Alle er gravide men ikke jeg!

[Gjest Uten nick i dag]

Hei alle sammen!

Jeg er inne i en periode der jeg bare gråter og gråter.

Ser stor mager over allt og alle prater om babyer.

Blir så sint på kolegaer og venner som tror at barn lages når man er klar.

Komentaren nei det passer best for meg og få barn .... så vi venter noen mnd med og lage så blir den født i riktig mnd.

Jeg blir kvalm er de så blå øyde og tror at barn kommer på bestilling.

Ja ja det trodde jo også jeg for xxxxxx år siden.

Men gjorde det det?????NEIIIII

Her sitter jeg og bare gråter og gråter og lengter etter en liten bylt og holde i armene mine.

Men men vi får krysse fingrene for at dette blir ett blått år.

[Pristina]

Vet hvordan du har det. Mange ubetenksomme kommentarer hører vi stadig, som f.eks. "ikke tenk på det så mye, så går det av seg selv" o.l.

Føler med deg, og krysser fingrer og tær.

[ninni0]

Huff ja, folk er ubetenksomme. Tror at kan man selv få barn når man ønsker det, ja da kan alle andre det også.

Tror nok ikke noen sier sånnt for å være sårende, de vil nok bare det beste.

Ufrivillig barnløshet er ikke alltid det man vil diskutere eller fortelle om i lunchpausene eller familieselskap akkurat.

Selv om man har det vondt så prøv å gled deg med de andre som er gravide. Hadde de visst hvordan du har det hadde de nok vært forsiktige med sine uttalelser.

Det er trist og leit å lengte etter barn.

Jeg håper dette blir et "knall blått" år, også for deg!!!

[Moniquee]

Hei!

Kjenner meg igjen med at alle tar det som en selvfølge at man blir gravid bare man bestemmer seg for det.Arbeider på en arbeidsplass med mest unge kvinner,hele tiden nån som er gravid eller prat om hvem som blir neste etc..og bare baby/barnepart til enhver tid.Og eg gråter inni meg hele tiden,takler ikke sånt lenger så jeg trekker meg ut av det sosiale...Ja det er tungt å lengte slik,blir en uutholdelig sorg som er der hele tiden..Har dere prøvd prøverørs og hvor mange år har dere prøvd?

[ønskedrøm]

Tårene mine rant når jeg leste innlegget ditt. Jeg vet bare så altfor godt hvordan du har det! Det er ikke mer enn et år siden jeg var i samme situasjon selv - nei 9 måneder siden! Jeg hatet alle gravide, og deres usmarte kommentarer. Du har rett - de har virkelig ikke peiling på hvordan vi føler det. Men hvordan skal de kunne forstå? Jeg hadde ikke noe medfølelse for dem som ikke fikk barn når de ønsket det, jeg tenkte i grunnen at "det går vel an å ha et godt liv uten barn, vel?!" Helt til jeg stod der selv, med to graviditeter i egglederne og til slutt ingen eggledere i det hele tatt. DA VAR VERDEN URETTFERDIG DA! Jeg tenkte på de av venninnene mine som hadde tatt både en og to aborter før de fikk de barna de ville ha, og hatet det de hadde gjort. Men - glem ikke at de ikke har noen forutsetninger for å forstå oss. Jeg kan ikke sette meg inn i f. eks. hvordan det er å ha kreft, og kanskje miste brystene. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å få et barn som ikke er "normalt".

Ikke gi opp. Det gjorde ikke jeg, og jeg er i dag gravid i åttende måned! Jeg fikk en lykelig slutt, men vet at ikke alle får det. Jeg unner alle som ikke kan får barn på vanlig måte alt mulig lykke, flaks, vinne i lotto, jeg unner sånne som oss alt! Det er slitsomt å gå og slite med seg selv og folk rundt seg! Og husk - det er lov til å gråte, så mye du vil.

Kjempeklem