Kjærlighetssorg og tankene

[Gjest Kikki31]

Jeg har vært sammen med en herlig gutt over et halvt år. Sliter virkelig nå.... Gråter og gråter og gråter og gråter og gråter......

Vil ingen ende ta. Skulle ønske det kunne bli som før igjen, savner å kose med ham, holde rundt ham......

Men det kan det ikke.Jeg har lyst å hyle, skrike og legge meg ned å sove, sove for alltid! Vi er glad i hverandre. Savner hverandre... Men det kan ikke være oss.Vi vet det, er enige om det.

Jævlig!

Orker ikke nå.

Hvor lenge varer kjærlighetssorg? Hva kan jeg gjøre

[-Riksklysa]

alt er idividuelt, for noen så er det over i løpet av noen timer, andre bruker år... kommer kanskje litt ann på hvor hyppig kontakt dere har pt også...

[knustehjerter]

hei...åhh..fint jeg så dette innlegget.. du aner ikke. jeg har akkurat det samme problemet. jeg og jenta mi gjorde det slutt, fordi hun ikke ville binde seg til meg, vi elsker hverandere kjempe høyt, men alt var for tidelig.

Alt jeg gjør er å gråte.. vil gråte hele tiden.. alt minner meg om henne, og om oss to.. det ene året vi var sammen, da har jeg bare lyst til å gråte, til å holde rundt henne.. se henne i øyet å si hvor gla jeg er i henne. jeg vil bare sove..har sover mer en jeg har vært våken denne helgen.. får nor jeg sover, så gjør det ikke så vondt, med en gang jeg våkner.. gjør det såååå vondt inni meg. vet ikke hva jeg skal gjøre. livet går opp og ned, men akkurat nå sa har jeg aldrig vært så langt nede som jeg er nå... vil bare sove vekk uken.. slippe å tenke, bare sove... hvordan går det med deg da? lurer også på når dette vil ende..

[dette var nå min mening]

hei...åhh..fint jeg så dette innlegget.. du aner ikke. jeg har akkurat det samme problemet. jeg og jenta mi gjorde det slutt, fordi hun ikke ville binde seg til meg, vi elsker hverandere kjempe høyt, men alt var for tidelig.

Alt jeg gjør er å gråte.. vil gråte hele tiden.. alt minner meg om henne, og om oss to.. det ene året vi var sammen, da har jeg bare lyst til å gråte, til å holde rundt henne.. se henne i øyet å si hvor gla jeg er i henne. jeg vil bare sove..har sover mer en jeg har vært våken denne helgen.. får nor jeg sover, så gjør det ikke så vondt, med en gang jeg våkner.. gjør det såååå vondt inni meg. vet ikke hva jeg skal gjøre. livet går opp og ned, men akkurat nå sa har jeg aldrig vært så langt nede som jeg er nå... vil bare sove vekk uken.. slippe å tenke, bare sove... hvordan går det med deg da? lurer også på når dette vil ende..

Det er så fryktelig vondt med kjærlighetssorg....har opplevd det noen ganger, og har kjent på fasene en må gjennom for å komme videre.

I begynnelsen kretser tankene om og om igjen over det som har vært sentrum i ens univers. Hvorfor skjedde det? Hvorfor kan det ikke bli oss? Kan jeg noen sinne finne noen ny som jeg blir glad i, og som blir glad i meg?

En sliter gjerne ut venner og nære med å prate ustanselig om sin sorg.

Det kan føles som et skrikende paradoks at livet går videre for andre når ditt eget liv har veltet i svingen og ligger i tusen biter...

En dagbok er i grunnen veldig god å skrive ned tanker og følelser i. Den klager aldri dersom du stiller samme spørsmål for attende gang. Og sier ikke et pip om at nå er det på tide å komme seg videre. Den kommer ikke med tåpeligheter om at det er flere fisk i havet. Du kan skrive og klage din nød dag etter dag. Det er viktig å få satt ord på det en føler. Og så er det viktig å ikke mure seg inne.... Man trenger f.eks mat selv om man kanskje ikke har så veldig lyst på det.

Det er med kjærlighetssorg som med annen sorg - man må først få tid til å komme over det verste sjokket. Det tar ofte 1-2 uker. Så kommer fasen med å akseptere det som har skjedd og bearbeide det. Det kan ta lenger tid - fra 1-2 måneder eller mer for å akseptere det som har skjedd, og fra 3-6 måneder eller mer å bearbeide det. Tiden det tar å komme over en som en elsker kan selvsagt variere veldig fra person til person.

Kjennetegnet på at sorgen er på retur, kan i alle fall være at det tar lenger tid mellom de gangene en tenker på den som en sørger over. I begynnelsen minutter, etter hvert timer, så dager, uker, måneder. Enkelte glemmer en faktisk tilslutt...utrolig nok!

Etter hvert som sjokket avtar, så slutter en å gråte over vedkommende. Man er tung inni seg, men det letter etterhvert. Det hjelper å bruke tid. Man kan ikke tvinge seg selv videre før en er klar. Noen finner ikke ut hvordan de skal komme seg videre i sorgprosessen. Da kan det være lurt å spør en fagperson om råd hvis en føler at en ikke kan hanskes med situasjonen. Men, man kommer langt med en god venn, venninne, dagboken eller et kjæledyr i starten.

Min egen erfaring nå som jeg kan se mer nøytralt på det, er at tidene over passer ganske godt. Det uunngåelige spørsmålet dukker opp: Kan jeg noensinne elske noen annen?

Det varierer hvor fort en er "klar for en ny". Noen er så heldige å treffe sin for alltid hjertenskjær etter kun få uker, andre tar det mye lenger tid for.

Jeg var klar for et nytt kjærlighetsforhold etter ett år. Selv om en er litt "svidd i kantene" og redd for at det skal gå galt igjen, så har en vokst som menneske. Det er rart, men slik er det bare.

Godt råd: Etter at det verste sjokket er over, gå ut! Sitt ikke bare inne og gråt. Gå på kino med en du kjenner selv om det kan føles totalt meningsløst. Be noen komme til deg på besøk. Det gjør ikke noe om en gråter og viser følelser. Poenget er å treffe noen andre enn seg selv. Snakke med noen andre og ikke konsentrere seg 100 % om sorgen. Unngå å bli helt nedgravd i sorg. Man skal på et eller annet tidspunkt videre i livet. I begynnelsen er det nesten ufattelig at det er mulig.... Det å komme seg videre på en måte og i et tempo som passer en selv, er kjempeviktig. Meld deg på kurs i noe du aldri før har gjort. Stepping eller judo f.eks, eller noe annet du synes høres litt spennende, vilt eller morsomt ut. Gjør en ting hver uke som du ikke har forsøkt før. Besøk f.eks et galleri, et museum, dra på cafe, lær deg språk eller ski/snowboard.

Grav deg ikke ned i alle fall...

Lykke til.