Gå til innhold

ivf og psyken, sykemelding, venting og resultater


Anbefalte innlegg

Hei

Venter på brev fra St.Olavs hospital angående oppstart av prøverørsbehandling. Etter å ha ventet på ulike måter i fire år, blir det godt å komme i gang med noe konkret. Men, selvsagt er det mange spørsmål en stiller seg nå like før det braker løs. Håper noen tar seg tid til å dele sine erfaringer.

1. Hvor lang tid tar det fra man starter hormonbehandlingen til egget er tilbakeført?

2. Hvordan påvirker dette humøret og den psykiske helsen? Jeg vet dette er individuelt, men er det noen "typiske" reaksjoner?

3. Er det mulig og lurt å be om sykemelding helt fra hormonbehandlingen starter? Jeg er besatt av tanken på å gjøre alt optimalt i dette første forsøket! Og jeg blir gal av tanken på å muligens gjøre noe "galt" undervegs i prosessen.

4. Er det lurt å sykemelde seg etter at egget er satt inn? Jeg har et aktivt og slitsomt yrke. Tror jeg ville foretrekke dette.

5. Er det noe dere opplevde som ingen fortalte dere på forhånd at kunne komme til å skje? Positive og negative ting.

mvh

Fortsetter under...

Heisan! Skal prøve å svare på noe av det du lurer på:

1. Hvor lang tid tar det fra man starter hormonbehandlingen til egget er tilbakeført?

Det varierer; ved et vanlig IVF-forsøk sprayer man (nesespray for å "fryse" kroppens naturlige syklus) i minst 14 dager (noen ganger så lenge som 4-5 uker. Det kommer an på hvor travelt klinikken har det). Deretter er det vanlig å sette sprøyter i magen i vel ei uke eller så (noen holder på en del lenger. Det kommer an på hvordan man responderer på hormonene). Når eggene er store nok (sjekkes på ultralyd), settes eggløsningssprøyta, og 36 timer seinere (om jeg ikke husker feil) tas eggene ut. Befruktningen skjer som regel samme dag, og dersom alt går som det skal, settes ett eller to befruktede egg inn 2-5 dager seinere. Altså tar en "vanlig" IVF-prosess 4-7 uker omtrent. Mine to forsøk har tatt sånn cirka 6 uker begge to.

2. Hvordan påvirker dette humøret og den psykiske helsen? Jeg vet dette er individuelt, men er det noen "typiske" reaksjoner?

Varierer veldig. Humørsvingninger, trøtthet, vektøkning, kvalme, uopplagthet er ikke uvanlig i sprayperioden for noen, andre kjenner ikke noe. For de fleste avtar vel disse symptomene under sprøyteperioden, når kroppen guffer på med eggmodning. Noen får vondt i magen og eggstokkene under og etter sprøyteperioden (og til og med etter innsettingen).

3. Er det mulig og lurt å be om sykemelding helt fra hormonbehandlingen starter? Jeg er besatt av tanken på å gjøre alt optimalt i dette første forsøket! Og jeg blir gal av tanken på å muligens gjøre noe "galt" undervegs i prosessen.

Klinikken sykemelder deg bare i dagene mellom uttak og innsetting, men en forståelsesull fastlege kan jo eventuelt sykemelde lenger. Det varierer. Vi damer reagerer uendelig forskjellig på medisinene, derfor handler det første forsøket uansett om å teste. Noen er heldig og får klaff med alt med det samme, andre må ha en opp- eller nedjustering på dosene for å komme sterkere tilbake i påfølgende forsøk. Ellers så er det mange som forbereder seg til forsøk med alternativ behandling og vitaminer.

4. Er det lurt å sykemelde seg etter at egget er satt inn? Jeg har et aktivt og slitsomt yrke. Tror jeg ville foretrekke dette.

Det må nesten hver enkelt vurdere. Fysisk jobbing får ikke eggene til å ramle ut. Men hvis man er nedkjørt etter hormoner og uttak eller psykisk sliten, kan det vel være greit å sykemelde seg (igjen er det fastlegen som må gjøre det).

5. Er det noe dere opplevde som ingen fortalte dere på forhånd at kunne komme til å skje? Positive og negative ting.

Kommer ikke på noe.... Alt er jo selvsagt nytt første gangen. Mine forsøk gikk helt greit, hadde lite bivirkninger under oppkjøringa, lite smerter under uttak (fikk masse dop, dop er bra) og etterpå. Det ble til og med baby på det andre forsøket, og det var jo hele hensiktenm da :-)

Vi begynte forresten midt under egenbetalingsdebatten. Så det ble jo noe dyrere enn vi hadde tenkt.

Lykke til!

Klem fra

Hei

Demeter1 har skrevet en veldig god informasjon om hvordan dette foregår, så jeg bare slenger meg med der. Det jeg ville si i tillegg, er at jeg er veldig glad for at jeg valgte å jobbe mest mulig. Det tok tankene vekk fra alt sammen og dagene gikk raskere. Man prater med kollegaer om dagligdagse ting og får det LITT mer på avstand. Tror jeg skulle blitt gal av å gå hjemme og tenke og tenke hele tiden. Tror du kan ta det helt med ro mht om eggene ikke fester seg hvis du lever aktivt. Så lenge du kanskje overlater de tyngste løftene og den mest intense treningen til andre, så har både du og eggene godt av det.

Lykke til med forsøket ditt!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...