Han er ikke forelske lengre!!

[Gjest Knust Kjæreste]

Hjelp!

Jeg og min kjære har vært sammen i 1.5 år nå. Han sa han visste at det var meg hele tiden, jeg føler på mange måter at han "fanget" meg, jeg hadde ikke like sterkere føleser for han-tror jeg. Men etter hvært som tiden har gått blir jeg bare mer og mer glad i han. Og det ble han i meg også.

Det har vært mye med meg som har vært problematisk for han, i begynnelsen forstod jeg han, men var ikke villig til å endre meg. Etter hvært begynte jeg å endre meg, for hans skyld, fordi jeg ville det selv, var glad i han og ville ikke såre han mere.

Han har altså ikke fått meg til å forandre meg, jeg har gjort det selv, for han.

Nå i dag elsker jeg han mer en noen gang, og forteller ofte til han hvor glad jeg er i han. Det er han jeg vil flytte sammen med, og få barn med, han vet dette.

Dagen før lillejulaften kom sjokket, han hadde oppført seg som en tufs i evigheter, jeg følte jeg stod på pinne for han uten å få noe tilbake. Jeg konfronterte han med dette, sa at du kan umulig være glad i meg slik du oppfører deg, om mitt værste mareritt ble sant. Han var ikke glad i meg og elsket meg ikke lengre.

Vi gråt mye den natten, begge to. Han var lei seg for det, ville ikke ha det slik, ville føle det han følte før. Det er ingen andre jenter med i bildet fra hans side, kun meg.

Jeg spurte hva han ville gjøre, han mente det var best å gi opp, tanken tok nesten livet av meg, så jeg fikk han med på å prøve å være sammen en stund til, ut januar.

Jul og nyttår gikk utrolig nok fantastisk bra, vi var snille og hensynsfulle mot hværandre nå som vi begge visste hva den adre følte. Vi fortsatte forholdet, å være sammen og å ha sex.

En dag ut i januar, under sex sa han til meg da jeg gråt " du vet jo at jeg bare elsker med den jeg er glad i og den jeg elsker" etterpå hadde vi en krangel og han har ikke sagt slikt igjen.

Jeg har prøvd å få han til å snakke om oss, men han er veldig motvillig. Han fått han til å inrømme at jo han er glad i meg og elsker meg, men er ikke forelsket i meg lengre. Noe han gjærne vil bli, men han problemer med å tro at han kan klare igjen.

Planen hans er å se om han klarer det, eller gi oss opp.

Jeg vet han er lei seg for dette, jeg synest synd på han. Selv er jeg helt knust, jeg elsker han, er livredd for å miste han. Jeg vil dele mitt liv og min fremtid med han.

Jeg prøver å være forståelsesfull og grei mot han i denne perioden. Prøver å finne på ting vi kan gjøre sammen, jeg har det kjempegøyt, men han viser ikke samme glede, og det sårer jeg.

Han noen en lignendes opplevelse å fortelle om?

Eller noen råd til meg om hvordan jeg kan få han til å bli forelsket igjen?

Jeg er bare 20år, han 22,5 så vi er ganske unge.

Jeg er hans første kontakt med det motsatte kjønn,selv har jeg hatt små flørter, men aldri følt det samme for de som for han.

Det er bare han jeg vil ha.

[Gjest lillamy]

vi har vært i lag nesten like lenge som dere. Har følt mange ganger at han ikke er så gla i meg lenger som han var tidligere. Jeg har vært betenkt, frustrert, sjalu og kranglete mange ganger pga. den ekle følelsen. Men, nu i det siste har jeg fådt høre hos han at jeg er fin og god å ha. Det har gjort meg meget sårbar..

[Gjest gode råd er dyre]

Dere er over den første spennende fasen. Så da begynner maktfordelingen, den som hele tiden elsker minst har makten, fordi den som elsker mest gjør hva som helst for å beholde den som elsker minst. Sånn som du nå.

[Gjest lillamy]

vi har vært i lag nesten like lenge som dere. Har følt mange ganger at han ikke er så gla i meg lenger som han var tidligere. Jeg har vært betenkt, frustrert, sjalu og kranglete mange ganger pga. den ekle følelsen. Men, nu i det siste har jeg fådt høre hos han at jeg er fin og god å ha. Det har gjort meg meget sårbar..

-forts. Føler meg ekkel og dum. Tenk at jeg har hisset meg opp av den grunn, jeg har klart å ødelegge for meg selv. Så ikke mas på han kjære venn, det blir ikke bedre da.

[flank]

Er vel i samme båt, bare at damen har slått opp.

