Nå blir jeg forbannet!

[Gjest denumulige]

Nb, langt =)

Jeg har prøvd å få kontakt med en eks som jeg var sammen med en god stund, med den hensikt å snakke ut.

Det var jeg som gjorde det endelig slutt for et halvt års tid siden.

Grunnen var bl.a. at jeg ikke kunne se noen som helst forbedring angående de problemene han hadde, selv om han mente det var stor forbedring. Jeg så bare det samme gamle opplegget. Løgner var ett av dem.

Før hadde det vært mye frem og tilbake med beskyldninger og desperate "kom tilbake"-forsøk fra ham.

Og jeg hadde også mistet meg selv og var blitt sint, bitter, redd, usikker og nedfor.

I dag fikk jeg vite hvorfor han ikke svarer på mine henvendelser. Han har nå fått en fiks ide og går rundt og serverer offer-historier.

Han forteller til alle sine bekjente (inkludert våre felles bekjente) at han har levd i et diktatur og at jeg er en psycho, og det som verre er, i kortere og lengre "versjoner".

Folk biter på. Det er jeg som til slutt har fått utbrudd i all offentlighet, og som har hatt synlige depresjoner, så jeg klandrer ikke dem.

Når jeg til slutt har mistet besinnelsen og lagt meg på samme nivå som han for eksempel via tekstmeldinger, har han vist det frem til andre, og på akkurat de meldingene har han gitt voksne eksemplariske svar.

Når han har forfulgt meg og gått til angrep på meg, blir det enten hysjet ned eller bortforklart til at jeg har drevet ham til det.

Så felles bekjente hilser ikke lenger. De hvisker. Jeg har også fått vite via andre hva de tror og sier.

Nå får jeg følelsen av at han prøver å skvise historien om forholdet vårt inn i en sånn klassisk "psykopat-kvinne"-historie, godt hjulpet av velmenende personer i hans kretser med en viss faglig tyngde som kommer med sine meninger om meg (ingen psykiatere/psykologer, vel å merke).

Det er ikke særlig gøy!

Javisst har det tatt skikkelig av i perioder, men jeg begynner å tro at nært sagt hvem som helst ville gjort det samme som meg til slutt, hvis de fryktet for sitt eget liv og ikke turte å forlate forholdet for godt.

Før dette hadde jeg lyst til å snakke ut, og gjerne be om unnskyldning for mine overtramp, selv om de var aldri så forståelige hans handlinger tatt i betraktning, de var jo fremdeles mine handlinger.

Ikke for å renvaske meg eller noe, men rett og slett som et steg i å legge forholdet helt dødt.

Og jeg vil gjerne at han skal vite at jeg angrer på at jeg har gjort som jeg har gjort, men at jeg der og da var så blendet av sinne, krenkelse, tristhet og en masse andre følelser, at jeg der og da ikke så andre alternativer.

Jeg er fremdeles på sett og vis veldig glad i ham, eller deler av ham kanskje rettere sagt. Men har dessverre (?) innsett at det er hans liv, hans valg, og vil han velge som han gjør så kan ikke jeg ofre meg selv og mitt liv på livet hans.

Og det virker som om det går bra med han. Han virker oppegående og glad, er den overflatiske flørtete materialisten han egentlig er, som jeg ikke holdt ut men prøvde å forandre =)

Jeg har det også mye bedre, har blitt mitt gamle meg igjen og jeg har fått bevist for meg selv i forbindelse med et slags begynnende forhold, at jeg ikke er en sykelig sjalu og kronisk usikker og krevende psycho jævel hvis jeg bare ikke er sammen med den mennesketypen som min eks er. Jeg har også kommet til bunns i mange av mine issues, så nå begynner livet for min del.

Det med at det er en ny en inn i bildet tenker jeg ikke si noe til han om, men uansett skulle det gjort godt å snakke ut.

Ønskedrømmen om meg og han kommer nok til å være der enda en stund. Ingen hadde det så fint som oss når vi hadde det fint, men forhåpentligvis opplever jeg det igjen, bare uten motpolene.

Jeg har dessuten en del av hans eiendeler som jeg skulle likt å returnere.

Råd?

[snilen]

Sett tingene hans på trappen hans, og gå videre. Dere er nok kanskje like ille begge to, men det er temmelig tydlig at dette forholdet ikke bare var en dans på roser.

