Hvordan kommer vi videre etter utroskap?

[Gjest julestjerna]

Det er klart han gjør det slik han holder på. Han vil nok heller harve over henne enn deg, etter det du skriver..

Jeg forsvarer han aldeles ikke, jeg har bare levd så lenge og opplevd så mye at jeg vet at livet ikke er bare er svart-hvitt. Jeg skrev hovedsaklig inn her for å høre hva fagpersonen hadde å si. Alle andre må gjerne komme med sin mening, men jeg får en mistanke om at mange av dere er svært så unge....

[Gjest undrende unni]

Han er far til mitt barn, jeg elsker han og vil beholde han. Men skulle dette skje flere ganger nå så vil jeg takke for meg. Selv jeg har en grense.

Det kan jo hende de blir litt mer forsiktige neste gang da...

Du har jo tatt dem på fersken to ganger allerede...

Du har blitt lurt, og kan bli lurt igjen. Vil du leve med det faktum?

Anbefaler deg å vise ham disse reaksjonene som du har fått. Han bør skjønne at de fleste ville kastet ham på dør, og at du gjør det samme om det skjer en gang til.

Hvis jeg var deg så ville jeg vist så klart at NÅ er grensa mi nådd at han måtte trygle for å få meg igjen.

Jeg har selv følt dyp kjærlighet, og vet at det ikke er enkelt (kun når følelsene er kommet langt på avstand ser man at man burde gjort det).

[Gjest undrende unni]

Mannen din kan da ha ereksjon i nærheten av dine venninner uten at du merker det. Altså med klærne på, feks når de danser, eller bare flørte-snakker litt...

Klart at å være naken er å gå over grensa da..

...og i samme seng...

[Gjest julestjerna]

De husker ingenting, og hun sov liksom? Yeah right..

Høres ut som de har gjort det der før..

Var han venn med henne før dere ble sammen også, eller ble han kjent med henne gjennom deg?

Hva synes mannen hennes om det her?

Han kjente henne før han kjente meg. Vi traff hverandre gjennom dem - hun og hennes samboer - som forøvrig er hans venn også. Min mann og dette venneparet har kjent hverandre fra gymnastida. Jeg har blitt kjent med dem alle tre litt senere. Hennes mann bare trekker på skuldrene. De har vært sammen i mange år og han er ikke sjalu.

[Gjest undrende unni]

Jeg forsvarer han aldeles ikke, jeg har bare levd så lenge og opplevd så mye at jeg vet at livet ikke er bare er svart-hvitt. Jeg skrev hovedsaklig inn her for å høre hva fagpersonen hadde å si. Alle andre må gjerne komme med sin mening, men jeg får en mistanke om at mange av dere er svært så unge....

Det er et poeng at vi kan virke svært unge (og lite tolerante), men jeg må si at den mannen din ikke virker videre moden som legger seg naken i venninnen din sin seng heller.

[Gjest mor til to små]

Jeg forsvarer han aldeles ikke, jeg har bare levd så lenge og opplevd så mye at jeg vet at livet ikke er bare er svart-hvitt. Jeg skrev hovedsaklig inn her for å høre hva fagpersonen hadde å si. Alle andre må gjerne komme med sin mening, men jeg får en mistanke om at mange av dere er svært så unge....

Jeg er straks 34 - og jeg syns du burde være realistisk i ditt syn på det hele. Du elsker ham, og derfor tilgir du, glatter over, og forsvarer ham.

Ikke noe unaturlig i det, men prøv å se det utenfra, tenk hva du hadde sagt hvis noen andre hadde fortalt denne historien til deg.

Kanskje hadde du sagt som flertallet her: "Kvitt deg med fyren".

[Gjest julestjerna]

Det kan jo hende de blir litt mer forsiktige neste gang da...

Du har jo tatt dem på fersken to ganger allerede...

Du har blitt lurt, og kan bli lurt igjen. Vil du leve med det faktum?

Anbefaler deg å vise ham disse reaksjonene som du har fått. Han bør skjønne at de fleste ville kastet ham på dør, og at du gjør det samme om det skjer en gang til.

Hvis jeg var deg så ville jeg vist så klart at NÅ er grensa mi nådd at han måtte trygle for å få meg igjen.

Jeg har selv følt dyp kjærlighet, og vet at det ikke er enkelt (kun når følelsene er kommet langt på avstand ser man at man burde gjort det).

