Studere psykologi?

[Gjest psykologia16]

Hei!

Jeg har ganske lyst til å studere psykologi.

Når man studerer psykologi blir man psykolog, eller hva?

Hva er egentlig forskjellen mellom psykolog og psykiater?

Kan man studere psykologi / bli psykolog dersom man sliter / har tidligere slitt med psykiske problemer?

Jeg har / og har tidligere hatt forskjellige former for tvangstanker osv., men har aldri gått til psykolog med det.

Nå har jeg på en måte "vent meg av" med dem, men har fortsatt små tvangstanker.

Håper på svar!

[Angel]

En psykiater er en som først har seks års legeutdannelse, og så tar et år med psykologi etterpå. Han/hun kan skrive ut medisiner.

En psykolog har gått seks år på psykologistudiet, og fått tittelen kand.psychol. eller noe sånt...han/hun kan ikke srive ut medisiner.

Jeg vil tro at en psykolog har mye større kunnskaper innenfor psykiatri etter utdannelsen å dømme.

Det er ingen hindring å bli psykolog når man har slitt litt selv...det tror jeg er en ressurs, for har man hatt det vondt og hatt problemer selv, så vet man hva man snakker om, og kan kanskje få bedre kontakt med og forstå pasienten bedre...

Jeg skal bli psykolog. Har masse selvmordstanker, depresjoner og annet rusk og rask...ble mobba på barneskolen, og har vel egentlig aldri hatt det helt greit...dette ser jeg på som en ressurs...alt jeg har opplevd kan hjelpe meg til å forstå folk bedre, det har gitt meg innsikt og ønske om å kunne være til hjelp for andre...og jeg tror jeg kan klare det bedre enn veldig mange, nettopp fordi jeg har opplevd så mye...

SÅ STÅ PÅ!! )

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En psykiater er en som først har seks års legeutdannelse, og så tar et år med psykologi etterpå. Han/hun kan skrive ut medisiner.

En psykolog har gått seks år på psykologistudiet, og fått tittelen kand.psychol. eller noe sånt...han/hun kan ikke srive ut medisiner.

Jeg vil tro at en psykolog har mye større kunnskaper innenfor psykiatri etter utdannelsen å dømme.

Det er ingen hindring å bli psykolog når man har slitt litt selv...det tror jeg er en ressurs, for har man hatt det vondt og hatt problemer selv, så vet man hva man snakker om, og kan kanskje få bedre kontakt med og forstå pasienten bedre...

Jeg skal bli psykolog. Har masse selvmordstanker, depresjoner og annet rusk og rask...ble mobba på barneskolen, og har vel egentlig aldri hatt det helt greit...dette ser jeg på som en ressurs...alt jeg har opplevd kan hjelpe meg til å forstå folk bedre, det har gitt meg innsikt og ønske om å kunne være til hjelp for andre...og jeg tror jeg kan klare det bedre enn veldig mange, nettopp fordi jeg har opplevd så mye...

SÅ STÅ PÅ!! )

Lykke til!

Må korrigere deg litt her, Angel. Du får oss psykiatere til å høres ut som "halvstuderte røvere".

Etter legeutdannelsen har en først 1,5 år turnustjeneste. Deretter er det fem års spesialisering for å bli psykiater.

Fem år er den vanligste tiden det tar for å bli legespesialist innen de forskjellige grener.

[Gjest psykologia16]

En psykiater er en som først har seks års legeutdannelse, og så tar et år med psykologi etterpå. Han/hun kan skrive ut medisiner.

En psykolog har gått seks år på psykologistudiet, og fått tittelen kand.psychol. eller noe sånt...han/hun kan ikke srive ut medisiner.

Jeg vil tro at en psykolog har mye større kunnskaper innenfor psykiatri etter utdannelsen å dømme.

Det er ingen hindring å bli psykolog når man har slitt litt selv...det tror jeg er en ressurs, for har man hatt det vondt og hatt problemer selv, så vet man hva man snakker om, og kan kanskje få bedre kontakt med og forstå pasienten bedre...

Jeg skal bli psykolog. Har masse selvmordstanker, depresjoner og annet rusk og rask...ble mobba på barneskolen, og har vel egentlig aldri hatt det helt greit...dette ser jeg på som en ressurs...alt jeg har opplevd kan hjelpe meg til å forstå folk bedre, det har gitt meg innsikt og ønske om å kunne være til hjelp for andre...og jeg tror jeg kan klare det bedre enn veldig mange, nettopp fordi jeg har opplevd så mye...

SÅ STÅ PÅ!! )

Lykke til!

Hei!

