Ville du innledet et forhold til en gift mann/kvinne?

[Kizza1365380506]

Forskjellen på deg og meg er kanskje at jeg ikke er sexist, mens du er det. La meg forklare: en sexist tilknytter visse menneskelige "egenskaper" som kognitive evner, emosjoner og/eller moralske kvaliteter til variabelen "biologisk kjønn" (engelsk: "sex"). Sml. begrepet rasisme.

Og det er klart at dersom du faktisk tror på en grunnleggende psykisk forskjell mellom kvinner og menn, så er det sikkert naturlig for deg å ha den meningen du har.

Selv er jeg humanist: jeg tror på enkeltindivider og individuelle forskjeller. Mennesker jeg kjenner er rett og slett for kompliserte til å kunne reduseres til eller forstås utfra variabelen "kjønn".

Men her er vi altså uenige.

Ja her er vi uenige. Jeg mener at så lenge det er vitenskapelig bevist at menn og kvinners hjerner fungerer og oppfatter ting forskjellig så skal man ta det med i beregningen og ikke si at alt er individuelt. Selvfølgelig er det individuelle forskjeller innenfor kjønnene også. Jeg ser ikke ned på menn fordi om jeg er av den oppfatning at vi er forskjellige på terskelen for å oppleve/oppsøke spenning. Snarere er det kanskje en naturlig forklaring. At kvinner kanskje vurderer og tenker mer igjennom det før de er utro er da egentlig mye verre. Jeg konstaterer også at normenn er forskjellige for muslimer men jeg ser da ikke ned på dem fordet.

Mvh

[Sør]

Ja her er vi uenige. Jeg mener at så lenge det er vitenskapelig bevist at menn og kvinners hjerner fungerer og oppfatter ting forskjellig så skal man ta det med i beregningen og ikke si at alt er individuelt. Selvfølgelig er det individuelle forskjeller innenfor kjønnene også. Jeg ser ikke ned på menn fordi om jeg er av den oppfatning at vi er forskjellige på terskelen for å oppleve/oppsøke spenning. Snarere er det kanskje en naturlig forklaring. At kvinner kanskje vurderer og tenker mer igjennom det før de er utro er da egentlig mye verre. Jeg konstaterer også at normenn er forskjellige for muslimer men jeg ser da ikke ned på dem fordet.

Mvh

Du misforstår det som er "bevist". Selv om man kan påvise en "forskjell" mellom kvinners hjerner og menns hjerner, så innebærer det IKKE (på noen som helst måte) at det er bevis hva denne forskjellen fører til!

Det er IKKE bevist at forskjellen fører til at "menn liker spenning mer enn kvinner gjør".

Det du påstår er direkte feil.

====

Og vedr det du skriver om "nordmenn" og "muslimer" - hva med norske muslimer?

Med vennlig hilsen

[Kizza1365380506]

Du misforstår det som er "bevist". Selv om man kan påvise en "forskjell" mellom kvinners hjerner og menns hjerner, så innebærer det IKKE (på noen som helst måte) at det er bevis hva denne forskjellen fører til!

Det er IKKE bevist at forskjellen fører til at "menn liker spenning mer enn kvinner gjør".

Det du påstår er direkte feil.

====

Og vedr det du skriver om "nordmenn" og "muslimer" - hva med norske muslimer?

Med vennlig hilsen

Jo det er bevist at menn oppsøker fare fordi de har en annen sperre enn kvinner i så henseende.

Selvfølgelig må du vri på setningen om nordmenn og muslimer du skjønner utmerket godt hva jeg mener. Hva med kristne normenn og muslimer, er det bedre. Tosk...

[Sør]

Jo det er bevist at menn oppsøker fare fordi de har en annen sperre enn kvinner i så henseende.

Selvfølgelig må du vri på setningen om nordmenn og muslimer du skjønner utmerket godt hva jeg mener. Hva med kristne normenn og muslimer, er det bedre. Tosk...

Isåfall hvor er det bevist?

Det som *muligvis* er *observert* (ikke bevist, men observert) er at "de fleste menn reagerer forskjellig på spenning sammenlignet med de fleste kvinner", men det er noe helt annet enn å påstå at dette er et resultat av påståtte forskjeller i hjernen, som vi ikke forstår.

