Hvordan kommer vi videre etter utroskap?

[Gjest konen]

Dette er vel et bevis for at det er like greit å kutte ut.

Heller ingen mann, enn en mann i halsbånd.

Det er noe som heter å gjøre livet lettere for barna man har skapt til denne verden også. Jeg velger å se det slik, og vet at jeg får motbør av alle de som mener at de takler det bra.

Dessuten skal du ikke uttale deg bombastisk om noe slikt hvis du ikke har opplevd det selv, kjent det på kroppen. Det kan ikke beskrives, hvordan det er. Jeg tenkte også før at utroskap er over og ut, men livet er nok mer nyansert enn det, ser det ut som.

[Gjest Wita]

Det er noe som heter å gjøre livet lettere for barna man har skapt til denne verden også. Jeg velger å se det slik, og vet at jeg får motbør av alle de som mener at de takler det bra.

Dessuten skal du ikke uttale deg bombastisk om noe slikt hvis du ikke har opplevd det selv, kjent det på kroppen. Det kan ikke beskrives, hvordan det er. Jeg tenkte også før at utroskap er over og ut, men livet er nok mer nyansert enn det, ser det ut som.

Det har du selvfølgelig rett i.

Man strekker seg langt for barna. Har 3 barn selv, så det skjønner jeg. Nå vet jeg heller ikke omstendighetene rundt din manns utroskap, så derfor kan det vel hende jeg uttalte meg litt bombastisk.

Men synes det høres fryktelig slitsomt og måtte kontrolere hverandre hele tiden.

Når det gjelder julestjerna sitt forhold er jeg fremdeles helt sikker.

Det hadde blitt så helvete i heimen etter noe slikt, at det hadde ihvertfall ikke vært noe bra for barna.

[Gjest Wita]

Vet ikke helt hvordan det med ereksjonen fungerer, men til hans forsvar skal sies at han ikke har drukket alkohol uten meg og utenfor hjemmet etter dette skjedde. Heller ikke på dette seminaret som pågår. Han er selv fortvilet og ønsker å gjøre meg trygg igjen.

Du skrev: Til hans forsvar har han ikke drukket utenfor hjemmet, uten deg til stede etter dette.

Hmm, var det ikke nettopp i hjemmet, MED deg til stede at det skjedde?

[Lillemus]

Han kjente henne før han kjente meg. Vi traff hverandre gjennom dem - hun og hennes samboer - som forøvrig er hans venn også. Min mann og dette venneparet har kjent hverandre fra gymnastida. Jeg har blitt kjent med dem alle tre litt senere. Hennes mann bare trekker på skuldrene. De har vært sammen i mange år og han er ikke sjalu.

Eller kanskje det ikke er første gangen hun er utro og at han har gitt opp? Bedre å ha henne av og til enn å miste henne helt?

[Babette]

Det er noe som heter å gjøre livet lettere for barna man har skapt til denne verden også. Jeg velger å se det slik, og vet at jeg får motbør av alle de som mener at de takler det bra.

Dessuten skal du ikke uttale deg bombastisk om noe slikt hvis du ikke har opplevd det selv, kjent det på kroppen. Det kan ikke beskrives, hvordan det er. Jeg tenkte også før at utroskap er over og ut, men livet er nok mer nyansert enn det, ser det ut som.

Jeg er enig med deg i at utroskap ikke behøver å bety slutten. Men jeg er ikke enig i at løsningen er å holde ham i bånd. Hvor lenge har du tenkt å fortsette med det? Og hvorfor kan han ikke ha besøk av kompiser og besøke dem uten at du er til stede?

For øvrig har jeg også opplevd utroskap.

Er du ikke redd for å drepe kjærligheten hvis han skal overvåkes hele tida? Eller er det bare hensynet til barna som gjør at du blir?

[Gjest Konen]

Jeg er enig med deg i at utroskap ikke behøver å bety slutten. Men jeg er ikke enig i at løsningen er å holde ham i bånd. Hvor lenge har du tenkt å fortsette med det? Og hvorfor kan han ikke ha besøk av kompiser og besøke dem uten at du er til stede?

For øvrig har jeg også opplevd utroskap.

Er du ikke redd for å drepe kjærligheten hvis han skal overvåkes hele tida? Eller er det bare hensynet til barna som gjør at du blir?

Det er hans valg. Han vil leve slik. Den dagen han ikke vil, er det over og ut. Jeg har levd som en alenemor i et ekteskap i mange år. Det er han også enig i. Hvis han fortsatt synes det er greit å reke som en ungfole rundt i en alder av 40 år, så greit for meg. Men ikke sammen med meg.

