Null overskudd....(langt)

[Gjest en sliten mamma]

Jeg er så sliten!! Hele tiden!! Har følelsen av å ha gått i en avventende dus i et års tid. Husker jeg på denne tiden ifjor gledet meg til våren og sommeren for igjen å få litt overskudd, men jeg venter fremdeles begynner å lure på om det noen gang blir bedre...

Jeg er gift og har tre gutter, 5, 8 og 10 år og har de siste tre årene arbeidet full tid. Tidligere arbeidet jeg bare to og tre dager i uken, men nå som barna er større og vi kjøpe oss hus er vi avhengig av to inntekter.

Jeg kommer meg sjelden på jobb til vanlig tid, har flexitid så det blir senere hjem på ettermiddagen. På jobb gjør jeg det som daglig er ventet av meg, men har ikke overskudd til å ta fatt på større oppgaver med litt tidsperspektiv.

Hjemme blir det mye mas. Med aktive barn som skal avgårde bare en knapp time etter vi voksne er hjemme. Det blir lite variert middagsmat. Rask tilbereding er viktig, supper, pølser og pasta er gjengangere. Ungene klager ikke, de liker det men jeg sliter med dårlig samvittighet for ønsker selv mer variasjon i kosten og sunnere mat.

Ellers går ukedagene med til å hente og bringe barn på aktiviteter, vasking av klær, være tilstede for den/de som for øyeblikket er hjemme, vasking av klær, smårydding, vasking av klær og gjennomgang av lekser, (Noe jeg igjen har dårlig samvittighet for, i det siste har jeg ikke fulgt opp så godt som ønsket). Når endelig sistemann har kommet seg i seng synker jeg ned i sofaen å reiser meg ikke før jeg skal til sengs selv.

Føler at de få timene jeg har hjemme på ettermiddagen går med til organisering, få avgårde barn, lage mat først middag og så når jeg endelig har fått ryddet kjøkkenet, er det tid for kveldsmat... Det går i ett hele tiden, tar meg i å ikke klare å følge med i hva barna prater om. Alt skjer bare rundt meg...Prøver vi voksne ha en samtale surrer det ofte bare rundt i hodet mitt fordi det alltid er noen andre som prater, krangler eller ler i bakgrunnen og da faller jeg helt ut.

I helgene ønsker jeg alltid å gjøre noe sammen med barna, men det blir sjelden som jeg planlegger. Enten har en av dem planer eller så orker jeg ikke gå igang, dersom jeg en sjelden gang har vilje og krefter til å gjøre noe føler jeg jo at jeg må ta litt husarbeid og etter det er det gjort...pang...

Noe sosialt liv utenom jobb og familie har jeg ikke i det hele tatt.

Selvsagt hjelper min mann også til hjemme. De to eldste guttene har sine faste plikter som de utfører stort sett som avtalt, men så er det alt rundt, som å sette fra seg sykler og ski rett foran inngangsdøren, skolesekk og yttertøy slengt midt i gulvet, mange lignende småting som sliter. Prøver å prate med dem men det ser ikke ut til å hjelpe...Min mann og jeg bytter på å bringe og hente, mens den andre gjerne går igjennom lekser med den som er hjemme (selv om jeg i det siste heller har benyttet anledningen til å ligge på sofaen). Jeg gruer meg virkelig til vi får vårt tredje skolebarn!! Tre barns lekser å følge opp!!

Jeg har faktisk også vært hos legen det siste året!! Jeg som aldri går til legen.

Det er blitt tatt blodprøver som var helt fine.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bedre situasjonen. På papiret greit nok, bedre planlegging og organisering, begynne å trene, sette av en dag i uken som er bare min...men klarer ikke å gjennomføre det. Det er jo foruten de faste aktiviteter også mye variable saker som velter hverdagen. Bursdager, foreldremøter, tilstelninger, samt at min mann tar noen fag på kveldsskole og reise litt med jobben. Mange ganger misunner jeg kollegaer som faktisk er aleneforsørgere og dermed får en hel helg alene...

Rundt meg ser jeg masse folk som klarer alt. Pliktoppfyllende barn, prikkfritt hjem, overskudd til å bake midt i uken, gå i forening, på kafè, tur med barn eller alene osv osv. Skjønner ikke hvordan de får det til....

Nei, dette ble langt og sytete, sikkert også rotete, men godt å få det ut:) Dersom det er noen der ute som har orket å lese igjennom og har noen råd å tips å komme med vil jeg sette stor pris på det. Kanskje noen som har vært i lignende situasjon??

[Angela1365380318]

Det er ingen som føler at de mestrer alt og har tid til alt- bare at alle andre gjør det.