Videre, at det skal være noen vesentlig forskjell mellom kristne og muslimer er også kun en påstand. Hva skulle denne forskjellen bestå av?

[Grip]

Forskjellen på deg og meg er kanskje at jeg ikke er sexist, mens du er det. La meg forklare: en sexist tilknytter visse menneskelige "egenskaper" som kognitive evner, emosjoner og/eller moralske kvaliteter til variabelen "biologisk kjønn" (engelsk: "sex"). Sml. begrepet rasisme.

Og det er klart at dersom du faktisk tror på en grunnleggende psykisk forskjell mellom kvinner og menn, så er det sikkert naturlig for deg å ha den meningen du har.

Selv er jeg humanist: jeg tror på enkeltindivider og individuelle forskjeller. Mennesker jeg kjenner er rett og slett for kompliserte til å kunne reduseres til eller forstås utfra variabelen "kjønn".

Men her er vi altså uenige.

Finn deg et kvinnfolk, så vil erfare at der er visse forskjeller mellom kjønnene. Heldigvis.

[Gjest bebba]

Du tenker kanskje på useriøse undersøkelser referert på en tabloid måte i f.eks. Dagbladet?

Det er utrolig vanskelig å avdekke årsak, f.eks. motivasjon, til utroskap.

Hva får deg til å tro at en kvinne skulle ha andre motiver enn en mann?

Det finnes seriøse undersøkelser som viser at kjønnene reagerer ulikt på å bli forelskelse og utroskap. Da er det slik at kvinner som havner i et forhold på si skiller seg mye oftere som følge av det, selvom det nye forholdet ikke holder. Det har ikke noe med å gjøre at de har tenkt igjennom det på fohånd. Menn tar mye sjeldnere initiativ til skilsmisse. 8 av 10 skilsmisser er på kvinnens initiativ og da vil de oftest bo alene. I de to tilfellene hvor mannen tar initiativet så flytter han sammen med en annen. Mye tyder på at menn har mye vanskeligere med å klare seg alene. Etter at kvinner sluttet å la seg forsørge av menn øker antallet av skilsmisser drastisk, og mange kvinner velger å være selvstendige og uavhengie i dagens samfunn.

[Gjest ville du?]

Jeg har gjort det. Var ulykkelig i mitt eget ekteskap, han også. Vi snakket sammen hver dag over lang tid og ble mer og mer forelsket. Til slutt var vi utro, og det endte med at vi begge brøt ut av ekteskapene våre.

I ettertid ville jeg valgt å ikke være utro. Det hadde vært mye bedre å komme seg ut av hvert vårt ekteskap først, slik at våre respektive ex'er ikke trodde det var på grunn av hverandre at vi brøt ut. Dette har selvsagt vært brukt mot oss til de grader til DE grader i ettertid.

Det er stygt gjort å være utro mot noen, og du føler deg elendig i ettertid selv.

Vi er forøvrig veldig lykkelige sammen i dag, dette er over to år siden. Så det var ikke bare for å ha litt spenning og sex at vi gjorde det, vi følte begge at vi var ment til å være sammen, og at vi kunne ha det mye bedre enn vi hadde det!

Så HVORFOR ønsker du å inngå et forhold til han? Vil du at han skal gå ut av ekteskapet sitt? Vil han det? Eller er det bare for spenningens skyld? I så tilfelle - vil det virkelig være verd det?

Jeg snakker ikke om meg selv. Bare lurte...

[Gjest ville du?]

Min moral er lav; så JA det ville jeg. Man er seg selv nærmest og det er ikke hverdagslig å finne en å bli forelsket i, så hvis han viste meg interesse så hadde jeg nok gjort noe med følelsene mine ja,... Jeg fortjener da såpass.

Men du er ikke redd for å bli såret da? Du vet jo ikke om han er interesert i deg eller kona eller kanskje han vil ha begge deler?

[Gjest ville du?]

Jeg ville ALDRI vært utro!!!

Hvis jeg i det hele tatt skulle ha begynt å få følelser for en annen mann så ville jeg ha sett nærmere på det forholdet jeg var i først, kunne jeg eller vi gjøre noe sammen for å få et bedre forhold siden jeg hadde mistet interessen for min egen mann? Kjærligheten vil gå i bølgedaler, ingen dager kan være like, men jeg vil ivertfall gjøre mitt beste for at det forholdet jeg er i skal vare evig.

