Når vet man at det er Den Rette?

[Gjest lis@bet]

Når man er villig til å låne bort tannbørsten sin.

..samtidig som han er villig til å ta imot tilbudet.. :-)

[asterix]

Bare visste det, rett og slett. 100% sikker og ikke den minste tvil.

[naiv]

Hun må være jomfru og underdanig, selvsagt.

Ja, hadde ikke forventet meg noe annet.

[Ulv I Faarikaal]

Eller er villig til å forandre

Forandre: ei venninne fant igjen en eks og tok han tilbake. Hun sa at han hadde forandret seg, nå hade han til og med jobb. Jada tenkte jeg. En mnd etter slutta han å jobbe, da han mente at ikke begge behøvde jobbe. Dermed var han singel igjen med kofferten i handa.

Menn forandrer seg ikke.

[Gjest gakjf]

JA absolutt.

Fordi det man lærer i et slikt forhold hvis man vet å benytte seg av mulighetene et slikt forhold gir, kan gi en de svarene en EGENTLIG søker her i livet.

Et dulleforhold kan gi nytelse. Men jeg kjenner mange, mange som har flyktet inn i slike tipp-topp-forhold som f.eks. kommer i førtiårene (ofte lenge før det og), og så skjer det kanskje ting som gjør at de begynner å gruble og lete. De savner noe mer. Så går alt til helvete, før de har fått sukk for seg.

Heller før enn siden, sier nå jeg da. Er man først i et slikt forhold - grip muligheten. (Forutsatt at begge blir klar over dette og kan gi ærlige tilbakemeldinger til hverandre.)

Da funker det. Destruktive forhold har gjerne en enorm energi og drivkraft. Litt omdirigeringer, og man kan få langt mer utav det enn et middelmådig dulleforhold. Destruktive forhold begynner gjerne med at man blir hodestups. Det er gjerne ekte følelser i sving. Den flammen kan man holde i live lenge, lenge, og vekke til live igjen, for den forsvinner aldri. Selvfølgelig finnes det mange unntak som med alt annet, men jeg har nå snakket med en del folk da

Da sitter man ikke på gamlehjemmet og sturer. Da døde man kanskje som 60-åring under et mislykket strikkhopp i himalaya fordi man sammen levde livet så til det fulle. Eller man har gjennom all sin soul-searching (som man gjerne "slipper" i dulleforhold, for alt er jo så ok allikevel) funnet en dybde og en mening som overgår alt annet, og man føler at man virkelig har lært noe.

De fleste av oss vil uansett før eller senere gå inn på en vei hvor vi søker kontakt med det innerste i oss, det spirituelle, vi får kanskje en krise men finner forhåpentligvis løsningen og innsikten i f.eks. zen-buddhismen, og da vil vi angre på alle de årene hvor vi kun var opptatt av nytelse og velbehag.

Faktisk aldri noensinne hørts så mye bullshit jeg.. Er du bitter på at ditt liv ikke ble som forventet eller?

Hva er det liksom en skal lete etter i livet da? Man skal nyte livet ikke gruble..

[Gjest Trost i Taklampa]

Jeg vet det ikke. Har ikke funnet Den Rette. Ingen er feilfri. Det har vært vesentlige feil med kjærestene mine.

[Gjest argh]

Faktisk aldri noensinne hørts så mye bullshit jeg.. Er du bitter på at ditt liv ikke ble som forventet eller?

Hva er det liksom en skal lete etter i livet da? Man skal nyte livet ikke gruble..

Kanskje, kanskje ikke

Er en positiv og tilpasningsdyktig person, så uansett hva som kommer opp, bruker jeg å takle det helt fint...men ja, jeg har opplevd å miste en jeg passer med, ja. Og skulle absolutt ikke gitt opp, noen av oss. I ettertid har jeg snakket med mange som har vært i samme situasjon og fikset det, og de kunne ikke fått det bedre sier de. Men bitter? Nei... Håper bare at fler ikke vil gå i fella vi gjorde:)