igjen. Familien hans kommer til å tro han, uansett hva han gjør.

Ellers; les om misogyni.

[Gjest jfgh]

Ja, jeg har en dårlig følelse etter hvert.

Vi skulle f.eks. møtes i kveld, og hadde avtalt dette. I siste minutt så ringer han og sier at han må være for seg selv og tenke på det som hendte. Om han klarer å tilgi meg osv.

jaja, vri på det skal vel han ja. Han kan gjerne tilgi deg for det han har gjort osv

Poenget er at om HVIS du blir i forholdet...OG du takler det bra og holder deg sterk (og det er så godt som nesten umulig med slike) og ikke blir så alt for svak av det vanvittig fine du sikkert kommer til å oppleve sammen med han, så kommer du til å gå lei! Fordi du kommer til å irritere deg grønn av alle barnslighetene hans og det faktum at uansett hva du prøver å argumentere med og forklare, så GÅR DET IKKE.

[Gjest jfgh]

Vet du at jeg (midt oppi at jeg føler med deg selvfølgelig) bare sitter og rister på hodet og ler... Du tror ikke det er eksen min du har rotet deg borti nå? Det er så utrolig likt

[Gjest utafor for tiden]

Jada, fremdeles like klassisk (selv om du ikke har opplevd en slik fyr før. Det finnes MANGE av dem, og historiene er svært like

Faren er kanskje litt fraværende og da eller? Gjør lite utav seg?

Bare pass på og ikke bli for smigret hvis du blir veldig inkludert; det varer bare så lenge han vil det, og slike familier er ofte svært til å fryse ut hvis de plutselig har bestemt seg for å ikke inkludere lenger.

Hva som skjer sånn freudsk sett: Han prøver å "omskrive barndommen" med å få kontroll over "moren" sin (deg). Hva kan du gjøre med det? 1. Kom deg vekk, eller 2. Les bøker om emnet og lær deg strategier for å takle det hele.

Stå på dine egne bein, ikke la deg lulles inn i HANS liv. Lev ditt eget. Vær obs på at du fort kan miste deg selv.

Vær oppmerksom på at hvis du lærer deg div strategier (fordi du bestemmer deg for å være i forholdet), så er det mulig at han plutselig blir VELDIG snill og "kuet". Så kan han plutselig prøve mange andre metoder å få makt over deg på. Og alt kommer til å være "din skyld", helt til han føler for å være snill igjen. Familien hans kommer til å tro han, uansett hva han gjør.

Ellers; les om misogyni.

Takk for flotte svar Det er merkelig å lese svarene dine, for det er faktisk nesten som å lese mine egne tanker.

Misoginy kjenner jeg til. Jeg har lest Susan Forwards bok om "menn som hater kvinner" osv. Enda så er det vanskelig å se at det kan være dette man har rundt seg selv om tegnene blir tydelige.

Han klarer alltid å gi inntrykk av at han kun gir meg "gode råd", for at jeg skal få et bedre liv. Mr. Higgins and Liza Doolittle Men jeg merker at det er over grensen for dette, og at det ligner mer på styring og kontrollbehov.

Synes du at jeg bør nevne dette med moren for ham?

Jeg har time hos psykolog snart for å rydde opp i det som skjedde. Han lurte på om han kunne få være med på den første timen!

Det hender også at han sjekker telefonen min for innkomne anrop, og har til og med lest og slettet meldinger som jeg selv ikke har fått sett. For etterpå å spørre meg om hvem medlingen var fra..

Jeg vet at kvinner som lever i slike forhold i årevis blir skadet og utslitte, og jeg er noe forundret over hvor fort jeg reagerte.

Nei, det er sikkert ikke eksen din :=)

[lurenavn]

hvis det er slik at han nærmest alltid kommenterer i negativ retning deg hver gang du gjøre en feil, eller viser svakheter. Så er dette en dominsansteknikk.

[lurenavn]

Takk for flotte svar Det er merkelig å lese svarene dine, for det er faktisk nesten som å lese mine egne tanker.

Misoginy kjenner jeg til. Jeg har lest Susan Forwards bok om "menn som hater kvinner" osv. Enda så er det vanskelig å se at det kan være dette man har rundt seg selv om tegnene blir tydelige.

Han klarer alltid å gi inntrykk av at han kun gir meg "gode råd", for at jeg skal få et bedre liv. Mr. Higgins and Liza Doolittle Men jeg merker at det er over grensen for dette, og at det ligner mer på styring og kontrollbehov.