Kan hende du har følelser for begge to? Vil det at man blir forelsket i en annen nødvendigvis bety at det forholdet man har er dårlig eller at man ikke er glad i partneren lenger?

[damedame]

Nei.

1) av hensyn til ektemaken

2) det er turn-off

3) jeg ville ikke kunnet stole på personen selv senere

[Gjest TIGA]

Kan hende du har følelser for begge to? Vil det at man blir forelsket i en annen nødvendigvis bety at det forholdet man har er dårlig eller at man ikke er glad i partneren lenger?

kanskje ikke, men igjen så ville jeg aldri vært den som ødela et annet forhold, ville ikke funnet på å vært elskerinnen til en gift mann, det ville jo vært dobbeltmoral i mitt tilfelle, da jeg ikke selv ville ha likt at min mann hadde hatt et forhold til en annen kvinne.

[serendipity]

Da formoder jeg at du tar utgangspunkt i at jeg er single. Jeg tror ikke jeg ville ha innledet et forhold til en gift mann. Jeg ville nemlig ikke holt ut tanken på at han hadde en annen han delte nøyaktig detsamme, og enda mer sammen med.

[Gjest Niels Henrik]

Nei

[Lillemus]

NEI! Jeg har selv vært på den andre siden (eksen var stupforelsket i en annen) og vet at jeg aldri ville greid å leve videre med en mann som for min skyld hadde gjort eksen sin så vondt. Jeg hadde hatt vanvittig dårlig samvittighet med tanke på henne hele tiden.

[Lillemus]

Min moral er lav; så JA det ville jeg. Man er seg selv nærmest og det er ikke hverdagslig å finne en å bli forelsket i, så hvis han viste meg interesse så hadde jeg nok gjort noe med følelsene mine ja,... Jeg fortjener da såpass.

Fy faen så glad jeg er for at det ikke er deg eksen ble forelsket i.

[Gjest Pricilla]

nei....

hvis han virkelig ville hatt meg måtte han tatt ut skillsmisse før jeg ville involvert meg....

Tror at i de fleste tilfeller blir det til at alle tre blir såret... I hvert fall den som blir bedratt, og elskerinnen/elsker når den gifte går tilbake til ektefellen.. Er som regel det som skjer.. Hvis man blir tilgitt. Og hva er da vitsen? Da kan ekteskapet være ødelagt, i hvert fall fått et stort sår og elskerinne/elsker blir såret..

[cec5]

Ja, har gjort det før. Sånt skjer bare (t.o.m med de skinnhellige som det visst er flere av her inne).

Har fortsatt kontakt med denne mannen, men kun som venn.

Ville ikke gjort noe slikt nå, siden jeg har samboer. Men hvis jeg selv var fri og frank, så synes jeg ikke det gjør noe.

[Gjest diddl]

Ja, har gjort det før. Sånt skjer bare (t.o.m med de skinnhellige som det visst er flere av her inne).

Har fortsatt kontakt med denne mannen, men kun som venn.

Ville ikke gjort noe slikt nå, siden jeg har samboer. Men hvis jeg selv var fri og frank, så synes jeg ikke det gjør noe.

"Sånt skjer bare (t.o.m med de skinnhellige som det visst er flere av her inne)"

Tullpreik! Sånt skjer ikke bare. Du har en egen vilje. Du kan bestemme selv om du vil gi etter når du merker at du er litt svak for noen. Det er bare å trekke seg unna hvis du har litt moral.

[sigga]

Men du er ikke redd for å bli såret da? Du vet jo ikke om han er interesert i deg eller kona eller kanskje han vil ha begge deler?

Jo, jeg ville nok vært redd for å bli såret og jeg hadde nok ikke satset på hvem som helst. Men hvis jeg følte at det var rett for meg..(egoistisk jada..) å satse på en gift mann; så tror jeg lykken er så vanskelig å oppnå at jeg hadde tatt sjansen.

[Gjest humperdink]

Fy faen så glad jeg er for at det ikke er deg eksen ble forelsket i.

Jeg skjønner at det kan virke provoserendes, men følelser kan man rett og slett ikke styre. Og prøver en å undertrykke følelsene sine; så kan man risikere å bli gal.