Håper du har lært av dette, og at den nye kjæresten din vil gi deg et forhold uten så mye turbulens. Det går faktisk an å være kjærester uten å krangle.

[Prozak]

Tja...vanskelig å si hva som er "løsningen" her. Har selv vært i en lignende situsjon av den eksen din hevder å ha vært i, men uten at jeg har gått rundt og snakket om det i ettertid.

Det er vel neppe noe annet å gjøre enn å fortelle din versjon der det er mulig. Men hvis du går ut og annonserer din versjon høylydt, så er det jo mulig det blir enda mer bråk av det. Nå vet jo ikke jeg om din versjon er den mest eller minst riktige her, men småpsykopater finnes det overraskende mange av. Trist, men sant.

"...................."

[toomy]

Sett tingene hans på trappen hans, og gå videre. Dere er nok kanskje like ille begge to, men det er temmelig tydlig at dette forholdet ikke bare var en dans på roser.

Håper du har lært av dette, og at den nye kjæresten din vil gi deg et forhold uten så mye turbulens. Det går faktisk an å være kjærester uten å krangle.

hei.

her kjenner jeg meg igjen. jeg var ilag med en som viste seg å være småpsykopat til tider, og vi hadde et veldig turbulet forhold. idag prater vi ikke ilag, han slenger dritt der han kan og jeg er den store stygge ulven. sannheten er den at han ikke tålte noe,jeg måtte gjøre alt etter hans noter, mens han kunne gå rundt som han ville, både med damer og venner. jeg fikk ikke prate med guttevenner, ikke være på besøk med venninner hvis typen deres var der osv. det vil jeg kalle småpsykopat.

jeg hadde bare tatt sakene hans og satt dem utenfor hos ham, eller levert dem hos noen han bruker å være ilag med som du kjenner og som fortsatt prater til deg.

håper du får et mye bedre liv uten han, det fortjener du=)

jeg har gått i to år nå og ikke klart tanken på å binde meg pga oppførselen til eksen min, og nå har jeg blitt ilag med en jeg har kjendt i ett og ett halvt år, men har mest lyst å trekke meg unna. dette er fordi jeg er redd han og skal være slik, selv om han ikke er det.

det er veldig mange drittsekker her i landet, både gutter og jenter, er bare så synd at vi "normale" , om jeg må si det sann, må oppleve deres væremåte og bli skremt av den.

uansett, håper du slepper mer vonde ord og bemerkninger fra eksen din, og at du finner en som verdsetter deg for den fine personen du er. lykke til=)

klem fra en som har vært i nesten samme situasjon.

[damedame]

Returner tingene, skriv et brev hvor du beklager og legg alt bak deg.

De som du møter kan du forklare litt til, de som vil lytte forklarer du mer til. De som vil ikke, vender du ryggen til, slik de vender ryggen til deg. De har tross alt tatt hans ord fremfor dine da, og er derfor ikke noe å "samle på".

Det er mitt tips.

Lykke til!

[damedame]

I brevet ville jeg ikke bare beklaget, men også nevnt med et par (ikke mye) ord at du finner det dårlig gjort av ham å fremstille deg som noe du ikke er.

Jeg ville skrevet brevet når sinne, frustrasjon eller hva det er, var til stede i meg. Hold deg på et nivå du selv kan leve med.

[snilen]

I brevet ville jeg ikke bare beklaget, men også nevnt med et par (ikke mye) ord at du finner det dårlig gjort av ham å fremstille deg som noe du ikke er.

Jeg ville skrevet brevet når sinne, frustrasjon eller hva det er, var til stede i meg. Hold deg på et nivå du selv kan leve med.

jeg ville skrevet brevet når jeg IKKE var sint eller frustrert, slik at brevet ikke ble for følelsesladd, men nøkternt og ordentlig.

det har jo vært et problem her at de har sendt meldinger til hverandre i sinne og fortvilelse som har gått helt over styr.

[damedame]

jeg ville skrevet brevet når jeg IKKE var sint eller frustrert, slik at brevet ikke ble for følelsesladd, men nøkternt og ordentlig.

det har jo vært et problem her at de har sendt meldinger til hverandre i sinne og fortvilelse som har gått helt over styr.

Åh, helledussen, takk! Det var selvfølgelig det jeg mente!