Du burde nok begynne å trene på treningsstudio eller bare gå tur med veninder. Det er et tiltak å gå igang, men du har godt av å gjøre noe kun for din egen del og for seg selv uten familien.

Dersom du føler at du er på randen av sammenbrudd er nok en sykemelding tingen, ingen vits i å gjøre seg mer en utbrent.

Ellers så hjelper det ofte å komme seg vekk, ta med en venninde og dra bort på en langhelg, eller kansje du og mannen din, sikkert lenge siden dere fant på noe sammen.

Du bør tenke mer over hva du spiser, mat er mer en energi, det er næring til kroppen. Frem med frukt og proteinrik mat. Du behøver ikke følge noen diett eller livsstil, lag din egen kombinasjon av det som er sundt og kosemat.

Kansje barna dine kan hjelpe til mer hjemme? Dekke bord, rydde, støvsuge osv?

Med tre barn blir det mye henting og kjøring til aktiviteter, prøv å gjør det mer effektivt. Finnes det foreldre du kan spleise på kjøringen med. Dersom det er flere barn som skal på samme aktivitet så er det ikke vits i at alle kjører.

Og til slutt, du bør fortelle mannen din hvordan du føler deg. Kansje har han det på samme måte, kansje han føler seg full av energi og kan hjelpe deg, han har uansett godt av å vite hvordan du har det.

[Dorthe]

Prøv å ta litt mer vare på deg selv. Sett av en halvtime til deg selv hver dag hvor du gjør noe du har lyst til om det så bare er å ta en liten lur eller lese i et ukeblad. Si ifra at du ikke vil bli forstyrret og steng døra.

Men jeg tror den situasjonen du er i er ganske normal. Tre unger er mange og med full jobb er det klart det er travelt.

Nå har jeg bare jobbet halv tid med tre unger men har ikke hatt mann eller annen avlastning og det var slitsomt.

[laban]

Det er neppe perfekt hos de du sammenlikner deg med.

Har du lest denne her?

http://pub.tv2.no/TV2/underholdning/bok/nytt/article160247.ece

Den finnes i pocket-utgave nå. Den handler riktignok om litt mindre barn - og den taper seg veldig i siste halvdel, synes jeg - men den inneholder noen situasjonsskildringer som mange vil kjenne igjen. Selv om den er veldig britisk.

Har du vaskemaskin med tidsur, slik at du kan fylle maskinen om morgenen, sette den til å starte f.eks. kl. 14, og ta opp den ferdige vasken med én gang du kommer hjem? Jeg synes det hjelper - selv om man egentlig ikke sparer tid på det, så blir det mindre pes om kvelden.

I det hele tatt synes jeg en "tidlig" døgnrytme (slik min nesten 5-åring gjerne vil ha døgnet) løser litt. Vi drar hjemmefra tidlig og kommer relativt tidlig hjem. Hvis det alltid er du som er hjemme og får alle av gårde, kanskje dere kunne dele på det, slik at du drar på jobb veldig tidlig 1-2 dager i uka? Da kan du dra hjem litt før, slik at ettermiddagen blir mindre stressende.

Selv er jeg ikke noe A-menneske i utgangspunktet, men har lært meg til å leve med det.

Jeg tar over kjøkkenbordet aller først etter middag og lar den eldste gjøre lekser der mens jeg rydder og hører henne samtidig. Men det gjør du sikkert allerede :-)

Kan dere bytte på med andre foreldre mht. kjøring og henting, slik at dere ikke må gjøre det hver gang / hver uke? Det er kanskje andre foreldre som også gjerne vil slippe det. Dere får fulgt opp guttene selv om dere ikke er til stede på hver eneste kamp, øvelse eller hva det nå er.

Kan du lage dobbel middagsporsjon lørdag og søndag, når det kanskje er litt bedre tid, og ta resten f.eks. tirsdag og onsdag? Da blir det bare tre virkedager dere må ha "hurtigmat".

Hvis mannen din blir ferdig med det skoleopplegget til sommeren, synes jeg du skal få igjennom allerede nå at fra høsten skal du ha minst én fast kveld i uka hvor du er "opptatt". Altså ikke hjemme.

Ellers forstår jeg godt hva du mener. Mange tror det bare blir roligere og enklere ettersom barna blir større, men aktive skolebarn krever mye av foreldrene. Selv har jeg to barn med langt mellomrom, så vi har i flere år hatt én med lekser og aktiviteter og én som er for liten til å være alene hjemme. Jeg kjenner altså kabalen med bursdager, møter osv., og ønsket om å være flere steder samtidig.

[Gjest Alene mor til to.]

