hjelp meg....

[j-vesla]

lurer på om noe kan fortell meg om hvordan det er... skal dit i april og eg gruer meg veldig!!! lurer på om d e vondt å hente ut egg og sette inn igjen eller-??? sprøyter bla bla .. fortell meg.. hjelp.. please.. jente 23 blir 24 i feb!! vi ha sleit med d i 4 år :-(((((

[bethy1365380602]

Å gå igjennom ett forsøk er både spennende men også utfordrende. Man kan føle ett visst ubehag pga medisinene og eggutak/egginnsetting, men vi er jo tøffe jenter som er vant til bl.a. mensen..., ikke sant..

Det tøffeste i prosessen er faktisk det psykiske. Man er gjerne fryktelig optimistiske på egne veier på første forsøk, og det skal man jo også gjerne være. Man tenker gjerne at det er bare alle andre som trenger flere forsøk fordi vi lykkes vel på første forsøk... Vi fikk i hvert fall høre at vi var unge og friske og at mulighetene derfor var veldig gode, men etter tre forsøk er vi dessverre enda ikke foreldre. Å finne balansen mellom å være sunt optimistiske og å være realistiske og forbredt på ting som kan gå galt underveis er faktisk det vanskeligste. Men man må jo prøve for å i det hele tatt lykkes, i tillegg til at man lærer enormt mye om seg selv og partneren. Vi har i hvert fall bli veldig sammensveiset i denne prosessen fordi vi har vært igjennom så mye sammen og lar bagateller være bagateller. Dessuten den dagen vi blir foreldre vil vi antageligvis kose ihjel det stakkars barnet, så den som venter på noe godt blir utrolig lykkelige den dagen det skjer, hehe. Må jo se det positive med denne situasjonen.

Håper ikke jeg var altfor "slem".. Men når det gjelder det fysiske så er det mer interessant enn noe å grue seg for. Under eggutak får du bedøvelse og føler du deg ikke avslappet nokk kan du bare si ifra så får du mer. Når det gjelder medisinene så ble jeg litt sliten og tung i hodet av sprayen, men det er jo ikke så lenge og dette går over når du begynner med sprøytene. Og sprøytene satte mannen min for meg fordi jeg gruet meg litt og han følte at han kunne bidra litt. Men mange gjør dette selv og synes det går helt fin. De nye sprøytene som brukes nå er mer brukervennlige enn de gamle så det er ikke noe å grue seg for.

Dette ble en smule langt men jeg vil ønske deg lykke til med forsøket.

MVH

[x-woman]

Å gå igjennom ett forsøk er både spennende men også utfordrende. Man kan føle ett visst ubehag pga medisinene og eggutak/egginnsetting, men vi er jo tøffe jenter som er vant til bl.a. mensen..., ikke sant..

Det tøffeste i prosessen er faktisk det psykiske. Man er gjerne fryktelig optimistiske på egne veier på første forsøk, og det skal man jo også gjerne være. Man tenker gjerne at det er bare alle andre som trenger flere forsøk fordi vi lykkes vel på første forsøk... Vi fikk i hvert fall høre at vi var unge og friske og at mulighetene derfor var veldig gode, men etter tre forsøk er vi dessverre enda ikke foreldre. Å finne balansen mellom å være sunt optimistiske og å være realistiske og forbredt på ting som kan gå galt underveis er faktisk det vanskeligste. Men man må jo prøve for å i det hele tatt lykkes, i tillegg til at man lærer enormt mye om seg selv og partneren. Vi har i hvert fall bli veldig sammensveiset i denne prosessen fordi vi har vært igjennom så mye sammen og lar bagateller være bagateller. Dessuten den dagen vi blir foreldre vil vi antageligvis kose ihjel det stakkars barnet, så den som venter på noe godt blir utrolig lykkelige den dagen det skjer, hehe. Må jo se det positive med denne situasjonen.

Håper ikke jeg var altfor "slem".. Men når det gjelder det fysiske så er det mer interessant enn noe å grue seg for. Under eggutak får du bedøvelse og føler du deg ikke avslappet nokk kan du bare si ifra så får du mer. Når det gjelder medisinene så ble jeg litt sliten og tung i hodet av sprayen, men det er jo ikke så lenge og dette går over når du begynner med sprøytene. Og sprøytene satte mannen min for meg fordi jeg gruet meg litt og han følte at han kunne bidra litt. Men mange gjør dette selv og synes det går helt fin. De nye sprøytene som brukes nå er mer brukervennlige enn de gamle så det er ikke noe å grue seg for.