Synes du at jeg bør nevne dette med moren for ham?

Jeg har time hos psykolog snart for å rydde opp i det som skjedde. Han lurte på om han kunne få være med på den første timen!

Det hender også at han sjekker telefonen min for innkomne anrop, og har til og med lest og slettet meldinger som jeg selv ikke har fått sett. For etterpå å spørre meg om hvem medlingen var fra..

Jeg vet at kvinner som lever i slike forhold i årevis blir skadet og utslitte, og jeg er noe forundret over hvor fort jeg reagerte.

Nei, det er sikkert ikke eksen din :=)

..dette var flere opplysninger.

Din time hos psykolog er DIN og ikke hans. Dette ser tydelig ut som et kontrollbehov. Kom deg unna !!

[mrxx]

Dette er vel ikke noe å lure på? Når du etter så kort tid opplever dette fra han så skal jeg love deg at dette blir ikke noe bedre med tiden.

Valget bør være enkelt og greit, hvis du ikke skal ødelegge deg selv. Kutt rett og slett mannen ut. Han er ikke god og jo lenger forholdet varer jo større er sjangsen for at du kommer deg inn i ett nett du har vanskeligheter med å komme deg ut av.

Ser ikke bort fra du får problemer med komme deg ut forholdet heller.

Kutt dette ut NÅ.

[Gjest utafor for tiden]

Dette er vel ikke noe å lure på? Når du etter så kort tid opplever dette fra han så skal jeg love deg at dette blir ikke noe bedre med tiden.

Valget bør være enkelt og greit, hvis du ikke skal ødelegge deg selv. Kutt rett og slett mannen ut. Han er ikke god og jo lenger forholdet varer jo større er sjangsen for at du kommer deg inn i ett nett du har vanskeligheter med å komme deg ut av.

Ser ikke bort fra du får problemer med komme deg ut forholdet heller.

Kutt dette ut NÅ.

Takk for klart og tydelig svar

Dette med kort tid, er det som har forundret meg også. Jeg har lenge følt at han har kommet mye lenger i forholdet enn meg. Jeg har følt det som vi var i den første forelskelsesfasen, bli-kjentfasen...mens han etter at han ble trygg...begynte å oppføre seg som en dominerende ektefelle. Jeg må også legge til at han er bare 22 år (jeg er 24) Jeg har mange erfaringer fra tidligere forhold, noe han ikke har.

Jeg vet at jeg burde kutte ut, men jeg tenker på hvordan han var i begynnelsen, og håper at dette kan komme tilbake. Men det er vel kanskje umulig når jeg har vist at jeg kan være svak...

[snilen]

Denne karen er det vel lett for oss utenforstående å se at ikke akkurat er den perfekte for deg. Etterhvert som han blir din eks vil du innse at han manglet mye av det du ønsker deg av en drømmepartner. Respekt, at han liker deg for den du er, felles livssyn... at han ikke ser på seg selv som bedre enn deg og ser ned på deg.

du må nok bryte med ham, selv om det blir tøft, og du nå tror og føler du elsker ham. Han finnes der ute, jeg lover deg, han som har alt det du savner nå, han som kan bli den delen av et parforhold som du ønsker deg, og som ikke prøver å forandre deg. Joda, det er bra med en kjæreste som hjelper og støtter deg. Vi trenger en kjæreste som motiverer til røykeslutt og mindre sjokolade... men han skal ikke elske deg mindre av den grunn...

Og så trenger du en kjæreste som gjør at du føler deg vel, som du kan være deg selv sammen med, og som får frem det beste i deg. Så skal du se du plutselig ikke har behov for å røyke lenger.

[Gjest utafor for tiden]

Denne karen er det vel lett for oss utenforstående å se at ikke akkurat er den perfekte for deg. Etterhvert som han blir din eks vil du innse at han manglet mye av det du ønsker deg av en drømmepartner. Respekt, at han liker deg for den du er, felles livssyn... at han ikke ser på seg selv som bedre enn deg og ser ned på deg.

du må nok bryte med ham, selv om det blir tøft, og du nå tror og føler du elsker ham. Han finnes der ute, jeg lover deg, han som har alt det du savner nå, han som kan bli den delen av et parforhold som du ønsker deg, og som ikke prøver å forandre deg. Joda, det er bra med en kjæreste som hjelper og støtter deg. Vi trenger en kjæreste som motiverer til røykeslutt og mindre sjokolade... men han skal ikke elske deg mindre av den grunn...