Jeg ble også mobbet på barneskolen, fordi mine psykiske problemer gjorde at jeg ikke kunne være "normal" i de andres øyne.

Denne mobbingen gjør fortsatt vondt å tenke på, jeg går på videregående nå.

Men jeg føler at jeg har lært av å ha slitt psykisk.

Jeg har i tillegg til diverse tvangstanker vært plaget av depresjon og holdt på å forville meg ut i en spiseforstyrrelse.

Men som du sier, jeg føler at jeg har lært, og jeg føler at jeg har veldig lett for å sette ord på følelser og sette meg inn i andres situasjon.

Grunnen til at jeg gjerne vil bli psykolog er at jeg gjerne vil hjelpe andre mennesker som sliter, og kunne benytte mine egne erfaringer til noe konstruktivt.

Jeg er også veldig interessert i psykologi generelt.

Er det noen som vet hvilke krav det stilles / hvilke fag man må ta for å komme inn på psykologi?

Hvor i landet kan man studere psykologi? Og kan man studere utenlands?

Takk for all hjelp!

[Gjest Magna]

Må korrigere deg litt her, Angel. Du får oss psykiatere til å høres ut som "halvstuderte røvere".

Etter legeutdannelsen har en først 1,5 år turnustjeneste. Deretter er det fem års spesialisering for å bli psykiater.

Fem år er den vanligste tiden det tar for å bli legespesialist innen de forskjellige grener.

Den var morsom, Angel.... ;O) Hvordan likte du å få utdannelsen din plukket ned fra høyden til en "halvstudert røver" )? NHD )

[jacob]

Må korrigere deg litt her, Angel. Du får oss psykiatere til å høres ut som "halvstuderte røvere".

Etter legeutdannelsen har en først 1,5 år turnustjeneste. Deretter er det fem års spesialisering for å bli psykiater.

Fem år er den vanligste tiden det tar for å bli legespesialist innen de forskjellige grener.

Det er sant som du sier, men diskusjonen er interessant. Hvem som har mest peiling på hva skal jeg ikke utale meg om, men det er forskningsmessig belegg for å hevde at eksempelvis rekkrutteringen til medisin og juss-studiet i større grad enn rekkrutteringen til andre studier er preget av andre faktorer enn reell egeninteresse for faget. Trekker man tråden videre er spesialistene i særdeleshet interessante. Ulike arbeidsmiljøundersøkelser tenderer til å vise samsvarende resultater, nemlig det faktum at spessialistene får lav score av andre innvolverte i slike undersøkelser sammenlignet med med andre yrkesgrupper. Stort sett blir de oppfattet som sære, egenrådige og lite sosiale. Til tross for dette er det få rebeller blandt sorten, de er uhyre homogene innad i spesialistgruppa. Psykologien derimot har oppfostret mer enn en rebell. Den pågående debatten om lykkepillen kan kanskje illustrere dette til en viss grad.

Dette var bare et appropos tatt ut av sammenhengen, basert på egen interesse, men det kunne være morsomt å høre om du har noen meninger om dette? Kanskje det er galt forum for slike debatter?

Ha en fortsatt god jul:-)

[shandy]

Det er sant som du sier, men diskusjonen er interessant. Hvem som har mest peiling på hva skal jeg ikke utale meg om, men det er forskningsmessig belegg for å hevde at eksempelvis rekkrutteringen til medisin og juss-studiet i større grad enn rekkrutteringen til andre studier er preget av andre faktorer enn reell egeninteresse for faget. Trekker man tråden videre er spesialistene i særdeleshet interessante. Ulike arbeidsmiljøundersøkelser tenderer til å vise samsvarende resultater, nemlig det faktum at spessialistene får lav score av andre innvolverte i slike undersøkelser sammenlignet med med andre yrkesgrupper. Stort sett blir de oppfattet som sære, egenrådige og lite sosiale. Til tross for dette er det få rebeller blandt sorten, de er uhyre homogene innad i spesialistgruppa. Psykologien derimot har oppfostret mer enn en rebell. Den pågående debatten om lykkepillen kan kanskje illustrere dette til en viss grad.

Dette var bare et appropos tatt ut av sammenhengen, basert på egen interesse, men det kunne være morsomt å høre om du har noen meninger om dette? Kanskje det er galt forum for slike debatter?

Ha en fortsatt god jul:-)

Undre.....

Sleng på "God Jul" og alt er i orden ;-)

Men du, forsto jeg deg rett når det er folk som har problemer selv som studerer psykologi.

Hva med dem som blir gynekologer, det skjønner jeg mindre av. Spesiellt interessert i musegraving ¿ Fytti rakker`n for et yrke å påta seg frivillig. Sitte der dag ut og dag inn og kikke inn i forskjellige høl.