Dette ble en smule langt men jeg vil ønske deg lykke til med forsøket.

MVH

jeg har ikke tid å skrive så mye til deg men jeg vil bare si en ting: Ikke gru deg. Det er en kjempe spennende prosess og du lærer så mye interessant. Som bety sier så er det det psykiske som er det værste. Smerten under uttaket er så forskjellig t.o.m fra en person på forskjellige forsøk. Husk du får godt med smertestillende.

Men det er viktig å være " klar" for det og de er det bare dere som vet. Etter 4 års prøving er sikkert sjansen stor for det....eller ?

[j-vesla]

Å gå igjennom ett forsøk er både spennende men også utfordrende. Man kan føle ett visst ubehag pga medisinene og eggutak/egginnsetting, men vi er jo tøffe jenter som er vant til bl.a. mensen..., ikke sant..

Det tøffeste i prosessen er faktisk det psykiske. Man er gjerne fryktelig optimistiske på egne veier på første forsøk, og det skal man jo også gjerne være. Man tenker gjerne at det er bare alle andre som trenger flere forsøk fordi vi lykkes vel på første forsøk... Vi fikk i hvert fall høre at vi var unge og friske og at mulighetene derfor var veldig gode, men etter tre forsøk er vi dessverre enda ikke foreldre. Å finne balansen mellom å være sunt optimistiske og å være realistiske og forbredt på ting som kan gå galt underveis er faktisk det vanskeligste. Men man må jo prøve for å i det hele tatt lykkes, i tillegg til at man lærer enormt mye om seg selv og partneren. Vi har i hvert fall bli veldig sammensveiset i denne prosessen fordi vi har vært igjennom så mye sammen og lar bagateller være bagateller. Dessuten den dagen vi blir foreldre vil vi antageligvis kose ihjel det stakkars barnet, så den som venter på noe godt blir utrolig lykkelige den dagen det skjer, hehe. Må jo se det positive med denne situasjonen.

Håper ikke jeg var altfor "slem".. Men når det gjelder det fysiske så er det mer interessant enn noe å grue seg for. Under eggutak får du bedøvelse og føler du deg ikke avslappet nokk kan du bare si ifra så får du mer. Når det gjelder medisinene så ble jeg litt sliten og tung i hodet av sprayen, men det er jo ikke så lenge og dette går over når du begynner med sprøytene. Og sprøytene satte mannen min for meg fordi jeg gruet meg litt og han følte at han kunne bidra litt. Men mange gjør dette selv og synes det går helt fin. De nye sprøytene som brukes nå er mer brukervennlige enn de gamle så det er ikke noe å grue seg for.

Dette ble en smule langt men jeg vil ønske deg lykke til med forsøket.

MVH

hei takk for svar:-)

men eg får ikje helt svar på det..

eg lurer på om det blir veldig stress med masse mas og medisiner osv fra lege bla bla..??

eg er ikkje vant med smerter eg! har ikje mens smerter en gang :-)))

hvor mange forsøk tok du da?? er du gravid eller??

spray?? hvor skal vi spraye da.?? i den stakkar musa våra??

hvor ble du tatt prøverørs da i haugesund?? eller hvor.. eg skal i haugesund dersom e ikje bli gravid fram te april ... fr håper eg blir det så slippe eg sliter med den prøverør.. ha satt å tenkt møye på det.. gruer meg veldig!!! klemmer

[Gjest reese]

Hei,

man må bare se fremover og positivt på dette. Vi er selv midt oppi det nå og det sliter psykisk det skal jeg ærlig inrømme, men det er en kjempespennende prosess for begge to. Trodde ikke jeg ville takle det fra starten men joda, jeg gjør det og det er jeg helt sikker på du også gjør.

Å sette sprøyter er ingen problem, trodde jeg skulle dø første gang (hehe, det var å ta hardt i) men det går veldig greit. Det blir en vanesak og du blir flinkere med å sette dem etterhvert,trust me...!Jeg hater sprøyter, men må man så må man - og skal det bli barn så er det bare å stå på. Uttaket er ikke vondt, kjenner det - DET gjør du, men ike verre enn menssmerter.

Tror det er veldig viktig å prate med partner og snakke om følslser og prosessen.

Stå på, dette går Så bra!

Lykke til...

Reese