[Babette]

Det er hans valg. Han vil leve slik. Den dagen han ikke vil, er det over og ut. Jeg har levd som en alenemor i et ekteskap i mange år. Det er han også enig i. Hvis han fortsatt synes det er greit å reke som en ungfole rundt i en alder av 40 år, så greit for meg. Men ikke sammen med meg.

Med andre ord er dere ganske ulykkelige begge to? Føles det ikke vondt å ha det slik?

[Gjest konen]

Med andre ord er dere ganske ulykkelige begge to? Føles det ikke vondt å ha det slik?

Når du kjenner virkelig etter og ser deg rundt - hvem er lykkelig - og hva er lykke?

[Babette]

Når du kjenner virkelig etter og ser deg rundt - hvem er lykkelig - og hva er lykke?

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og alt er relativt, men: Jeg er iallfall lykkelig.

Som nevnt tror jeg det er fullt mulig å gå videre etter utroskap. Men da må man tilgi. Gjør man ikke det, blir det veldig tungt, tror jeg.

Har du tilgitt ham? Eller har du ham bare "på prøve"?

[henny]

Hvis du vil ha han, selv om han har vært utro, så er det i hvert fall en ting han først må gjøre:

SLUTTE Å DRIKKE!

Hvis det KUN er når han drikker at han finner på slikt, så bli kvitt drinken sier jeg bare.

Hvis han virkelig elsker deg, og barna, og vil ha deg, så er dette et LITE offer, det kan jeg love deg!

Hvis han ikke går med på det, så er altså alkoholen viktigere enn deg, og da kan jeg ikke se at han har lyst til å fortsette sitt liv med deg egentlig...

Kvitt deg med venninnen din også!

[molli]

Bevare meg vel for en dørmatte du viser deg å være for mannen din!! Tenk å hale han naken ut av en annen kvinnes seng, i ditt eget hjem, og ENDA UNNSKYLDE han!

Jeg rister på hodet over deg. Du fortsetter og fortsetter å unnskylde han nedover hele tråden her.

Det første du SKAL gjøe, er selvsagt å forlange at dere BRYTER det påståtte "vennskapet" med denne kjerringa. Hverken han eller du skal omgås henne mer. Hun har vel en gang for alle bevist at hun ikke er pålitelig. Det er forsåvidt ikke han heller, men du har valgt å få barn med han, så...da får han vel få en sjanse til.

[Gjest alkohol ingen unnskyldning for utroskap!!]

Du fortjener bedre. Ikke unnskyld ham+alkohol er ingen unnskyldning for utroskap!

[julieta]

HALLO!

Er det virkelig mulig? Dropp venninna di, hun virker ikke særlig snill. Hun kunne bedt han gå!!! Hvis du virkelig skal fortsette med mannen(gutten) din, må han med en gang slutte å drikke..... Det er det minste han kan gjøre.

Skjønner du sliter siden dere er gift og har barn, men seriøst????

Hilsen ei i slutten av tjueåra

Du har allerede bestemt deg for å fortsette, så da er det greit. Du har tatt det første valget. Jeg har vært igjennom mye selv - og hakket verre til og med - og anbefaler at du jobber med deg selv først og fremst. Du må IKKE bli paranoid. Du må ikke ha mannen i halsbånd. Det er dømt til å bli en besettelse. Jeg vet at dette ikke er enkelt, men vær snill og tro meg når jeg sier det.

Ut fra det jeg forstår, har han kommet med lovnader om bot og bedring. Så nå er det bare å la ham vise deg at han mener alvor. Ikke legg begrensninger på ham - la ham begrense seg selv. Det vil vise seg om løftene hans er verdt noe.

Dersom du faller for fristelsen, kan du jo teste ham. Servere ham "noe" han gjerne vil ha på sølvfat. Hvis du synes det er for tidkrevende å observere som jeg beskriver ovenfor.

Og til slutt vil jeg be deg om å være sterk når du sier at "skjer det en gang til..." Du må mene det. Du må ikke godta det en gang til. Det er det dummeste du gjør. Da vil du bli ulykkelig.

Tilgivelse kommer etter at han har bevist seg verdig den. Det er jeg overbvist om.

Selv bor jeg og min utro mann i hver vår leilighet. Vi har barn. Vi har ikke gitt opp. Men jeg er gjorde mange feil etter "oppdagelsen" - og ble ulykkelig. Nå bor vi slik fordi JEG ønsker det. Jeg må få kontroll over meg selv igjen.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til.

Ikke la deg opplsuke av tankene dine. Gjør noe annet.

[Gjest Ung, trofast mann]

Jeg skal ikke fortsette å forsvare han, men dette er person som aldri ville funnet på noe slikt i edru tilstand og heller ikke med en fremmed, tror jeg. Mulig han slipper for lett, ikke vet jeg, men vi ønsker å leve sammen og jeg er forberedt på å leve med smerten selv om jeg aldri vil kunne glemme. Min venninne bor på andre kanten av landet og forholdet oss i mellom har vært anstrengt siden dette hendte. Alle her inne sier jeg burde kvitte meg med ham, men det jeg lurer på er hvordan jeg skal klare å leve MED dette (forutsatt at ikke noe mer hender selvsagt).

