Dominerende svigerforeldre

[trultemor70]

Hei. Jeg sliter fortiden i mitt ekteskap fordi jeg føler at mine svigerforeldre styrer familien min. Vi har ett barn og jeg kunne kanskje tenke meg et til. Jeg har også lyst på en hund. Da vi hadde besøk av "svigers" i jula kom de med formaninger om hvorfor dette ikke er noen gode ideer. Vi er kristne og forsøker å følge Bibelen, og det var nettopp denne de henviste til for sine meninger. Jeg forsøkte å opponere og forsvare meg så godt jeg kunne. (følte meg som satan selv). Mannen min satt helt taus og hørte på. Han lar seg lett påvirke, spesielt av farens meninger. Jeg synes disse "bedreviterne" nå begynner å gå meg på nervene og jeg orker snart ikke å være sammen med dem. For de har en mening om alt når det gjelder vårt ekteskap. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg føler at mitt forhold til min mann begynner å bli dårlig og at vi ikke får bestemme over vårt eget liv. Noen gode svar????

[Gjest olinda]

Religion ødelegger mye, hvordan skulle kristendom ha noe å si på om dere skal få flere barn eller hund?

Hvis mannen din er så kuet av sine foreldre får du ta ham fatt, det er deres liv, og det har ikke foreldrene hans noe med.

[Gjest wallmann]

Ofte er det vel slik at det er begrenset med partner-kandidater i kristne miljøer.

Noe som gjør at man ofte må ta den "første og beste", hvis kravet er at partneren skal være kristen.

Du har blitt rammet av dette.

[Gjest Pricilla]

Hvor står det i bibelen at man ikke kan ha hund? (Jeg bare spør, har ikke lest bibelen selv).

Dere er da voksne mennesker begge to, kristene eller ikke og DERE bestemmer selv om dere vil ha hund eller flere unger..

Da får du si neste gang at de ikke skal lufte hunden deres da, og at det ikke blir deres "problem". Det hadde jeg sagt! Er ikke uhøflig det.. er de som er uhøflig å trår over grenser de ikke har noe å gjøre med..

[Gjest jfgh]

i stedet for å forsvare deg eller motargumentere, bare si på en rolig mild men bestemt måte at du respekterer deres meninger, men at dere har bestemt dere for å gjøre sånn og sånn, og forventer å bli respektert for det.

[ullá]

Ofte er det vel slik at det er begrenset med partner-kandidater i kristne miljøer.

Noe som gjør at man ofte må ta den "første og beste", hvis kravet er at partneren skal være kristen.

Du har blitt rammet av dette.

Latterlig usaklig...

[Gjest wallmann]

Latterlig usaklig...

De som setter likhetstegn mellom usaklig og ærlig, er ikke mindre latterlige. Skjerpings!

[damedame]

(Lurer på hvilket argument de brukte)

Jeg vil svare i tråd med jfgh. Si at du hører hva de sier og mener, men at dette skal du og mannen din selv bestemme.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Svigerforeldre kan ødelegge mer enn de skjønner selv. De tror ofte at de støtter og gir råd, og slik hjelper de unge, ut fra sin livserfaring. Og de ser ofte ikke at de tråkker over noen grenser hos den yngre generasjon før de blir fortalt det.

Det må sønnen deres gjøre, hvis dere mener det er nødvendig, ikke du.

Derfor er det bra du tar saken opp, før den gjør mer skade.

Den du først må ta det opp med er din egen mann. Det er han du må snakke med, fordi det er dere to som må være på linje.

Han sitter på en måte mellom barken og veden. Han må være lojal begge veier. Mange takler ikke dette.

Det kan være mange grunner til det. Han kan føle at han skylder dem respekt ved ikke å bli uenige med dem. Eller han orker ikke å diskutere med dem, for det blir ugreit og gir dårlig trivsel. Og han tenker kanskje at hvis han ikke sier noe, så gjør i alle fall ikke han noe galt. Eller kanskje han ser det du ser, men vet ikke hvordan han skal gå frem og stoppe dem. Det er her dere må hjelpe hverandre og finne enn felles strategi.