Enten glemmer jeg å si noe vesentlig, eller så utelukker jeg (også) ekstremt viktige ord...

Oppgitt over meg selv

[mhhm1365380628]

hei.

her kjenner jeg meg igjen. jeg var ilag med en som viste seg å være småpsykopat til tider, og vi hadde et veldig turbulet forhold. idag prater vi ikke ilag, han slenger dritt der han kan og jeg er den store stygge ulven. sannheten er den at han ikke tålte noe,jeg måtte gjøre alt etter hans noter, mens han kunne gå rundt som han ville, både med damer og venner. jeg fikk ikke prate med guttevenner, ikke være på besøk med venninner hvis typen deres var der osv. det vil jeg kalle småpsykopat.

jeg hadde bare tatt sakene hans og satt dem utenfor hos ham, eller levert dem hos noen han bruker å være ilag med som du kjenner og som fortsatt prater til deg.

håper du får et mye bedre liv uten han, det fortjener du=)

jeg har gått i to år nå og ikke klart tanken på å binde meg pga oppførselen til eksen min, og nå har jeg blitt ilag med en jeg har kjendt i ett og ett halvt år, men har mest lyst å trekke meg unna. dette er fordi jeg er redd han og skal være slik, selv om han ikke er det.

det er veldig mange drittsekker her i landet, både gutter og jenter, er bare så synd at vi "normale" , om jeg må si det sann, må oppleve deres væremåte og bli skremt av den.

uansett, håper du slepper mer vonde ord og bemerkninger fra eksen din, og at du finner en som verdsetter deg for den fine personen du er. lykke til=)

klem fra en som har vært i nesten samme situasjon.

Da har vi enda en som har vært i samme situasjon. Da har typen vært HELT på jordet. Psykopat er vel mitt ord også. Jeg ser mange av dine trekk i det jeg så i han. Du nevnte noe om å forandre personen. Har ingen skjønt at det ikke funker??? Er man sammen en person så tar man den for den han/hun er. Og RESPEKTERER personen. Uansett om man måtte ha uønskede sider. Vi har ALLE dem. I et forhold må man lære seg å takle det. Jeg kjenner meg godt igjen i det toomy sier. Min eks var også kontrollerende deluxe og tok helt over meg. Han var slik som ville forandre meg. MYE! Han gjorde slik at jeg mistet kontakt med ALLE vennene mine, til og med mine venninner var ikke bra nok! Jeg var uerfaren og ung og dum. Jeg fulgte alle hans ønsker. Allikevel klarte jeg ikke å holde mine "løfter" om å klare forandringen og hele forholdet ble et helvete. Så VÆRSÅSNILL mennesker i dette land, IKKE prøv å forandre folk. Jeg har lært av å ikke la meg kontrollere slik igjen MEN allikevel. ETT år av mitt liv er borte og det er KUN dårlige minner igjen, alle gode er visket over av vonde. Så ikke gjør det....

[Gjest denumulige]

Da har vi enda en som har vært i samme situasjon. Da har typen vært HELT på jordet. Psykopat er vel mitt ord også. Jeg ser mange av dine trekk i det jeg så i han. Du nevnte noe om å forandre personen. Har ingen skjønt at det ikke funker??? Er man sammen en person så tar man den for den han/hun er. Og RESPEKTERER personen. Uansett om man måtte ha uønskede sider. Vi har ALLE dem. I et forhold må man lære seg å takle det. Jeg kjenner meg godt igjen i det toomy sier. Min eks var også kontrollerende deluxe og tok helt over meg. Han var slik som ville forandre meg. MYE! Han gjorde slik at jeg mistet kontakt med ALLE vennene mine, til og med mine venninner var ikke bra nok! Jeg var uerfaren og ung og dum. Jeg fulgte alle hans ønsker. Allikevel klarte jeg ikke å holde mine "løfter" om å klare forandringen og hele forholdet ble et helvete. Så VÆRSÅSNILL mennesker i dette land, IKKE prøv å forandre folk. Jeg har lært av å ikke la meg kontrollere slik igjen MEN allikevel. ETT år av mitt liv er borte og det er KUN dårlige minner igjen, alle gode er visket over av vonde. Så ikke gjør det....

Enig, enten så aksepterer man den den andre er og holder kjeft, eller så går man.

Dessverre er det vanlig blant oss jenter at vi skal forandre kjæresten.