4år 3mnder 3uker 1 dag...

Hun sier hun ikke er sikker på om hun har tatt det riktige valget. Så jeg lever i håpet, for akkuratt som deg er hun det eneste jeg vil ha.

Jeg er bare 22 og folk kan si jeg har hele livet foran meg, men når du mister noe du elsker høyere enn alt annet i dette livet så virker alt annet meningsløst.

Å få han til å bli forelsket igjen er det vel ikke så mye du kan gjøre med, utenom å vise ham hva han går glipp av.

Men livet er urettferdig, og kjærligheten er en labyrint uten fasitt.

Lest noen poster her inne og såg en hvor man fikk tips om å bryte helt av med han/hun.

Slik at han/hun fikk tid til å tenke på hva i h* er det jeg har gjort nå?

Vise han/hun hva de går glipp av.

Jeg har gjort meg opp en mening om at hun må innse selv at det er et tåpelig valg hun har gjort, og at hun savner meg.

Hun sier hun savner meg og det vi hadde og skulle ønske hun kunne gjøre om på de følelsene hun har nå.

Men husk, ekte kjærlighet har sine årstider. Ingen trær blomstrer tolv måneder i året..

Håper det går bra med dere..

[Gjest oehho]

er han trønder?

hørtes temmelig lik ut en jeg kjenner

[Gjest Knust kjæreste]

er han trønder?

hørtes temmelig lik ut en jeg kjenner

Nei, langt i fra trønder.

[Gjest Wita]

Ja, dere er unge, og han tror vel at det å være forelsket er noe som vare livet ut. Det tror jeg er umulig, selv om man blir glad i hverandre på en annen måte.Dypere føleser.

Tror du bør gi slipp på han. Har trenger å få rast fra seg. Kjenne seg forelsket flere ganger.

[Gjest Knust Kjæreste]

Er vel i samme båt, bare at damen har slått opp.

4år 3mnder 3uker 1 dag...

Hun sier hun ikke er sikker på om hun har tatt det riktige valget. Så jeg lever i håpet, for akkuratt som deg er hun det eneste jeg vil ha.

Jeg er bare 22 og folk kan si jeg har hele livet foran meg, men når du mister noe du elsker høyere enn alt annet i dette livet så virker alt annet meningsløst.

Å få han til å bli forelsket igjen er det vel ikke så mye du kan gjøre med, utenom å vise ham hva han går glipp av.

Men livet er urettferdig, og kjærligheten er en labyrint uten fasitt.

Lest noen poster her inne og såg en hvor man fikk tips om å bryte helt av med han/hun.

Slik at han/hun fikk tid til å tenke på hva i h* er det jeg har gjort nå?

Vise han/hun hva de går glipp av.

Jeg har gjort meg opp en mening om at hun må innse selv at det er et tåpelig valg hun har gjort, og at hun savner meg.

Hun sier hun savner meg og det vi hadde og skulle ønske hun kunne gjøre om på de følelsene hun har nå.

Men husk, ekte kjærlighet har sine årstider. Ingen trær blomstrer tolv måneder i året..

Håper det går bra med dere..

Heisann!

Takker for svaret ditt. Det var godt å høre at andre har vært i samme båt.

Kunne du tenke deg å maile litt med meg?

[Pella]

Det er ikke for å gjøre deg nervøs - men jeg har gått igjennom akkurat samme mølla. To ganger.

Og begge gangene så viste deg seg at det dreide seg om en annen jente... Det du beskrev var bare første fase....

Du burde ikke undergrave din frustrasjon for å holde ting positive...

Sett deg i respekt og vinn i det lange løp...

[flank]

Heisann!

Takker for svaret ditt. Det var godt å høre at andre har vært i samme båt.

Kunne du tenke deg å maile litt med meg?

oki,[email protected] er dette lov?

[alpelue]

hei!! Jeg er i en litt lik situasjon for tiden. Meg og kjæresten min har vært sammen i 3 1/2 år,men no har vi pause. det var han som ville ha pause, først og fremst for å finne ut hvilke følelser han har for meg, og om det er kjærlighet han føler eller det er blitt mer en vane at vi to er kjærester.

Jeg tok det innmari tungt, det kom som et sjokk på meg.

Nå har vi hatt pause en uke,hvor vi ikke har hatt noe kontakt i det hele tatt. Slik skal vi ha det, noen uker framover tror eg. I bunn og grunn vet eg med meg selv at dette er veldig sunt for oss, for vi trenger avstand fra hverandre, vi trenger å bli flinkere til å ha våre egne liv på siden av forholdet, og bli mindre avhengig av hverandre. Det har slitt han helt ut ihvertfall. Han har følt at eg har blitt en hindring istedet for en glede. Og føler seg litt kvalt. No er bare livredd for at han har det for bra uten meg denne perioden..