Og så trenger du en kjæreste som gjør at du føler deg vel, som du kan være deg selv sammen med, og som får frem det beste i deg. Så skal du se du plutselig ikke har behov for å røyke lenger.

Takk for et fint og gjennomtenkt svar,som gjorde dypt inntrykk på meg

Jeg jobber nå med saken, og har i dag hatt en lang samtale med han hvor jeg i klare og rolige ordelag har fortalt hva jeg mener og synes. Jeg føler meg allerede bedre og sterkere. Dette skyldes ikke minst alle tilbakemeldingene jeg har fått her av dere dol*ere. Jeg tror han skjønner mye av det jeg prøver å si, men vil ikke innrømme det nei...

Klem*

[mrxx]

Takk for klart og tydelig svar

Dette med kort tid, er det som har forundret meg også. Jeg har lenge følt at han har kommet mye lenger i forholdet enn meg. Jeg har følt det som vi var i den første forelskelsesfasen, bli-kjentfasen...mens han etter at han ble trygg...begynte å oppføre seg som en dominerende ektefelle. Jeg må også legge til at han er bare 22 år (jeg er 24) Jeg har mange erfaringer fra tidligere forhold, noe han ikke har.

Jeg vet at jeg burde kutte ut, men jeg tenker på hvordan han var i begynnelsen, og håper at dette kan komme tilbake. Men det er vel kanskje umulig når jeg har vist at jeg kan være svak...

Du får det aldri slik som forholdet var i begynnelsen, det kan du bare glemme. Har du noen gang opplevd at ett forhold går tilbake slik det var i begynnelsen? Det skal jeg vedde hode mitt på at du aldri har opplevd. Så gi meg en eneste grunn til at dette skal gjøre det.

Bare på 3 måneder har du kommet dit du er i dag og enda forstår du ikke at dette forholdet vil ødelegge deg. Enda forstår du ikke at du bør kutte ut mens du fortsatt kan klare det. Det står for meg som ganske så uforståelig.

Hvorfor bruker du tiden din på en slik mann, når det finnes fullt av flotte menn der ute som bare sitter der og venter på deg??

Kontakt meg om ett år og fortell meg om du er lykkelig i dette forholdet. Sier du at du er det så mener jeg du lyver.

Tror du virkelig at du kan endre personligheten hans så til de grader at du vil leve lykkelig og at ingen av de dårlige sidene du nå ser vil være helt borte??

Jeg mener at avstanden er så stor at det vil du aldri klare.

Mener du virkelig det?? Fortell meg hvordan du mener det skal gå.

Tenk deg veldig godt om og si hvordan det skal gjøres,....ok?

Ønsker deg lykke til, for det trenger du virkelig.

[Gjest jfgh]

Takk for flotte svar Det er merkelig å lese svarene dine, for det er faktisk nesten som å lese mine egne tanker.

Misoginy kjenner jeg til. Jeg har lest Susan Forwards bok om "menn som hater kvinner" osv. Enda så er det vanskelig å se at det kan være dette man har rundt seg selv om tegnene blir tydelige.

Han klarer alltid å gi inntrykk av at han kun gir meg "gode råd", for at jeg skal få et bedre liv. Mr. Higgins and Liza Doolittle Men jeg merker at det er over grensen for dette, og at det ligner mer på styring og kontrollbehov.

Synes du at jeg bør nevne dette med moren for ham?

Jeg har time hos psykolog snart for å rydde opp i det som skjedde. Han lurte på om han kunne få være med på den første timen!

Det hender også at han sjekker telefonen min for innkomne anrop, og har til og med lest og slettet meldinger som jeg selv ikke har fått sett. For etterpå å spørre meg om hvem medlingen var fra..

Jeg vet at kvinner som lever i slike forhold i årevis blir skadet og utslitte, og jeg er noe forundret over hvor fort jeg reagerte.

Nei, det er sikkert ikke eksen din :=)

Jamen han høres bare mer og mer ut som eksen min

Bare glem å nevne det med mora hans. Kanskje vil han der og da gråte på skuldra di om hvor vanskelig det har vært, eller han vil nekte for det hele, eller overlegent si at det ikke er noe problem, men til syvende og sist vil du få på deg at du har prøvd å skape splid i familien hvis du våger å ta opp slike ting. Og det er en litt kjip ting å ha på seg.