Men når vi treffer på en gutt som skal forandre oss, da skal det ropes høyt.

Det i seg selv er ikke et tegn på psykopati.

Jeg ble forsøkt forandret i begynnelsen. Jeg skulle "trenes opp". Sånn skulle jeg kle meg, sånn skulle jeg takke, sånn skulle jeg være. Ikke at jeg blindt godtok det, nei. Hadde jeg vært noen år yngre hadde jeg sikkert gått rett på.

Men etter hvert så begynte jeg sånn selv. Jeg var så sint etter hvert (mye han gjorde som var utilgivelig) at istedet for å gi opp, så skulle jeg ha han til å oppføre seg og være snill.

Snakk om å sløse bort tiden.

Det er ikke lett å gjøre det slutt når man så gjerne vil, og får høre at "jamen bare DU gjør litt sånn og sånn så er jeg snill". Man prøver litt til, og finner ut at det ikke virker.

Jeg har lært meg en ting, og det er at jeg heller ser på handling enn ord. Jovisst SA han at han var som meg, hadde samme moral som meg, ikke hadde vært utro, ikke var sånn, ikke var sånn, angret på ditt, angret på datt. Magefølelsen min sa noe annet, og den var langt mer troverdig enn noen av ordene hans.

[Gjest denumulige]

I brevet ville jeg ikke bare beklaget, men også nevnt med et par (ikke mye) ord at du finner det dårlig gjort av ham å fremstille deg som noe du ikke er.

Jeg ville skrevet brevet når sinne, frustrasjon eller hva det er, var til stede i meg. Hold deg på et nivå du selv kan leve med.

Jeg har prøvd. Det nektes på, ignoreres eller snus mot meg.

For eksempel skulle jeg konfrontere han med utroskap som jeg først fikk vite om for noen måneder siden. Da fikk jeg på meg at jeg var syk i hodet, at han ikke respekterte meg i det hele tatt, var glad for å være kvitt meg, "men ønsket meg alt godt".

Så røy det på med mailer hvor han påstod at jeg hadde gått bak ryggen hans hele tiden og at han hadde fått vite "alt" (hva nå det skulle være, lurer jeg fremdeles på, men regner med han sier det kun for å gjemme seg bak det.) og at alle skulle få vite hvordan jeg var.

Sukk.

[Gjest denumulige]

Sett tingene hans på trappen hans, og gå videre. Dere er nok kanskje like ille begge to, men det er temmelig tydlig at dette forholdet ikke bare var en dans på roser.

Håper du har lært av dette, og at den nye kjæresten din vil gi deg et forhold uten så mye turbulens. Det går faktisk an å være kjærester uten å krangle.

han bor i blokk :\

jeg vet, men vi har tross alt hatt mye godt sammen og, og det er så trist at han kan snu fra elsk til hat så lett, og at han ikke har noe behov for å prate ut.

[Gjest denumulige]

hei.

her kjenner jeg meg igjen. jeg var ilag med en som viste seg å være småpsykopat til tider, og vi hadde et veldig turbulet forhold. idag prater vi ikke ilag, han slenger dritt der han kan og jeg er den store stygge ulven. sannheten er den at han ikke tålte noe,jeg måtte gjøre alt etter hans noter, mens han kunne gå rundt som han ville, både med damer og venner. jeg fikk ikke prate med guttevenner, ikke være på besøk med venninner hvis typen deres var der osv. det vil jeg kalle småpsykopat.

jeg hadde bare tatt sakene hans og satt dem utenfor hos ham, eller levert dem hos noen han bruker å være ilag med som du kjenner og som fortsatt prater til deg.

håper du får et mye bedre liv uten han, det fortjener du=)

jeg har gått i to år nå og ikke klart tanken på å binde meg pga oppførselen til eksen min, og nå har jeg blitt ilag med en jeg har kjendt i ett og ett halvt år, men har mest lyst å trekke meg unna. dette er fordi jeg er redd han og skal være slik, selv om han ikke er det.

det er veldig mange drittsekker her i landet, både gutter og jenter, er bare så synd at vi "normale" , om jeg må si det sann, må oppleve deres væremåte og bli skremt av den.

uansett, håper du slepper mer vonde ord og bemerkninger fra eksen din, og at du finner en som verdsetter deg for den fine personen du er. lykke til=)

klem fra en som har vært i nesten samme situasjon.