Hei

Kjenner meg godt igjen slik jeg hadde det tidligere, og slik jeg ofte har det nå også.

først og fremst vil jeg si at kanskje du har for høye krav til deg selv og de rundt deg. Prøve å ikke ta "allt" så veldig høytidelig, men det er nå slik med de fleste at vi føler dagene ikke strekker til.

for meg høres det ut som om du er sliten og utbrent. Du og mannen din trenger litt tid sammen, og for dere selv.

Kanskje det hadde vært en ide å skaffe barnevakt, om ikke for å gå på byn, men rett og slett for å ta seg en spaser tur ut, kanskje bare for å slappe litt av.

Vist en av dere kunne ha jobbet bare litt mindre, så kanskje det kunne ha vært en ide også.

Helsen er den største kapitalen man har, og det er viktig å lytte til kroppens signaler.

Å skaffe seg avlastning kan jo være et tankekors også, eller la familie, venner stille litt mer opp for dere.

Skal ikke uttale meg på bakgrunn av deres økonomiske situasjon, men jeg har selv erfart at jeg fikk det bedre på alle måter av å bo litt billiger. Får mer overskudd til meg selv,barna og familien rundt meg. Det vil alltid være mulighet for å gjøre livskvaliteten bedre, men helt klart vil dette være opptil hver ennkelt.

STÅ PÅ!

[salome]

Jeg kjenner meg voldsomt igjen :-(

Våre tre er også fra 5 til 10 år. Friske og aktive, altså vi slipper sånn sett lett unna. Likevel, jeg gruer meg til at også Minstemann begynner på skolen.

Livet med 3 småbarn var rein og skjær idyll i forhold til det å ha litt eldre barn. Takke meg til bleieskift, pupp, kos, barnehage. Framfor lekser, lapper fra skolen, DIGRE parkdresser (mer uhåndterlige enn de søte små), bringing og henting, løping og kjøring (så deilig det var da de var små nok til å sitte bak på sykkelen!).

Også alle vennene (ungenes venner, mine har jeg lite tid til!) som kommer og går. Bursdager, trening, fritidsaktiviteter, ha med noen hjem, store middagsporsjoner og digre klesvasker (søte små plagg var ikke så plasskrevende) - også alltid noe å ha dårlig samvittighet for.

Jeg tror noen av rådene fra laban er fornuftige. Vi greier bare ikke den A-rytmen, men de gangene vi greier, går det bedre. Men så er det skolebarna som ikke begynner før 8.30 da!

Selv er jeg rimelig god på organisering og logistikk. Men tilværelsen drukner likson i organisering. For eksempel gjør jeg vaske- og oppvaskmaskin klar så min førstefødte kan trykke på knappene når hun kommer fra skolen.

Men jeg føler ofte at JEG - HODET mitt - spises opp av fornuftig planleggingstanker!

Mon hvordan det blir å ha 3 tenåringsbarn?!

Mye syting her også, men det er januar, og alt går så mye bedre i sommerhalvåret :-)

[Gjest bekymret venninne]

Foreslår at du gir barna streng beskjed (!) om hvordan du vil ha det mht rot. At de SKAL sette ryggsekken på rommet når de kommer hjem, ikke bare slenge den i gangen. At de SKAL sette skiene på plass når de har gått på skitur, ikke bare slenge dem fra seg utenfor døren.

[Gjest bekymret venninne]

Kan ikke guttene sykle til og fra fritidsaktivitetene sine?

Jeg har aldri blitt kjørt hverken hit eller dit, men takker foreldrene mine for å ha gjørt meg selvstendig.

[laban]

Kan ikke guttene sykle til og fra fritidsaktivitetene sine?

Jeg har aldri blitt kjørt hverken hit eller dit, men takker foreldrene mine for å ha gjørt meg selvstendig.

Hva slags sykkelføre er det der du bor i januar?

Hadde noen i mitt nærmiljø sendt 8-åringer ut på sykkel på kveldstid nå, hadde jeg trodd de var blitt helt sprø. Det er mørkt, dårlig brøytet og digre issvuller under snøen.

Og spiller de håpefulle f.eks. fotball, kan man få tildelt "hjemmekamper" på en helt annen kant av byen enn man selv bor, fordi det tilfeldigvis er ledig bane der. Det betyr 15-20 min. kjøring hver vei, gjennom Oslos mest trafikkerte områder. Da er det ikke noe alternativ å sykle.

Nå vet jeg ikke hvor hun som skrev hovedinnlegget bor, men det er neppe slik at de kjører guttene to kvartaler.

[Gjest en sliten mamma]

Takk for tilbakemeldinger godt å høre at det finnes flere i samme situasjon. Egentlig visste jeg jo det, men godt med en påminnelse innimellom.

Begynner å skrive svar til dere alle, men alle svar blir så lange.. Blir vanskelig å forklare også. For det egentlige problemet er vel at jeg konstant er trøtt.