"Prøv å være litt mer sånn, prøv dette, hva med dette..." Gode råd ja, men så bra at du har gjennomskuet det.

Så veldig engasjert i ditt liv liksom... (ærlig talt, hvilken sunn person med gode hensikter holder på sånn?)

Men det jeg er så redd for er at du skal lalles videre inn i dette. For til slutt kommer du enten til å bli veldig veldig deprimert, eller veldig veldig sint. (Jeg var innom begge delene et par ganger) Og da kan du komme til å si og gjøre veldig dumme ting som kan brukes mot deg senere.

Er fullstendig klar over at de bra sidene ved forholdet sikkert er mye bedre enn du noen gang har opplevd? Men tro meg, du sitter tilbake ensom og forlatt til slutt. (Ikke tro at HAN har noe interesse av en verdig slutt den dagen han finner ut at han har fått nok, og har du atpåtil fått han sint så kan du regne med deg et lite minimareritt med trusler o.l som kan gjøre deg rimelig skjelven siden du mest sannsynlig allerede er ganske så nedkjørt. Han kommer ikke til å bry seg en dritt om deg, mulig han påstår det, men det er bare ord.)

Det er kanskje fristende å dytte det problemet foran seg og ignorere det "bare litt til", og tja... da får du nesten heller bare skrive inn når det virkelig har gått til helvete... for det kommer nesten garantert til å bli mange og frustrerende konflikter underveis. Din verden vil snevres inn bare mer og mer.

Forward er bra. Men som du tydeligvis har skjønt så blir det vanskelig å "skjønne" (ja du skjønner, men du forstår ikke, greier ikke koble, greier ikke å handle etter) at du er i en slik situasjon.

Du kan jo prøve å kutte, han kommer vel til å ta en arrogant iskald, kanskje "hevnlysten" tone, eller bli helt patetisk sippete og tryglende, og gjerne svinge litt mellom disse to ytterpunktene. Og du kommer til å bli j'vlig frustrert!

Så...husk: Grenser, grenser, grenser. Ikke vik en tomme på dine grenser og hva du finner deg i. Et nei er et nei. Tvert du viker, vil han fortsette. Har du først veket, vil han kunne komme til å reagere voldelig om du står på dine grenser senere. Ikke kast bort et sekund på å prøve å psykoanalysere han. Han bryr seg ikke - det er bare at det virker sånn fordi han liker oppmerksomheten.

Prøv å vær sammen med han sjeldnere. Krev mer tid sammen med venner og familie - uten han. Ikke la han få så stor innflytelse på ditt liv, selv om du kanskje føler deg svak nå pga problemer på jobben, og føler at du trenger støtten - og bekreftelsen. Ikke støtt deg på han, men bygg opp deg selv, alene og med hjelp av andre enn han. Og slår han seg vrang; ikke en gang tenk på å snakk med noen som kjenner han. Hvis de tror deg,så kommer de sikkert bare til å unnskylde han allikevel, og det kan lett brukes mot deg.

Skal han være med til psykolog eller lignende, kommer han bare til å spille den støttende kjæresten allikevel. Så det gidder du forhåpentligvis ikke kaste bort energi på.

Og ER det eksen min og det går fullstendig til helvete, bare ring meg så skal jeg komme til unnsetning

Håper virkelig du er en av dem som får til å lære litt av andres erfaringer..:\

[Gjest jfgh]

Takk for klart og tydelig svar

Dette med kort tid, er det som har forundret meg også. Jeg har lenge følt at han har kommet mye lenger i forholdet enn meg. Jeg har følt det som vi var i den første forelskelsesfasen, bli-kjentfasen...mens han etter at han ble trygg...begynte å oppføre seg som en dominerende ektefelle. Jeg må også legge til at han er bare 22 år (jeg er 24) Jeg har mange erfaringer fra tidligere forhold, noe han ikke har.

Jeg vet at jeg burde kutte ut, men jeg tenker på hvordan han var i begynnelsen, og håper at dette kan komme tilbake. Men det er vel kanskje umulig når jeg har vist at jeg kan være svak...

(Jøss, jeg er virkelig imponert av at du greier å se så klart på dette som du greier, nå som du er midt oppi det. Svært mye av det du allerede ser nå, greide jeg ikke å se før i ettertid, inkl den med hvordan han ble sånn tvert han ble trygg, og hvordan han hoppet fra "fase til fase" mye kjappere enn "normalt".)