Når eg leste innlegget ditt fikk eg det til å stemme veldig godt overens med vårt. Vi sitter begge å venter på dommen, om de vil finne tilbake til oss, eller ikke. No er det riktignok en stund siden du skrev inn, så hvordan går det med dere nå??? Har dere hatt pause, eller har dere vært mye sammen for å se hvordan ting utviklet seg?? Hvordan har du klart deg gjennom denne perioden?

Håper på svar for deg. Er godt å se at noen er i samme situasjon. Fikk ikke forklart min situasjon så veldig godt her, men håper du skjønte tråden i det.

hilsen

[Gjest Knust Kjæreste]

hei!! Jeg er i en litt lik situasjon for tiden. Meg og kjæresten min har vært sammen i 3 1/2 år,men no har vi pause. det var han som ville ha pause, først og fremst for å finne ut hvilke følelser han har for meg, og om det er kjærlighet han føler eller det er blitt mer en vane at vi to er kjærester.

Jeg tok det innmari tungt, det kom som et sjokk på meg.

Nå har vi hatt pause en uke,hvor vi ikke har hatt noe kontakt i det hele tatt. Slik skal vi ha det, noen uker framover tror eg. I bunn og grunn vet eg med meg selv at dette er veldig sunt for oss, for vi trenger avstand fra hverandre, vi trenger å bli flinkere til å ha våre egne liv på siden av forholdet, og bli mindre avhengig av hverandre. Det har slitt han helt ut ihvertfall. Han har følt at eg har blitt en hindring istedet for en glede. Og føler seg litt kvalt. No er bare livredd for at han har det for bra uten meg denne perioden..

Når eg leste innlegget ditt fikk eg det til å stemme veldig godt overens med vårt. Vi sitter begge å venter på dommen, om de vil finne tilbake til oss, eller ikke. No er det riktignok en stund siden du skrev inn, så hvordan går det med dere nå??? Har dere hatt pause, eller har dere vært mye sammen for å se hvordan ting utviklet seg?? Hvordan har du klart deg gjennom denne perioden?

Håper på svar for deg. Er godt å se at noen er i samme situasjon. Fikk ikke forklart min situasjon så veldig godt her, men håper du skjønte tråden i det.

hilsen

Jeg vet ikke hvordan det går egentlig, vi holder på fortsatt. Jeg spør og graver, senest i går, men han har ikke bestemt seg.

Han sier det går veldig opp og ned med hva han føler.

Vi har det ganske fint innimellom, men noen ganger krangler vi sefølgelig.

Jeg er såååå sliten, føler at jeg er på prøve og må gjøre mitt beste hele tiden, likevel klager han på ting feks husarbeid.

Jeg vil ha han mer en noen ting, samtidig føler jeg at det blir feil. Hva om han svikter meg om 10år også? Om han ikke føler de riktige tingene for meg, så er dette jo helt feil. Samtidig så vil jeg ikke ha noen andre en han og er livredd for å miste han.

Tusen takk for svaret ditt, det hjelp meg veldig å se at det var noen i lignendes situvasjon. Har ikke turd å fortelle dette til noen utenom på dol.

Om du legger igjen mail adressen din så kan vi snakkes privat.

[alpelue]

Jeg vet ikke hvordan det går egentlig, vi holder på fortsatt. Jeg spør og graver, senest i går, men han har ikke bestemt seg.

Han sier det går veldig opp og ned med hva han føler.

Vi har det ganske fint innimellom, men noen ganger krangler vi sefølgelig.

Jeg er såååå sliten, føler at jeg er på prøve og må gjøre mitt beste hele tiden, likevel klager han på ting feks husarbeid.

Jeg vil ha han mer en noen ting, samtidig føler jeg at det blir feil. Hva om han svikter meg om 10år også? Om han ikke føler de riktige tingene for meg, så er dette jo helt feil. Samtidig så vil jeg ikke ha noen andre en han og er livredd for å miste han.

Tusen takk for svaret ditt, det hjelp meg veldig å se at det var noen i lignendes situvasjon. Har ikke turd å fortelle dette til noen utenom på dol.

Om du legger igjen mail adressen din så kan vi snakkes privat.

hei!!

vil gjerne maile med deg. Det er så godt å kunne få pratet med noen som er i noelunde lik situasjon.

mailadr. min er:

[email protected]

hilsen meg.