Du høres litt klokere ut enn mange andre her. Og ja, jeg har tenkt å kanskje vise han disse reaksjonene. Vi har levd greit i månedene etter at dette hendte, men så var det dette seminaret han skulle på da - som fikk alt til å blusse opp i meg igjen.

[tjohei]

Begge gangene hadde hun lagt seg for å sove fordi hun var trøtt. Det var HAN som tok initiativet her. Men jeg har selvsagt tenkt det samme: hun burde skjelt han ut og jaget ham umiddelbart. Det hadde jeg gjort...

"Det var han som tok initiativet" desto verre og dette bare fordi han hadde drukket, for når han drikker er han liksom ikke beregnelig og kunne like gjerne lagt seg i sengen til samboeren til veninnen din. HALLO! VÅKN OPP! GÅR DET AN Å VÆRE SÅ NAIV! Dette fortelle veldig mye om din lave selvrespekt. Tror det er du som har en alvorlig problem her ja.

[Gjest MarieII]

Jeg forsvarer han aldeles ikke, jeg har bare levd så lenge og opplevd så mye at jeg vet at livet ikke er bare er svart-hvitt. Jeg skrev hovedsaklig inn her for å høre hva fagpersonen hadde å si. Alle andre må gjerne komme med sin mening, men jeg får en mistanke om at mange av dere er svært så unge....

Du vil ikke få svar fra fagperson hvis du ikke har krysset av for at du vil ha det og betalt 100 kroner, bare til info hvis du sitter og venter på det.

[Gjest mor til to små]

Du vil ikke få svar fra fagperson hvis du ikke har krysset av for at du vil ha det og betalt 100 kroner, bare til info hvis du sitter og venter på det.

Men det har hun gjort, Mariell, det ser du øverst når du åpner hovedinnlegget, der står Status: Ønsker svar fra fagperson og lesere.

[Gjest undrende unni]

Du høres litt klokere ut enn mange andre her. Og ja, jeg har tenkt å kanskje vise han disse reaksjonene. Vi har levd greit i månedene etter at dette hendte, men så var det dette seminaret han skulle på da - som fikk alt til å blusse opp i meg igjen.

Takk, jeg er faktisk bare 24 år og har bare ett forhold på 1½ års lengde bak meg...

Forstår godt at det blusser opp igjen nå når han skal på seminar. Har du pratet med ham om at du nå synes det er vanskelig? Det kunne kanskje være lurt, tenker jeg da - for at han skal ha det klart i bevisstheten at han virkelig har gjort deg vondt med dette. Min filosofi er at de som kan være utro (overstadig beruset eller ei) mangler en viss empati...

Og, noen nevnte ordet selvrespekt. Håper du har det og viser det overfor mannen din.

[Gjest latino frøken]

Han kjente henne før han kjente meg. Vi traff hverandre gjennom dem - hun og hennes samboer - som forøvrig er hans venn også. Min mann og dette venneparet har kjent hverandre fra gymnastida. Jeg har blitt kjent med dem alle tre litt senere. Hennes mann bare trekker på skuldrene. De har vært sammen i mange år og han er ikke sjalu.

Han bryr seg ikke om hun er utro? Eller de har kanskje en avtale om at de kan ha seg litt på si.. enda værre for deg da, siden hun ikke har noe å frykte ved å være utro. Kanskje mannen din også tenker som dem..?

[Gjest julestjerna]

Det er et poeng at vi kan virke svært unge (og lite tolerante), men jeg må si at den mannen din ikke virker videre moden som legger seg naken i venninnen din sin seng heller.

Jeg skal ikke fortsette å forsvare han, men dette er person som aldri ville funnet på noe slikt i edru tilstand og heller ikke med en fremmed, tror jeg. Mulig han slipper for lett, ikke vet jeg, men vi ønsker å leve sammen og jeg er forberedt på å leve med smerten selv om jeg aldri vil kunne glemme. Min venninne bor på andre kanten av landet og forholdet oss i mellom har vært anstrengt siden dette hendte. Alle her inne sier jeg burde kvitte meg med ham, men det jeg lurer på er hvordan jeg skal klare å leve MED dette (forutsatt at ikke noe mer hender selvsagt).

[Babette]

Dette er ikke enkelt. Men noe sier meg at det å miste ham vil bli enda vondere for deg enn å gjennomleve utroskapen. Du antyder vel også i overskriften at du har bestemt deg for å tilgi og gå videre.