[Gjest jfgh]

Jamen han høres bare mer og mer ut som eksen min

Bare glem å nevne det med mora hans. Kanskje vil han der og da gråte på skuldra di om hvor vanskelig det har vært, eller han vil nekte for det hele, eller overlegent si at det ikke er noe problem, men til syvende og sist vil du få på deg at du har prøvd å skape splid i familien hvis du våger å ta opp slike ting. Og det er en litt kjip ting å ha på seg.

"Prøv å være litt mer sånn, prøv dette, hva med dette..." Gode råd ja, men så bra at du har gjennomskuet det.

Så veldig engasjert i ditt liv liksom... (ærlig talt, hvilken sunn person med gode hensikter holder på sånn?)

Men det jeg er så redd for er at du skal lalles videre inn i dette. For til slutt kommer du enten til å bli veldig veldig deprimert, eller veldig veldig sint. (Jeg var innom begge delene et par ganger) Og da kan du komme til å si og gjøre veldig dumme ting som kan brukes mot deg senere.

Er fullstendig klar over at de bra sidene ved forholdet sikkert er mye bedre enn du noen gang har opplevd? Men tro meg, du sitter tilbake ensom og forlatt til slutt. (Ikke tro at HAN har noe interesse av en verdig slutt den dagen han finner ut at han har fått nok, og har du atpåtil fått han sint så kan du regne med deg et lite minimareritt med trusler o.l som kan gjøre deg rimelig skjelven siden du mest sannsynlig allerede er ganske så nedkjørt. Han kommer ikke til å bry seg en dritt om deg, mulig han påstår det, men det er bare ord.)

Det er kanskje fristende å dytte det problemet foran seg og ignorere det "bare litt til", og tja... da får du nesten heller bare skrive inn når det virkelig har gått til helvete... for det kommer nesten garantert til å bli mange og frustrerende konflikter underveis. Din verden vil snevres inn bare mer og mer.

Forward er bra. Men som du tydeligvis har skjønt så blir det vanskelig å "skjønne" (ja du skjønner, men du forstår ikke, greier ikke koble, greier ikke å handle etter) at du er i en slik situasjon.

Du kan jo prøve å kutte, han kommer vel til å ta en arrogant iskald, kanskje "hevnlysten" tone, eller bli helt patetisk sippete og tryglende, og gjerne svinge litt mellom disse to ytterpunktene. Og du kommer til å bli j'vlig frustrert!

Så...husk: Grenser, grenser, grenser. Ikke vik en tomme på dine grenser og hva du finner deg i. Et nei er et nei. Tvert du viker, vil han fortsette. Har du først veket, vil han kunne komme til å reagere voldelig om du står på dine grenser senere. Ikke kast bort et sekund på å prøve å psykoanalysere han. Han bryr seg ikke - det er bare at det virker sånn fordi han liker oppmerksomheten.

Prøv å vær sammen med han sjeldnere. Krev mer tid sammen med venner og familie - uten han. Ikke la han få så stor innflytelse på ditt liv, selv om du kanskje føler deg svak nå pga problemer på jobben, og føler at du trenger støtten - og bekreftelsen. Ikke støtt deg på han, men bygg opp deg selv, alene og med hjelp av andre enn han. Og slår han seg vrang; ikke en gang tenk på å snakk med noen som kjenner han. Hvis de tror deg,så kommer de sikkert bare til å unnskylde han allikevel, og det kan lett brukes mot deg.

Skal han være med til psykolog eller lignende, kommer han bare til å spille den støttende kjæresten allikevel. Så det gidder du forhåpentligvis ikke kaste bort energi på.

Og ER det eksen min og det går fullstendig til helvete, bare ring meg så skal jeg komme til unnsetning

Håper virkelig du er en av dem som får til å lære litt av andres erfaringer..:\

og du...ikke gidd å konfronter han med dette. Det vil bare føre til at det 1. enten blir snudd og brukt mot deg, 2. han klikker, 3. han legger seg overdrevent flat og tar på seg all skyld og kryper - kun for å få deg tilbake.

Så tell heller til en million når du en eller annen gang i fremtiden blir så sint at alt dette presser på. Gå heller ut døra, og jatt med om nødvendig for å få han til å flytte seg om han skulle stille seg forbi døra og nekte deg å slippe ut. Eneste som funker er å jatte med og komme seg vekk, tror jeg.