Gå til innhold

Nyforelsket - og trenger pusterom!


Anbefalte innlegg

Gjest celina b

Jeg og kjæresten har vært sammen to uker. Det er et avstandsforhold dessverre, men vi er innstilt på å klare det.

Da han dro fra meg nå sist, så ble vi enige om å treffes igjen til helgen igjen. Men han klarte altså å si at "det kan være jeg trenger lengre tid for meg selv,og at vi kanskje skal drøye det litt?".

Jeg ble så såret. Følte at han ikke ville se meg så mye som jeg vil se ham. Jeg VEt han er skikkelig forelsket, men han er en typs som trenger tid på mange ting, særlig det å fordøye inntrykk.

Men er det litt rart å trenge tid så tidlig i et forhold? Eller er det bare sånn det er?

Selv er jeg jo sånn som vil være med kjæresten hele tiden i startebn, mens kjæresten min sier at han får det nok slik etterhvert, men trenger litt lengre tilvenningstid...

Hm..Det er kanskje bare det at vi er forskjellige på dette.

Hva mener du?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/133393-nyforelsket-og-trenger-pusterom/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Erica 73

Hei!

For meg virker det som om dere ikke "passer sammen"

For meg og mangen vil det være slik i begynnelsen at man vil være mest mulig sammen, og når dere bare har vært sammen i to uker, ville jeg tatt det som en "advarsel"

Tror ikke han er helt ærlig om sine følelser, fordi han virker veeeeldig usikker, og at han må tenke gjennom situasjonene.

Kanskje han enda ikke er klar for å binde seg av flere grunner, selv om det virker som om han er forelsket.

Men DET er ikke nok for å få et forhold til å fungere.

Når du forteller at du/dere er innstilt, virker det for meg som om dere må anstrenge dere for å få det til å fungere, og sånn skal det ikke være.

lykke til videre!

Gjest Pricilla

Personlig synes jeg det var rart og ville reagert nagativt på det der,...

I begynnelsen av forholdet vårt kunne vi ikke se hverandre nok, og de dagene vi ikke kunne møtes ringte vi til hverandre flere ganegr daglig og sendte masse "puse-sms"... ; )

Og jeg synes det bør være sånn i begynnelsen i forhold - jeg vil i hvert fall være sammen med personen hele tiden når jeg er forelska.

Hva trenger han tid til? tenkte over om du er noe for han?

Nei dette hørtes rart ut.. Særlig siden det er avstandsforhold også, da burde dere gripe en hver sjanse til å være sammen..

Typen til venninna mi ville ha tid for seg selv, gadd ikke svare henne på sms, trengte ikke møte henne hver uke osv. etter tre mnd. Det gikk rett i dass. nettopp fordi hun ble usikker og følte at han ga faen, og fordi han antagelig gjorde det..

Annonse

Gjest sårbeint

Forhold på guttens premisser ja!

Et slikt forhold kan like gjerne saboteres først som sist. Det er ikke verdt en dritt.

Et forhold der man klenger seg til hverandre, blir asosiale og slutter å være sammen med venner, kommer det aldri noe godt ut av til slutt.

Gjest Ugga Bugga

Et forhold der man klenger seg til hverandre, blir asosiale og slutter å være sammen med venner, kommer det aldri noe godt ut av til slutt.

Jeg er faktisk enig. Man kan ikke gi opp alt annet, jobb, studier, venner, trening osv, selv om man er nyforelsket.

Dessuten blir det enda mer hyggelig når man først møtes, hvis man har ventet en stund. Den som venter på noe godt...osv.

Et forhold der man klenger seg til hverandre, blir asosiale og slutter å være sammen med venner, kommer det aldri noe godt ut av til slutt.

Å jo da.

Man kan gå til bunns og finne ut hva det er som EGENTLIG er problemet.

Kanskje er det tillit som er problemet for jenta. Hvorfor? Jo, kanskje fordi gutten er sånn og sånn. Da samarbeider man. Så finner man ut at ja, faktisk, gutten har noe helt på bærtur umodne forestillinger om ditt og datt, som jenta blir usikker av.

Kanskje skjønner han ikke selv, fordi han ikke vet hva alternativet er, eller skal man gå dypere: han har hatt en klengete mor som har kvalt han og er så sår på akkurat det punktet at han gjør oppgjør når jenta viser noen helt normale tegn på å ville være nær og ha forpliktelse, som minner han om sin mor.

Han får så nye inputs og lærer å se sine ømme punkter og kan begynne å "reparere" dem. Han lærer seg å kommunisere. Hun lærer seg å kommunisere. Hun jobber med selvtilliten sin, som kanskje er et sårbart punkt. De oppnår med dette en nærhet som gjør at de får et forhold som settes så høyt at forholdet ikke blir så utsatt for utroskap og destruktive handlinger. De opplever noe ekte.

Uansett hvor dårlig forholdet er...det er det riktige, fordi det sier noe om oss selv.

Jeg er faktisk enig. Man kan ikke gi opp alt annet, jobb, studier, venner, trening osv, selv om man er nyforelsket.

Dessuten blir det enda mer hyggelig når man først møtes, hvis man har ventet en stund. Den som venter på noe godt...osv.

Man gir opp alt annet pga issues.

Issues'ene forsvinner ikke med et nytt, bedre forhold. De bare graves ned og kan manifestere seg på en annen måte, senere, når man minst venter det.

I et slikt forhold har man en unik mulighet til å fikse det som egentlig plager en. Man kan også oppleve noe helt spesielt sammen. Når en samarbeider på den måten, får man et utrolig sterkt forhold.

Det er også med på å hjelpe en til å slippe taket sånn at man kan gi hverandre frihet og likevel være sikker.

Jenters evne til de grader å klenge seg på en kjæreste, har ødelagt mange forhold.