Er det mulig? Ja, hvis kjærligheten er sterk nok hos dere begge er det meste mulig.

Men pass på at hvis du gir ham en sjanse til er det absolutt siste gang du sier det. Pass på at du ikke skyver det samme svaret foran deg hvis en lignende episode skulle skje igjen.

Pussig at venninnens mann tar så lett på dette. I dine sko ville jeg nok ha tatt en fortrolig prat med ham, hvis dere er gode venner. Dere har jo felles skjebne.

[Gjest ikke sign]

Vet ikke helt hvordan det med ereksjonen fungerer, men til hans forsvar skal sies at han ikke har drukket alkohol uten meg og utenfor hjemmet etter dette skjedde. Heller ikke på dette seminaret som pågår. Han er selv fortvilet og ønsker å gjøre meg trygg igjen.

Du unnskylder ham hele tiden.

[Gjest kanskje det]

Hvis man har barn så er man pliktig til å "gidde". Det er min mening. Min venninne og han kjenner hverandre veldig godt gjennom mange år og han oppfatter henne nok som "trygg" på en måte. Har aldri sett han egle seg inn på fremmede.

Kaller du henne venninne enda?

[Gjest olo]

Jeg forsvarer han aldeles ikke, jeg har bare levd så lenge og opplevd så mye at jeg vet at livet ikke er bare er svart-hvitt. Jeg skrev hovedsaklig inn her for å høre hva fagpersonen hadde å si. Alle andre må gjerne komme med sin mening, men jeg får en mistanke om at mange av dere er svært så unge....

Bare fordi du har så lav selvrespekt at du lar mannen din være utro mener du vi her er unge?

Tror de fleste har såpass selvrespekt og forventer respekt fra partner at de ikke godtar at h*n er utro..

[Gjest julestjerna]

Takk, jeg er faktisk bare 24 år og har bare ett forhold på 1½ års lengde bak meg...

Forstår godt at det blusser opp igjen nå når han skal på seminar. Har du pratet med ham om at du nå synes det er vanskelig? Det kunne kanskje være lurt, tenker jeg da - for at han skal ha det klart i bevisstheten at han virkelig har gjort deg vondt med dette. Min filosofi er at de som kan være utro (overstadig beruset eller ei) mangler en viss empati...

Og, noen nevnte ordet selvrespekt. Håper du har det og viser det overfor mannen din.

Vil mene han har stor grad av empati - han er i hvertfall en nær far. Han har god innlevelsesevne, men det er akkurat som om han er to personer. Han skjønner heller ikke dette selv og er fortvilet. Han har sluttet å drikke, vil gå i terapi osv. Dette sier jeg for å forklare at han ikke er noe monster, men en varm, snill og nær person. Det krever jeg å bli trodd på.

[Gjest olo]

Jeg skal ikke fortsette å forsvare han, men dette er person som aldri ville funnet på noe slikt i edru tilstand og heller ikke med en fremmed, tror jeg. Mulig han slipper for lett, ikke vet jeg, men vi ønsker å leve sammen og jeg er forberedt på å leve med smerten selv om jeg aldri vil kunne glemme. Min venninne bor på andre kanten av landet og forholdet oss i mellom har vært anstrengt siden dette hendte. Alle her inne sier jeg burde kvitte meg med ham, men det jeg lurer på er hvordan jeg skal klare å leve MED dette (forutsatt at ikke noe mer hender selvsagt).

Er det noe bedre at det er med en god venninne enn en totalt fremmed da? Da kan det jo tyde på at det er mer enn kun begjær inne i bildet, dvs følelser... Tenkt på det?

[Gjest undrende unni]

Han kjente henne før han kjente meg. Vi traff hverandre gjennom dem - hun og hennes samboer - som forøvrig er hans venn også. Min mann og dette venneparet har kjent hverandre fra gymnastida. Jeg har blitt kjent med dem alle tre litt senere. Hennes mann bare trekker på skuldrene. De har vært sammen i mange år og han er ikke sjalu.

"Hennes mann bare trekker på skuldrene. De har vært sammen i mange år og han er ikke sjalu."

Du trenger ikke svare meg, men hva tenker du om det - sammen med kommentaren fra venninnen din ("hysj, hun kan høre oss"/eller var det "komme nå").

Håper det ordner seg til det beste for deg og barna dine - uansett om mannen er med videre i bildet eller ei!