Et forhold i nød!

[paxman]

Lever i et samboerforhold med ett barn. Flyttet sammen etter at hun ble gravid. Graviditeten gikk greit. Vi var begge glade da den lille baby kom til verden. Vi har også merket at det blir lite tid til hverandre. Barnet er nå blitt ca.10 mnd.gammelt. Det ble ganske raskt slutt på sex under graviditeten. Gikk som munk de siste 7 måneder av svangerskapet. Det har nå gått 10 måneder siden barnet kom til verden og fremdeles brukes sengen bare til å sove i. (Har tatt på hverandre et par ganger)Ikke blir det mye nærhet heller. Hun snur seg som regel den andre veien nå vi legger oss. All flørtingen er borte i hverdagen. Hun sier hun er veldig glad i meg, men jeg føler bare mindre og mindre for henne. Gnisten er borte. Jeg har helt siden fødselen skiftet like mange bleier som henne og føler jeg stiller opp for barnet. Står opp om morgenen. Føler det er ca.50/50. Vet ikke helt hvordan samlivet skal bli bra igjen. Kanskje blir det bedre med tiden. Jeg mener vi bør ha tid til hverandre selv om vi har et lite barn. Hun sier bare ut hun ikke føler for det. Har ihvertfall ikke lyst på sex. Begynner å savne nærhet og intimitet og ønsker tilbake som det var for lenge siden. Hadde det ikke vært for barnet hadde jeg ikke orket et sånt forhold.

Noen med erfaring? Hva kan jeg gjøre for å få ny giv i forholdet? Blir mer og mer nedfor, selv om jeg ikke vil dette. Noen med gode råd, please!!

[dette var nå min mening]

DU kan ikke gjøre dette alene. Dere må gjøre det sammen.

Når man ikke har hatt sex på lenge, kan lysten gå i dvale fordi man rett og slett ikke pleier sensualtitet.

Det du skisserer er vel det som skjer med mange etter en barnefødsel hvor intimiteten ikke er første-prioritert. Man tenker kanskje at man kan gjøre det senere, og så blir det bare utsatt og utsatt.

Hos oss var situasjonen noe motsatt av det du beskriver i svangerskapet i alle fall. Jeg (damen) hadde lyst på sex i svangerskapet, men han hadde ikke lyst på meg. Etter fødselen hadde han heller ikke lyst, men det passet fint for meg, for da hadde ikke jeg lyst heller. Etter 1 år og 2 mnd tok vi oss sammen og hadde sex sammen. Veldig bra. Så gikk det et par måneder hvor alt gikk skeis, han traff en annen og hadde et kjærlighetsforhold med henne i stedet for meg. Deretter fant vi tilbake til hverandre. Nå er forholdet bra igjen og vi har det godt sammen.

Vi tok ikke tak i forholdet vårt før det nesten var for sent. Var veldig klar over faresignalene, men trodde ikke det kom til å gjelde oss. Veldig naivt.

Det er godt du ønsker å gjøre noe med forholdet deres.

Mine råd:

Få barnevakt og gå ut av huset på kino eller besøk.

Kom inn i normalt liv - ikke ha fokus bare på barn og lik deling av oppgaver i heimen.

Begynn med sex. Ikke vent på at lysten kommer - den kan vekkes, og trenger å bli brukt for å komme tilbake i god gammel form (eller bedre enn før - det er også mulig)!

Øv dere på å være par igjen, ikke bare mamma og pappa.

.......Det gikk bra med oss etter et par måneders turbulens.

[mhhm1365380628]

DU kan ikke gjøre dette alene. Dere må gjøre det sammen.

Når man ikke har hatt sex på lenge, kan lysten gå i dvale fordi man rett og slett ikke pleier sensualtitet.

Det du skisserer er vel det som skjer med mange etter en barnefødsel hvor intimiteten ikke er første-prioritert. Man tenker kanskje at man kan gjøre det senere, og så blir det bare utsatt og utsatt.