Takk for snille ord.

Vet hvordan det er angående ny kjæreste.

Han jeg har møtt nå er helt annerledes, men jeg takler ikke et "forhold" i den forstand. Vi prater og koser, og det er alt.

Før jeg møtte han, var det et par gutter som var interessert i meg, men heldigvis greide jeg å gjennomskue dem sånn at jeg ikke involverte meg.

Sånn sett har jo på sett og vis kommet noe bra ut av helvetet med min eks også.

[Gjest denumulige]

Tja...vanskelig å si hva som er "løsningen" her. Har selv vært i en lignende situsjon av den eksen din hevder å ha vært i, men uten at jeg har gått rundt og snakket om det i ettertid.

Det er vel neppe noe annet å gjøre enn å fortelle din versjon der det er mulig. Men hvis du går ut og annonserer din versjon høylydt, så er det jo mulig det blir enda mer bråk av det. Nå vet jo ikke jeg om din versjon er den mest eller minst riktige her, men småpsykopater finnes det overraskende mange av. Trist, men sant.

"...................."

Jeg er rett og slett ikke sikker på om han innerst inne mener å ha vært i en slik situasjon.

Det virker som om han sier det kun for å ha en grunn til å hate og å være offer i andres øyne.

For slik har han vært i perioder før bruddet ble endelig, og det har alltid endt med at han har blitt rolig og voksen og sagt at han ikke egentlig mener det men at han bare blir så sint.

men denne gangen ser sinnet ut til å bestå. Mulig det er fordi at han ikke lenger får makten over meg og at det ikke er noen vei tilbake til det samme gamle.

Jeg mistenker han for å like det sånn som det var, iallefall sånn som det var før jeg sluttet å være så tilgivende og medgjørlig. Jeg har jobbet for å få et sunt godt forhold, og han har SAGt at han ville ha det, men når jeg tenker etter (særlig sist gang han prøvde å komme tilbake men så bråsnudde til "hat" og ombestemte seg da det ble satt krav)

Jeg vet ikke, skulle bare likt å hatt en forklaring. Det er så forvirrende. Jeg vil jo gjerne forstå.

[Gjest denumulige]

Jeg er rett og slett ikke sikker på om han innerst inne mener å ha vært i en slik situasjon.

Det virker som om han sier det kun for å ha en grunn til å hate og å være offer i andres øyne.

For slik har han vært i perioder før bruddet ble endelig, og det har alltid endt med at han har blitt rolig og voksen og sagt at han ikke egentlig mener det men at han bare blir så sint.

men denne gangen ser sinnet ut til å bestå. Mulig det er fordi at han ikke lenger får makten over meg og at det ikke er noen vei tilbake til det samme gamle.

Jeg mistenker han for å like det sånn som det var, iallefall sånn som det var før jeg sluttet å være så tilgivende og medgjørlig. Jeg har jobbet for å få et sunt godt forhold, og han har SAGt at han ville ha det, men når jeg tenker etter (særlig sist gang han prøvde å komme tilbake men så bråsnudde til "hat" og ombestemte seg da det ble satt krav)

Jeg vet ikke, skulle bare likt å hatt en forklaring. Det er så forvirrende. Jeg vil jo gjerne forstå.

her snakket jeg meg bort gitt.

Når jeg tenker etter, så virker det som om at han alltid har prøvd å pense det hele tilbake på det destruktive sporet. (makt, kontroll f.eks.)

[damedame]

Jeg har prøvd. Det nektes på, ignoreres eller snus mot meg.

For eksempel skulle jeg konfrontere han med utroskap som jeg først fikk vite om for noen måneder siden. Da fikk jeg på meg at jeg var syk i hodet, at han ikke respekterte meg i det hele tatt, var glad for å være kvitt meg, "men ønsket meg alt godt".

Så røy det på med mailer hvor han påstod at jeg hadde gått bak ryggen hans hele tiden og at han hadde fått vite "alt" (hva nå det skulle være, lurer jeg fremdeles på, men regner med han sier det kun for å gjemme seg bak det.) og at alle skulle få vite hvordan jeg var.

Sukk.

Trist å høre.

Jeg kan ikke annet enn å gjenta det jeg skrev tidligere (håper du la merke til mitt andre tillegg, for jeg hadde glemt et viktig ord i første tillegg).