turbulens

[søker-svar]

Hei dere

Jeg er en jente på 25 som er samboer med en gutt på 28. Vi har i lang tid hatt diskusjoner som er blitt til krangler rundt fordeling av plikter. Det går på at jeg syns han ikke gjør sin del av husarbeid etc hjemme. Ofte når jeg spør om han kan gjøre sånn eller sånn, er svaret nei. Hvis jeg mener det trengs å gjøres rent, vil han ikke bistå meg med mindre han er enig i at det trengs. Og som kjent er det (stor) differanse mellom hva kvinner og menn mener er uryddig etc.

Nå har det virkelig kokt over for meg, og vi har akkurat hatt en vanvittig krangel. Han gikk.

Jeg mener han opptrer uansvarlig, og jeg spurte ham om det ikke ville være uansvarlig å planlegge barn med ham, noe vi har pratet om. Jeg tror det er naivt å tro at en person som er uansvarlig på visse ting, skal som et knips bli ansvarlig rundt de samme tingene hvis man er i rollen som far. Det fallt mildt sagt ikke i god jord...

Vi skiltes nå med at jeg sa vi burde vurdere hele forholdet, og det sa han han også tenkte.

Jeg blir så sint når jeg ikke når frem, og jeg føler selv jeg har prøvd alle mulige vinklinger etc. Jeg imøteser gjerne kritikk så lenge den er konstruktiv, men det jeg møter fra ham er ren drittkasting når ting blir hete i løpet av krangelen. Jeg kritiserer også ham, men da prøver jeg å komme med konstruktiv kritikk; som feks ting jeg mener kan bedre seg hvis vi prater om de, eller bruke han som tillitsperson og "øse frustrasjon over". Det er tydelig ting blir oppfattet helt annerledes av ham enn jeg mener å fremlegge tingene, og motsatt. Han sier den eneste måten for å få meg fornøyd er hvis han skal si "ja, kjære" og nikke til enhver ting jeg ber han om, og det er naturligvis IKKE tilfellet. Jeg vil ha en god dialog og et tillitsfullt forhold.

Hva gjør jeg?

Takker for alle svar

[Gjest alfredo]

Han høres ut som han tror han fremdeles bor hos mora si. Og jeg tror ikke han blir noe bedre. Dump ham.

[Gjest mod_seventy_four]

Hei,

Du må jo spørre deg selv. Hvordan vil du ha det. Et klinkende og skinnende rent hjem alene, eller litt mer rot og han tilstede. Er det verdt å dumpe han fordi han mener ting ikke er så rotete? Det ER stor forskjell i hva menn og kvinner mener er rot. Du må akseptere at hans behov for grad av renslighet er like, og kanskje vel så viktig som ditt muligens perfeksjonistiske behov.

Det du sa til ham om barnet er direkte ondskap - noe du bør be ham om unnskyld for. Det er for faen ditt ansvar som hustru å holde orden i hjemmet, mens han skal være far. Ikke støvtørker som dilter i ræven på deg. Så..!! skjerp deg! ;-)

[Gjest Skjermtrollet]

Hei,

Du må jo spørre deg selv. Hvordan vil du ha det. Et klinkende og skinnende rent hjem alene, eller litt mer rot og han tilstede. Er det verdt å dumpe han fordi han mener ting ikke er så rotete? Det ER stor forskjell i hva menn og kvinner mener er rot. Du må akseptere at hans behov for grad av renslighet er like, og kanskje vel så viktig som ditt muligens perfeksjonistiske behov.

Det du sa til ham om barnet er direkte ondskap - noe du bør be ham om unnskyld for. Det er for faen ditt ansvar som hustru å holde orden i hjemmet, mens han skal være far. Ikke støvtørker som dilter i ræven på deg. Så..!! skjerp deg! ;-)

Det der var jo skikkelig konstruktivt!?

Mon tro om ikke du er lik den andre parten hun snakker om?

[Gjest mod_seventy_four]

Det der var jo skikkelig konstruktivt!?

Mon tro om ikke du er lik den andre parten hun snakker om?

Hva mener du?

Synes du det kanskje er mer konstruktivt å jatte med henne å si at : "ja, joda, du har nok rett. Du gjør ingen feil og han er den store stygge ulven - jag ham på dør"!

synes du det er konstruktivt?

Problemet her er jo klassisk. Sannheten i slike problemer som dette ligger som oftest et sted midt i mellom. Nemlig at begge sørger for å ta litt tak i sine egne liv slik at verden ikke blir så forbanne liten, at kaffeskvetten i vasken eller en støvdott under sofaen eser seg opp til å bli skilsmissårsak. Skjerpingz!!

[maiken76]

Hvis han virkelig ikke gidder å gjøre noe hjemme, er hva vel ikke noe å satse på om du vil at han skal hjelpe til.

Nå er jeg uenig i at menn og kvinner generelt har ulike syn på rengjøring og slik. De jeg har vært sammen med som alle har vært i min generasjon, har vært minst like opptatt av å holde det ryddig og rent som meg.

Men jeg vet at enkelte personer uavhengig av kjønn er litt "sykelig" opptatt av å ha det ryddig, kanskje du er en av dem, sånn at han faktisk har litt rett? At det ikke behøves å ryddes vaskes så ofte som du vil?

Har dere veldig ulikt syn på hvor ryddig det skal være er det vel den som vil ha det ryddigst som må gjøre mest...

[petter smart]

Du har ingen rett/plikt til å tildele han oppgaver. Tror du ikke det får han til å føle seg som en liten unge?

Ingen av dere skal bestemme når det trengs å ryddes/vaskes, dette er noe dere må bli enige om sammen. Sett opp et fast system og hold dere til det.

Kanskje er det du som har støv på hjernen, kanskje er det han som er en gris.

Jeg vil ikke kalle det uansvarlig å ikke ville vaske like ofte som deg. Når du i tillegg mer enn antyder at dette vil gjøre han til en dårlig far har du tråkket godt over grensen. Skulle det derimot være slik at han faktisk er en gris som aldri rydder/vasker og generelt er uansvarlig vil han neppe endre seg særlig dersom han blir far.

Konstruktiv kritikk kan ofte såre mer enn drittkasting da han vet innerst inne at du har rett. Og er egentlig denne kritikken så konstruktiv, det er ikke nok at det er sant for å være konstruktivt. Det virker mer som om du bruker det som et effektivt argumentasjonsmiddel.