Mye kritikk for små uvesentlige feil

[Gjest Amadeus]

Hei

Jeg er gift med ei flott jente som jeg selvsagt er kjempe glad i. Hun har barn fra forrige ekteskap - jeg har ingen barn. Jeg føler at jeg er veldig snill, kjærlig og gavmild med henne og respekterer henne slik hun er. Jeg forguder henne.

Mitt problem er at hun irriterer seg enormt over at jeg er litt (ikke ekstremt) kresen når det gjelder mat. Hun blir irritert med en gang det er noe jeg ikke kan spise eller med en gang jeg ikke ønsker å smake på et eller annet. Og ofte blir det slik at jeg forsøker å roe det hele ned for å unngå en ubehagelig stemning i huset. Men ofte fortsetter hun slik at jeg til slutt også blir irritert og frustrert - og dermed blir det krangling.

Jeg synes at denne kranglingen er meget slitsom og svært unødvengig. Men hun sier at hun ikke vil at hennes barn skal bli påvirket av mine matvaner - for de skal lære å spise all mulig slags mat. Og jeg er i denne sammenhengen et dårlig forbilde for hennes barn.

Er det riktig at jeg skal bli kritisert og kritisert til stadighet på grunn av at jeg ikke liker like mange forskjellige retter som henne? Er det ikke viktig at man heller respekterer hverandres svakheter og forsøker å kritisere så lite som mulig?

Jeg hadde satt pris på noen synspunkter på dette

[Tjorven]

Er enig med deg at du ikke skal finne deg i å bli kritisert i tide og utide. Man skal respektere hverandre som man er.

Vennlig hilsen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Amadeus!

Jeg forstår at du synes dere krangler om uvesentlige detaljer, som mat.

Slik du beskriver saken, synes jeg det er et godt eksempel på at det en partner vurderer som uvesentlig, stemmer dårlig med den andres vurdering.

For henne er kanskje din kresne matlyst et symbol på en rett til å ikke ville innordne seg, kanskje en slags makt? Og det ønsker hun ikke at barna hennes skal "arve".

Når du i tillegg viser henne at du synes dette er uvesentlig, provoseres hun og krangelen er i gang.

Kom dere ut av dette sporet. Sett dere ned og snakk ut om saken.

Følelsen av likeverd er det viktigste element i et godt parforhold.

[Tittin]

Et samliv er og gi og ta både vaner og uvaner, godt og ondt.

Eks. jeg kunne ikke fordra kjøtt mer eller mindre i alle former særlig gryteretter. Min samboers far fikset ikke fisk, så han var vandt til kun kjøtt middager og særlig gryteretter.

Men etter første gryterett middag hjemme hos hans mor likte jeg faktisk kjøtt middagen. Hun laget nemlig maten helt anneledes enn min mor. Bla. alt fett skåret bort,kjøttet kokt til det smeltet på tunga osv. Jeg introduserer div fiskeretter, har til og med fått hans far til og like en fiske gryte. Da trodde moren(bestemor til sambo) hans at nå var verdens ende nær, det var nemlig første gang på 50 år den gubben spiste fisk.

Lag en regel om at både du, henne og ungene skal smake på alt mat. Først etter dette kan man si jeg liker ikke, el. ev dette kan jeg spise en skjelden gang.

Så kan jo du lage middag noen dager for da vil du jo lage det du liker.

Hilsen en som fremdeles ikke spiser lever og har en samboer som nekter meg og lage røkt kolje.