Hei!

Jeg må for det første si at jeg føler utrolig med deg. Har opplevd utroskap selv, og det er noe av det værste som er.

Jeg reagerer imidlertid på mange av innskriverne her sin "for en dritsekk, dump han!"-holdning. Dette i og med du sier han endrer personlighet når han drikker. En del mennesker gjør det, ofte desverre til det svært negative. Jeg støtter absolutt tanken din om å gi en ny en ny sjanse, men selv ville jeg kanskje sagt stopp etter 2. gang. Mannen din viser tydelig anger, og vil gjøre innsats for at dette ikke skal skje igjen. Hvis du elsker han så mye, og han virkelig elsker deg er det iallefall verdt forsøket. Også for dine barn sin del. Skjer det en gang til syns jeg imidlertid ikke han skal få noe slags nåde. Da bør du sende han vekk, ellers tar dette knekken på deg. Å stole på noen etter noe slikt er imidlertid kjempevanskelig, og kan kun la seg gjøre dersom han gjennom iherdig innsats viser hvor gla han er i dag og at han gjør alt for at det aldri skal hende mer (terapi, ingen alkohol osv, kutte vennskap.) Og det laang tid. Det er heller ikke sikkert at det går, og da kan man ikke leve slik...

Lykke til, håper alt ordner seg for deg!

[Gjest Cassandra F]

Har ikke noe svar til deg, men ville bare si at om noe slikt hadde skjedd meg hadde jeg blitt helt knust.

Herregud, jeg kjenner klumpen i magen når du forteller.

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde greid å fortsette samlivet. Særlig er den biten du forteller om, det at du reagerer på at han var så kåt på henne, og ikke viser seg så fyrrig med deg, den verste biten syns jeg. Huff, blir helt knust på dine vegne.

Håper du får hjelp og gjør det rette, samme hva det er.

Lykke til!

[Gjest ingefær]

Har ikke noe svar til deg, men ville bare si at om noe slikt hadde skjedd meg hadde jeg blitt helt knust.

Herregud, jeg kjenner klumpen i magen når du forteller.

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde greid å fortsette samlivet. Særlig er den biten du forteller om, det at du reagerer på at han var så kåt på henne, og ikke viser seg så fyrrig med deg, den verste biten syns jeg. Huff, blir helt knust på dine vegne.

Håper du får hjelp og gjør det rette, samme hva det er.

Lykke til!

Hvem gidder vel å være sammen med noen som ikke er kåt på en da?

Kanskje best det der sånn at de får brutt ut, selv om det er en brutal måte..

[Hustru og mor]

Hei,

Jeg er en voksen kvinne i samme livssituasjon som deg (dine,mine,våre) og har synspunkter på ditt "problem". Først må jeg si at ifølge fagpersonell, så er det ikke noe som heter at man ikke husker noe av ting som man gjør i alkoholpåvirket stand. Det har jeg nemlig sjekket opp med lege, siden min ex. hele tiden refererte til "black-out" når jeg tok opp hans oppførsel under alkoholpåvirkning. På den måten kom han seg hele tiden unna diskusjoner som var ubehagelige i etterkant (han ble aggressiv). Jeg tviler ikke på at din mann er både omsorgsfull og kjærlig, ellers hadde du vel aldri blitt sammen med ham. Det kan han være selv om han ikke er til å stole på. Han er dessverre bare laget av noe som kalles dårlig materiale. Det har ingenting med deg å gjøre, han har bare ingen ære. At denne personen han har rotet med, i tillegg er omgangsvenn med dere, gjør handlingen om mulig, enda verre. Når han fra før har hatt brudd i forholdet med forelderen til hans første barn og siden oppfører seg på denne måten mot deg og sitt nye barn, sier det seg selv at han ikke er særlig seriøs som partner. Men hvis du virkelig elsker mannen din og han på alle andre måter verdsetter deg og gjør deg lykkelig, bør dere prøve å rette opp forholdet. Tenk gjennom hva du vil kreve for å bli trygg på ham, dette bør han yte hvis han er oppriktig glad i deg. Gi han en ærlig sjanse fra hjertet og la det bli med denne.Hvis han på noe vis er utro mot deg igjen (eller forsøker), burde du respektere deg selv nok til å avslutte forholdet. Du klarer å gå videre, selv om det synes vanskelig nå. Til sist vil det være han som lider det største tapet, selv om dette ikke går opp for ham før om 20 år. Lykke til, og husk en sjanse fra HJERTET.