Brekker meg !

[jacob]

Undre.....

Sleng på "God Jul" og alt er i orden ;-)

Men du, forsto jeg deg rett når det er folk som har problemer selv som studerer psykologi.

Hva med dem som blir gynekologer, det skjønner jeg mindre av. Spesiellt interessert i musegraving ¿ Fytti rakker`n for et yrke å påta seg frivillig. Sitte der dag ut og dag inn og kikke inn i forskjellige høl.

Brekker meg !

Jeg var ikke kritisk, bare interessert! Årsaken til min henvendelse må derfor ses i lys av NHD's possisjon. Han har sikkert meninger om problemstillingene.

Sammenhengen du skisserer (psykologen som syk) tror jeg mest av alt er en floskel, og bunner nok først og fremst i det faktum at psykologien er en relativt ung profesjon. Et annet moment er fagets egenart hvor terapi står i sentrum. Terapi har inntil nylig vært oppfattet som snålt og farlig, i dag er det stikk motsatt. Terapi har i enkelte miljøer i Oslo blitt nærmest en motesak.

[shandy]

Jeg var ikke kritisk, bare interessert! Årsaken til min henvendelse må derfor ses i lys av NHD's possisjon. Han har sikkert meninger om problemstillingene.

Sammenhengen du skisserer (psykologen som syk) tror jeg mest av alt er en floskel, og bunner nok først og fremst i det faktum at psykologien er en relativt ung profesjon. Et annet moment er fagets egenart hvor terapi står i sentrum. Terapi har inntil nylig vært oppfattet som snålt og farlig, i dag er det stikk motsatt. Terapi har i enkelte miljøer i Oslo blitt nærmest en motesak.

"(psykologen som syk)"

Har jeg sagt dette Jacob?

Du er et dårlig *psykolog*, hvis du klarte å tolke innlegget mitt dithen.

Kan du ikke snakke norsk, sånn som du gjør til vanlig, ikke gjør deg så høytravende.

Men det er klart, det var til NHD du stillte et spørsmål og ikke til meg.

Neddempende julehilsen fra----

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er sant som du sier, men diskusjonen er interessant. Hvem som har mest peiling på hva skal jeg ikke utale meg om, men det er forskningsmessig belegg for å hevde at eksempelvis rekkrutteringen til medisin og juss-studiet i større grad enn rekkrutteringen til andre studier er preget av andre faktorer enn reell egeninteresse for faget. Trekker man tråden videre er spesialistene i særdeleshet interessante. Ulike arbeidsmiljøundersøkelser tenderer til å vise samsvarende resultater, nemlig det faktum at spessialistene får lav score av andre innvolverte i slike undersøkelser sammenlignet med med andre yrkesgrupper. Stort sett blir de oppfattet som sære, egenrådige og lite sosiale. Til tross for dette er det få rebeller blandt sorten, de er uhyre homogene innad i spesialistgruppa. Psykologien derimot har oppfostret mer enn en rebell. Den pågående debatten om lykkepillen kan kanskje illustrere dette til en viss grad.

Dette var bare et appropos tatt ut av sammenhengen, basert på egen interesse, men det kunne være morsomt å høre om du har noen meninger om dette? Kanskje det er galt forum for slike debatter?

Ha en fortsatt god jul:-)

"Stort sett blir de oppfattet som sære, egenrådige og lite sosiale. Til tross for dette er det få rebeller blandt sorten, de er uhyre homogene innad i spesialistgruppa. Psykologien derimot har oppfostret mer enn en rebell. Den pågående debatten om lykkepillen kan kanskje illustrere dette til en viss grad."

Jeg kjenner ikke til de undersøkelser du refererer til, men dine påstander er stort sett sammenfallende med mine erfaringer. "Sære, egenrådige og lite sosiale" kan jeg nok slutte meg til sammenlignet med en del andre jeg kjenner. Derimot synes jeg ikke at vi er homogene innad - heller tvert imot.

Kan nok også støtte rebellteorien din: flere rebeller blant psykologer enn blant prsykiatere. Tror dog ta dette mer skyldes seleksjon enn innholdet i utdannelsen.

Psykologer velger utdanningen for å bli psykologer.

Psykiatere må først bli leger. De velger altså medisinstudiet for å bli leger. Dvs. det er allerede en selektert gruppe på mange områder som evt senere kan velge å bli psykiatere.

Du kan ikke ha så høy rebellfaktor om du skal holde ut gjennom et studium med eksem, utflod, bakteriekulturer og trygderett.