Forskjellige

[Maple]

Jeg blir litt motløs når jeg leser innlegget til "ikke nå" 28.juli. Jeg er nemlig kjempeforelsket i en som er veldig forskjellig fra meg, jeg finner ikke de som er like meg interessante eller utfordrende nok. Vi har totalt forskjellige bakgrunn mhp utdanning, familie, venner, interesser osv.

Men han er så herlig og utrolig oppmerksom. Likevel er det noe inni meg som skriker fare, at det ikke er noen vits i å satse fordi det kommer ikke til å vare uansett, så hvorfor risikere å bli såret? Jeg vil jo så gjerne, men er skeptisk.

Vel, jeg får se det an, tenker jeg, men drøyer jeg ting for lenge, vil han nok forsvinne. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette!

[Ladyn]

Hei Maple!

Jeg synes ikke du skal ta ting på forskudd her... Hvis du er av typen som liker utfordringer, så er en mann med andre interesser enn de du har like mye å satse på som en som liker det samme som deg.

At noen har dårlig erfaring med å leve sammen med en partner som ikke liker det samme som en selv, viser mer hvor flink eller lite flink man er til å delta og å trekke seg litt på sidelinjen når dette trengs i den andres "gjøren og laden".

Hvis man møtes som to selvstendige voksne mennesker,så vil man nemlig vokse på å møte og å elske et menneske som er "annerledes" enn en selv. Det kreves nemlig mye mer å kunne gi hverandre tid til å dyrke egne interesser også. Men samtidig gir man hverandre også tid til å vokse og oppleve verden slik man ønsker, samtidig som man bør ha en iboende nysgjerrighet til å vise interesse også for ting som partneren er oppslukt av, uten at man trenger å grave like mye i det... Men interessen for det mennesket man elsker, inkluderer også at vedkommende får utvikle sine interesser.

I et forhold med store motsetninger, er den viktigste grunnpilaren at man kan stole på hverandre! Da er det det samme hva den andre holder på med.

Midt oppi interessekonflikter, er det vel egentlig snakk om hvordan man skal planlegge tiden slik at begge parter er tilfreds med det som er våre felles interesser og dine og mine interesser. At man også setter av tid til hverandre gjør at forholdet styrkes!

I et forhold der begge er like, får du et forhold der begge må jobbe for å ikke kjede seg i hverandres selskap etter en tid... Likheter kan lettere tyde hverandres behov, enn de ulike. Like forhold blir kanskje mer et "latmannsforhold" som er basert på likhet og tryggheten i alltid å vite hvor man har hverandre i de fleste saker som gjelder både tid og prioritering av hverandre og alt annet som synes interessant. Men faren her er at det blir svært få overraskelser og noe nytt å "bryne" seg på for en som liker utfordringer...

Jeg synes det er farlig å si at noen er like jeg, for det er vi ikke. Da har man et farlig utgangspunkt, for man kan lett ta hverandre som en selvfølge... Men at noen er likere enn andre er jo ikke så vanskelig å finne ut heller, men det er kommunikasjonen partene i mellom og hvordan man takler både likhetene og ulikhetene som teller!

Så ikke gi opp! Se på hver ulikhet som et steg i retning til å bli kjent med et fantastisk spennende menneske! Kan du elske noen som er så fjernt fra deg selv som du kommer, har du akkurat vist at du vil aldri være i stand til noe annet enn å kunne elske også de du kanskje frykter eller hater eller elsker høyest her i denne verden! Du takler med andre ord alle typer mennesker bare ved hjelp av den kjærligheten du er i stand til å gi!

Vennlig hilsen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Du husker kanskje på ordtaket: "like barn leker best".

Du tenker jo fornuftig og klokt ved å vurdere utdannelse og interesser som viktige faktorer for parforhold. Men forelskelen og kjærligheten er jo viktig og da. Når du er såpass bevisst på ulikhetene mellom dere vil jeg håpe at du tør å satse på en du er så betatt av. Er du for fornuftig og skeptisk, tror du?

Dessuten: dere er jo to i et parforhold.

[Maple]

Hei Maple!

Jeg synes ikke du skal ta ting på forskudd her... Hvis du er av typen som liker utfordringer, så er en mann med andre interesser enn de du har like mye å satse på som en som liker det samme som deg.

At noen har dårlig erfaring med å leve sammen med en partner som ikke liker det samme som en selv, viser mer hvor flink eller lite flink man er til å delta og å trekke seg litt på sidelinjen når dette trengs i den andres "gjøren og laden".

Hvis man møtes som to selvstendige voksne mennesker,så vil man nemlig vokse på å møte og å elske et menneske som er "annerledes" enn en selv. Det kreves nemlig mye mer å kunne gi hverandre tid til å dyrke egne interesser også. Men samtidig gir man hverandre også tid til å vokse og oppleve verden slik man ønsker, samtidig som man bør ha en iboende nysgjerrighet til å vise interesse også for ting som partneren er oppslukt av, uten at man trenger å grave like mye i det... Men interessen for det mennesket man elsker, inkluderer også at vedkommende får utvikle sine interesser.

I et forhold med store motsetninger, er den viktigste grunnpilaren at man kan stole på hverandre! Da er det det samme hva den andre holder på med.

Midt oppi interessekonflikter, er det vel egentlig snakk om hvordan man skal planlegge tiden slik at begge parter er tilfreds med det som er våre felles interesser og dine og mine interesser. At man også setter av tid til hverandre gjør at forholdet styrkes!

I et forhold der begge er like, får du et forhold der begge må jobbe for å ikke kjede seg i hverandres selskap etter en tid... Likheter kan lettere tyde hverandres behov, enn de ulike. Like forhold blir kanskje mer et "latmannsforhold" som er basert på likhet og tryggheten i alltid å vite hvor man har hverandre i de fleste saker som gjelder både tid og prioritering av hverandre og alt annet som synes interessant. Men faren her er at det blir svært få overraskelser og noe nytt å "bryne" seg på for en som liker utfordringer...

Jeg synes det er farlig å si at noen er like jeg, for det er vi ikke. Da har man et farlig utgangspunkt, for man kan lett ta hverandre som en selvfølge... Men at noen er likere enn andre er jo ikke så vanskelig å finne ut heller, men det er kommunikasjonen partene i mellom og hvordan man takler både likhetene og ulikhetene som teller!

Så ikke gi opp! Se på hver ulikhet som et steg i retning til å bli kjent med et fantastisk spennende menneske! Kan du elske noen som er så fjernt fra deg selv som du kommer, har du akkurat vist at du vil aldri være i stand til noe annet enn å kunne elske også de du kanskje frykter eller hater eller elsker høyest her i denne verden! Du takler med andre ord alle typer mennesker bare ved hjelp av den kjærligheten du er i stand til å gi!

Vennlig hilsen

Jeg må bare si "WOW!" hvor tar du det fra? Jeg ble mer og mer overrasket da jeg leste nedover. Er du like flink til å motivere deg selv, som du er andre?

Skulle ønska jeg kunne være like positiv hele veien. Men jeg er livredd for å bli såret? Føler at jeg ikke er i stand til å takle et nederlag. Det er en liten dj... stemme inni hodet mitt som sier "Stikk av mens du enno kan komme unna med skinnet i behold, stikk, fort!!!" Har lyst til å kverke den, men den er jaggu seiglivet!! Men nå er det sengetid, skal på jobb kl 07.