Gutter er minst like ille på å klenge - når jenta er den som prøver å rive seg løs...

Problemet er ikke at sånn er jenter og sånn er gutter. Problemet er i oss selv, og et slikt forhold gir oss en UNIK mulighet.

Gjest Ugga Bugga

Man gir opp alt annet pga issues.

Issues'ene forsvinner ikke med et nytt, bedre forhold. De bare graves ned og kan manifestere seg på en annen måte, senere, når man minst venter det.

I et slikt forhold har man en unik mulighet til å fikse det som egentlig plager en. Man kan også oppleve noe helt spesielt sammen. Når en samarbeider på den måten, får man et utrolig sterkt forhold.

Det er også med på å hjelpe en til å slippe taket sånn at man kan gi hverandre frihet og likevel være sikker.

Sorry, jeg er blond, jeg skjønte ikke, hva er issues?

Annonse

Sorry, jeg er blond, jeg skjønte ikke, hva er issues?

jeg er blond, jeg er blond, b-l-å... øøøh...

(jeg også :)

Problemer/konflikter inni oss selv. Et veldig forenklet eksempel, her med teskje for å prøve å illustrere som best jeg kan i farta: Har vi f.eks. hatt en kritiserende forelder, kan vi bli såre for kritikk i voksen alder. Det kan gjøre til at vi oppfatter mye som kritikk, og at vi overreagerer på dette. Det kan skape problemer i parforholdet, som bare baller på seg. Ofte vet vi ikke engang hva våre konflikter egentlig består av. Ved å gå til bunns i hva som EGENTLIG er problemet, altså hvordan denne forelderen fikk oss til å føle, kan vi med den innsikten komme videre, og oppnå en innsikt og en dyp tilfredsstillelse.

Som en bonus redder man forholdet, og det forsterker den positive veksten ytterligere.

Noen velger heller å finne en ny partner som ikke kritiserer i det hele tatt, og da blir ikke denne såre knappen trykket på. "Det var eksen det var noe feil med". Det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, for da får man ikke løst opp i det opprinnelige problemet.

Hos par som sliter på den der destruktive måten, er det gjerne mer komplekse issues som lager problemer.

Derfor er de mest destruktive forholdene ofte de mest potensielt konstruktive.

Gjest Ugga Bugga

jeg er blond, jeg er blond, b-l-å... øøøh...

(jeg også :)

Problemer/konflikter inni oss selv. Et veldig forenklet eksempel, her med teskje for å prøve å illustrere som best jeg kan i farta: Har vi f.eks. hatt en kritiserende forelder, kan vi bli såre for kritikk i voksen alder. Det kan gjøre til at vi oppfatter mye som kritikk, og at vi overreagerer på dette. Det kan skape problemer i parforholdet, som bare baller på seg. Ofte vet vi ikke engang hva våre konflikter egentlig består av. Ved å gå til bunns i hva som EGENTLIG er problemet, altså hvordan denne forelderen fikk oss til å føle, kan vi med den innsikten komme videre, og oppnå en innsikt og en dyp tilfredsstillelse.

Som en bonus redder man forholdet, og det forsterker den positive veksten ytterligere.

Noen velger heller å finne en ny partner som ikke kritiserer i det hele tatt, og da blir ikke denne såre knappen trykket på. "Det var eksen det var noe feil med". Det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, for da får man ikke løst opp i det opprinnelige problemet.

Hos par som sliter på den der destruktive måten, er det gjerne mer komplekse issues som lager problemer.

Derfor er de mest destruktive forholdene ofte de mest potensielt konstruktive.

Jeg synes ikke det høres ut som noen god idé å bruke kjæresten som "psykolog" de første 2 ukene av forholdet, men det er nå min mening.

Jeg synes ikke det høres ut som noen god idé å bruke kjæresten som "psykolog" de første 2 ukene av forholdet, men det er nå min mening.

Nei, nå trekker du forhastede konklusjoner her.

Dette er noe man må gjøre for seg selv. Det er uansett ikke snakk om noe terapi-sessions, men eventuelt litt tilbakemeldinger i ny og ne. Og etter to uker, nei for all del ikke.

"Sårbeint" og jeg lot det gli ut litt i fra "celina b"'s utgangspunkt her da.

Gjest Pricilla

Sorry, jeg er blond, jeg skjønte ikke, hva er issues?

Du nå får du jammen slutte å påpeke at du er blond hver gang du ikke skjønner en meter assa! ; )

Ikke dra alle med i dragsuget selv om du er litt "kort"..

Hehe..

(Blodie; dette var bare en fleip fra ei annen blondie som ikke kunne dy seg - så ta det ikke ille opp)

Gjest sårbeint

Gutter er minst like ille på å klenge - når jenta er den som prøver å rive seg løs...

Problemet er ikke at sånn er jenter og sånn er gutter. Problemet er i oss selv, og et slikt forhold gir oss en UNIK mulighet.

Fenomenet "klenge seg til" er nok mye mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Det tror jeg du VET.

Fenomenet "klenge seg til" er nok mye mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Det tror jeg du VET.

Det spørs på hvordan du skal se det.

Ble jenter bedre til å rive seg løs, så ville det hele vært snudd på hodet og det ville bli hetende at det er guttefenomen å klenge. (Det vet jeg, bl.a.fordi jeg har opplevd det selv. Når jeg sluttet å klenge, så begynte jaggu meg han.)

Så, ble jenter oppdratt til å være sterke, selvstendige, "menn", og gutter oppdratt som jenter gjerne blir i dag (jada, alle her inne oppdrar sikkert barna sine likt.), ville vi sett en forskjell da? Ja, mest sannsynlig.

Uansett så er dette kanskje en del av "makt-balansen" i et umodent forhold?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...