Hos oss var situasjonen noe motsatt av det du beskriver i svangerskapet i alle fall. Jeg (damen) hadde lyst på sex i svangerskapet, men han hadde ikke lyst på meg. Etter fødselen hadde han heller ikke lyst, men det passet fint for meg, for da hadde ikke jeg lyst heller. Etter 1 år og 2 mnd tok vi oss sammen og hadde sex sammen. Veldig bra. Så gikk det et par måneder hvor alt gikk skeis, han traff en annen og hadde et kjærlighetsforhold med henne i stedet for meg. Deretter fant vi tilbake til hverandre. Nå er forholdet bra igjen og vi har det godt sammen.

Vi tok ikke tak i forholdet vårt før det nesten var for sent. Var veldig klar over faresignalene, men trodde ikke det kom til å gjelde oss. Veldig naivt.

Det er godt du ønsker å gjøre noe med forholdet deres.

Mine råd:

Få barnevakt og gå ut av huset på kino eller besøk.

Kom inn i normalt liv - ikke ha fokus bare på barn og lik deling av oppgaver i heimen.

Begynn med sex. Ikke vent på at lysten kommer - den kan vekkes, og trenger å bli brukt for å komme tilbake i god gammel form (eller bedre enn før - det er også mulig)!

Øv dere på å være par igjen, ikke bare mamma og pappa.

.......Det gikk bra med oss etter et par måneders turbulens.

Jeg føler at du bør ta en prat med din kjære. Si akkurat det du skrev i innlegget. Kanskje hun ikke vet at du føler det slik og ikke har lagt merke til det selv. En viktig del av et forhold er jo kommunikasjon....

[favn]

Hun kan ha fødselspsykose, en alvorlig og ikke uvanlig tilstand for kvinner som har født. Dette må hun ta opp med legen.

Dersom hun ikke har en slik lidelse, men 'bare' ikke 'vil', tror jeg det lureste er at du snakker med henne. Så vanvittig vanskelig å bli mødre er det tross alt ikke for de fleste av oss at alt annet må legges på is.

Hvis kjærligheten mellom dere er der, kan dette ryddes opp i. Fokuser på at du elsker henne, og nedton de seksuelle lengslene dine. Jeg tror at du vil få mer positiv feedback dersom du klart sier ting som 'jeg har så lyst til å ligge inntil deg, jeg elsker deg og vil holde deg, beskytte deg, jeg forstår at du ikke er klar for sex så det venter vi med...' See?

Og så trivielt det enn høres ut, nå mer enn noen sinne legger hun merke til din innsats i hjemmet samt din innsats som far. Ta initiativ, det gjør kvinner lykkeligere enn det de fleste menn forstår.

Med tålmodighet ordner det seg nok.

Som sagt, har hun fødselspsykose, må hun ha legehjelp.

Lykke til - og... kjærligheten er verdt å jobbe for :-)

[favn]

Hun kan ha fødselspsykose, en alvorlig og ikke uvanlig tilstand for kvinner som har født. Dette må hun ta opp med legen.

Dersom hun ikke har en slik lidelse, men 'bare' ikke 'vil', tror jeg det lureste er at du snakker med henne. Så vanvittig vanskelig å bli mødre er det tross alt ikke for de fleste av oss at alt annet må legges på is.

Hvis kjærligheten mellom dere er der, kan dette ryddes opp i. Fokuser på at du elsker henne, og nedton de seksuelle lengslene dine. Jeg tror at du vil få mer positiv feedback dersom du klart sier ting som 'jeg har så lyst til å ligge inntil deg, jeg elsker deg og vil holde deg, beskytte deg, jeg forstår at du ikke er klar for sex så det venter vi med...' See?

Og så trivielt det enn høres ut, nå mer enn noen sinne legger hun merke til din innsats i hjemmet samt din innsats som far. Ta initiativ, det gjør kvinner lykkeligere enn det de fleste menn forstår.

Med tålmodighet ordner det seg nok.

Som sagt, har hun fødselspsykose, må hun ha legehjelp.

Lykke til - og... kjærligheten er verdt å jobbe for :-)

Leste innlegget ditt en gang til... hm, hvis du er forbilledlig på husfronten og barnefronten allerede, var jo det rådet overflødig.