Rådet er altså at du tar saken opp med mannen din og forteller hvor dårlig det virker på deg at svigers bryr seg og styrer så mye. Forsøk ikke å angripe, hverken mannen din eller svigers, men heller å lete etter din manns tanker og følelser om saken. For det er følelsene knyttet til hans foreldre som styrer hans holdning og atferd overfor svigers.

Hensynet til ektefellen går foran hensynet til foreldrene.

[Bård]

Religion ødelegger mye, hvordan skulle kristendom ha noe å si på om dere skal få flere barn eller hund?

Hvis mannen din er så kuet av sine foreldre får du ta ham fatt, det er deres liv, og det har ikke foreldrene hans noe med.

Når det står "....forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett" så betyr det nettopp at man i og med ekteskapet skifter fra å ha sin primære lojalitet oppover (til far og mor) til å ha den "bortover" (til sin ektefelle).

Selv om han skal "...hedre sin far og sin mor" så er det ingen tvil om hvor lojaliteten skal ligge hvis det blir "hardt mot hardt".

Mulig tips (siden deer tydeligvis er litt mer enn gjennomsnittlig kristne): Ta en samtale med en prest om dette (for å bli tryggere i parforholdet i forhold til denne mulige konflikten mellom å "...hedre sin far og sin mor" og å "...forlate sin far og sin mor"). Dersom du og mannen din har ulike syn på hvor dominerende de egentlig er - eller på hvor ettergivende HAN er - så kan sikkert en prest hjelpe dere med å se dette i litt perspektiv også (se saken fra ektefellens ståsted).

Lykke til!

[trultemor70]

(Lurer på hvilket argument de brukte)

Jeg vil svare i tråd med jfgh. Si at du hører hva de sier og mener, men at dette skal du og mannen din selv bestemme.

Takk for gode svar og innspill.

[Gjest olinda]

Når det står "....forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett" så betyr det nettopp at man i og med ekteskapet skifter fra å ha sin primære lojalitet oppover (til far og mor) til å ha den "bortover" (til sin ektefelle).

Selv om han skal "...hedre sin far og sin mor" så er det ingen tvil om hvor lojaliteten skal ligge hvis det blir "hardt mot hardt".

Mulig tips (siden deer tydeligvis er litt mer enn gjennomsnittlig kristne): Ta en samtale med en prest om dette (for å bli tryggere i parforholdet i forhold til denne mulige konflikten mellom å "...hedre sin far og sin mor" og å "...forlate sin far og sin mor"). Dersom du og mannen din har ulike syn på hvor dominerende de egentlig er - eller på hvor ettergivende HAN er - så kan sikkert en prest hjelpe dere med å se dette i litt perspektiv også (se saken fra ektefellens ståsted).

Lykke til!

den var vel ikke til meg?

[Gjest Annette 73]

Hei Trultemor70.

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. og Selv var jeg utsatt for det samme i mange år.

Ja du skal hedre din mor og far, men likevel har dere et eget liv å ta vare på.

For meg virker det som om svigerforeldrene her er sjalu. Mitt råd er derfor at dere følger hjerte begge to. Prat om det dere sammen. For her er det likevel viktig å sette svigerforeldrene på plass.

Si det rett ut, men på en måte slik at de forstår. Mest sannsynlig vil de nok bli sur, men de må forstå at det vil bli deres valg og liv.

Og blir de sur,så er det bare å heve seg over dem. De må lære seg og respektere dere og deres meninger og valg. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Tror også at det er veldig viktig at deres sønn setter foten ned. Få dem til å forstå.

Det beste hadde også vært om han kanskje hadde snakket med sine foreldre først alene.

Men han MÅ bare tørre for at det skal bli en slutt på dette.

Ja kristen ja, det er jeg selv også, men man må ha respekt for hverandre likevel.

Dere trenger nok støtte, og si det til dem. Akkurat hva dere føler.

LYKKE TIL