Er det over?

[chad]

Min samboer fortalte meg på fredag at hun ikke lenger er forelsket i meg selv om hun er veldig glad i meg som en venn. Vi har vært samboere i et halvt år og har hatt en del problemer i forholdet, som sjalusi fra min side og manglende sex lyst fra hennes side. Siden jeg fortsatt er veldig forelsket i henne så er det veldig vanskelig for meg å nå bare bli venn med henne som hun vil. Jeg har bedt henne om å flytte ut, men det vil sikkert ta litt tid før hun finner leilighet. Jeg vil egentlig ikke at hun skal flytte, men jeg tror det blir vanskelig for meg og ha henne rundt meg hvis hun ikke har følelser for meg.

På lørdag hadde jeg tenkt å være sint på henne, men det endte med at vi lå hele dagen i senga og koste med hverandre. Vi hadde en god middag på kvelden og lå i senga hele søndagen også. Hun har helt klart dårlig samvittighet og vil trøste meg. Skal jeg la henne fortsettte slik eller bør jeg kutte tvert nå for å hindre at jeg blir enda mer såret senere. Hun vil at vi skal fortsette å være kjempe gode venner, men jeg vet ikke om det er mulig for meg....

[jubalong70]

"Hun vil at dere skal fortsette å være veldig gode venner."

Det hun mener er at hun vil at du fortsatt skal være forelsket i henne og ikke rote deg borti andre jenter, mens hun ikke har noen forpliktelser overfor deg og kan finne seg en ny når som helst. Kanskje til og med ha to på en gang.

Så mitt svar til deg er: Kutt henne ut nå! Hun vil bare ha deg gående på gress, og du er mer verdt enn som så!

[snilen]

Om du fortsetter å være kjempegode venner så vil dere iallfall aldri bli kjærester igjen. Hun må få sjansen til å finne ut om det virkelig stemmer at hun ikke er forelsket i deg mer. Og det finner hun ikke ut om du gir henne i både pose og sekk. Du kan ikke både være forelsket i henne og hennes beste venn, du vil få så utrolig vondt!

Prøv å bryte med henne, gå ut med kamerater, finn tilbake til deg selv og ditt liv, altså livet ditt uten henne, aktiviser deg, begynn å trene...

Og så får hun tid å tenke, og du også. Kanskje innser du at dette er til det beste. Ofte er det vennskapet som er det vondeste å miste når man mister kjæresten sin, og vennskapet som man sørger over i årevis etterpå.

Uansett trenger dere tid nå, hver for dere, uten å bo sammen, være sammen, feste sammen, sove sammen, telefonere, sende sms. Prøv å bryte helt. Det er vondt, men det beste over tid.

I fremtiden vet ingen hva som kommer til å skje, kanskje blir dere bestevenner igjen, kanskje finner hun ut at det er deg hun elsker, men mest sannsynlig lever dere hvert deres nye liv, og du finner kvinnen i ditt liv, henne du ikke trodde fantes, som viser seg å være alt du noengang har drømt om...

Håper det går bra med deg!

[chad]

Om du fortsetter å være kjempegode venner så vil dere iallfall aldri bli kjærester igjen. Hun må få sjansen til å finne ut om det virkelig stemmer at hun ikke er forelsket i deg mer. Og det finner hun ikke ut om du gir henne i både pose og sekk. Du kan ikke både være forelsket i henne og hennes beste venn, du vil få så utrolig vondt!

Prøv å bryte med henne, gå ut med kamerater, finn tilbake til deg selv og ditt liv, altså livet ditt uten henne, aktiviser deg, begynn å trene...

Og så får hun tid å tenke, og du også. Kanskje innser du at dette er til det beste. Ofte er det vennskapet som er det vondeste å miste når man mister kjæresten sin, og vennskapet som man sørger over i årevis etterpå.

Uansett trenger dere tid nå, hver for dere, uten å bo sammen, være sammen, feste sammen, sove sammen, telefonere, sende sms. Prøv å bryte helt. Det er vondt, men det beste over tid.

I fremtiden vet ingen hva som kommer til å skje, kanskje blir dere bestevenner igjen, kanskje finner hun ut at det er deg hun elsker, men mest sannsynlig lever dere hvert deres nye liv, og du finner kvinnen i ditt liv, henne du ikke trodde fantes, som viser seg å være alt du noengang har drømt om...

Håper det går bra med deg!

Takk for utfyllende svar, det var dette jeg trengte å høre. Selv om det blir utrolig vanskelig så skal jeg bryte kontakten så snart hun har flyttet ut.

Håper at jeg snart treffer den perfekte jenta, men jeg trodde faktisk at jeg hadde gjort det allerede.....

[Gjest happines]

Hei!

Kutt henne ut, og foraldel ikke la henne leke med deg.

Det er ikke vanskelig å forstå at dere to ikke er ment for hverandre, siden problemene ser ut til å ha begynt ganske tidlig.

Vet ikke hvor gammel du er, men vil du skal huske på at tiden kommer til deg også når det gjelder å finne den "rette". Få henne ut og nyt livet etter det.

Da kommer det andre og skal du se, når du er klar for det.

Det er alltid en mening med det som skjer, selv om vi ikke alltid forstår, eller er i stand til å forklare.

[Gjest herregudda]

Hei!

Kutt henne ut, og foraldel ikke la henne leke med deg.

Det er ikke vanskelig å forstå at dere to ikke er ment for hverandre, siden problemene ser ut til å ha begynt ganske tidlig.

Vet ikke hvor gammel du er, men vil du skal huske på at tiden kommer til deg også når det gjelder å finne den "rette". Få henne ut og nyt livet etter det.

Da kommer det andre og skal du se, når du er klar for det.

Det er alltid en mening med det som skjer, selv om vi ikke alltid forstår, eller er i stand til å forklare.

Du kan ikke ut fra det han skriver verken si at de ikke er ment for hverandre, eller at hun leker med han.

Følelser kommer og går, det kan være helt andre ting som spiller inn. Hvor gammel er DU? Det høres ut som om DU er den som oppfordrer til å "leke" (spille spill).

Ingen av oss er perfekte, livet er vanskelig til tider, og vi skal ikke dømme hverandre basert på ting som skjer FØR vi har fått tenkt oss om. Det kan godt hende jenta tar til fornuft og at de får et langt og lykkelig liv sammen. HVIS han motstår fristelsen å spille barnslige stolthets/prinsipp-spill.