Dagene og ukene skal egentlig gå i hop uten for mye styr. Jeg skal av gårde før ungene våkner, så skal gemalen få dem av gårde. Dermed skal jeg komme hjem og rekke middag til gemalen kommer hjem. Men jeg klarer ikke for mitt bare liv å stå opp tidlig lenger! Kanskje en gang det siste halve året har jeg klart det! Derfor korte kjappe middager som er raske å lage og raske å ete.

Ellers går ikke alle guttene på aktiviteter samme dag. Og de to eldste kommer seg til og fra selv et par dager. Men likevel blir det stress. Minstemann må fremdeles følges og ventes på, men det er for så vidt bare kos.

Men hjemme er jeg bare trett.

Når det gjelder lekser, så gjør eldstemann gjør stort sett disse før vi kommer hjem og skal jo bare høres, men det er jo aldri fred å få dersom vi trenger tid til å gå igjennom noe! Det er alltid en av de yngre som maser hull i hodet underveis (og jeg er så surrete i hodet at jeg ikke klarer å fokusere på noe som helst)

Nei, blir langt dette også…

Jeg har problemer med å forklare meg, det liksom ikke så lett å sette fingeren på, men det går helst på det at jeg er konstant trøtt og ikke klarer å følge opp ungene, snakker en av dem med meg og de andre to leker i samme rom blir jeg helt tullete.

Dersom en samtale med en av dem blir litt lang sliter jeg med å følge med...Hodet mitt det er noe galt med kanskje??

Nei, nå kjenner jeg at jeg igjen blir tullete av å prøve å forklare meg, får ta en tur ut til lunsj å se om hodet klarner opp litt

Takk for at dere er der ute og dersom noen har en lynkur på hvordan få tilbake energi så kom med den!! Trenger det virkelig etter ett år i skyggeland!!

[Gjest bekymret venninne]

Hva slags sykkelføre er det der du bor i januar?

Hadde noen i mitt nærmiljø sendt 8-åringer ut på sykkel på kveldstid nå, hadde jeg trodd de var blitt helt sprø. Det er mørkt, dårlig brøytet og digre issvuller under snøen.

Og spiller de håpefulle f.eks. fotball, kan man få tildelt "hjemmekamper" på en helt annen kant av byen enn man selv bor, fordi det tilfeldigvis er ledig bane der. Det betyr 15-20 min. kjøring hver vei, gjennom Oslos mest trafikkerte områder. Da er det ikke noe alternativ å sykle.

Nå vet jeg ikke hvor hun som skrev hovedinnlegget bor, men det er neppe slik at de kjører guttene to kvartaler.

Det er sant... Jeg kommer fra vestlandet.

[Dorthe]

Takk for tilbakemeldinger godt å høre at det finnes flere i samme situasjon. Egentlig visste jeg jo det, men godt med en påminnelse innimellom.

Begynner å skrive svar til dere alle, men alle svar blir så lange.. Blir vanskelig å forklare også. For det egentlige problemet er vel at jeg konstant er trøtt.

Dagene og ukene skal egentlig gå i hop uten for mye styr. Jeg skal av gårde før ungene våkner, så skal gemalen få dem av gårde. Dermed skal jeg komme hjem og rekke middag til gemalen kommer hjem. Men jeg klarer ikke for mitt bare liv å stå opp tidlig lenger! Kanskje en gang det siste halve året har jeg klart det! Derfor korte kjappe middager som er raske å lage og raske å ete.

Ellers går ikke alle guttene på aktiviteter samme dag. Og de to eldste kommer seg til og fra selv et par dager. Men likevel blir det stress. Minstemann må fremdeles følges og ventes på, men det er for så vidt bare kos.

Men hjemme er jeg bare trett.

Når det gjelder lekser, så gjør eldstemann gjør stort sett disse før vi kommer hjem og skal jo bare høres, men det er jo aldri fred å få dersom vi trenger tid til å gå igjennom noe! Det er alltid en av de yngre som maser hull i hodet underveis (og jeg er så surrete i hodet at jeg ikke klarer å fokusere på noe som helst)

Nei, blir langt dette også…

Jeg har problemer med å forklare meg, det liksom ikke så lett å sette fingeren på, men det går helst på det at jeg er konstant trøtt og ikke klarer å følge opp ungene, snakker en av dem med meg og de andre to leker i samme rom blir jeg helt tullete.

Dersom en samtale med en av dem blir litt lang sliter jeg med å følge med...Hodet mitt det er noe galt med kanskje??

Nei, nå kjenner jeg at jeg igjen blir tullete av å prøve å forklare meg, får ta en tur ut til lunsj å se om hodet klarner opp litt

Takk for at dere er der ute og dersom noen har en lynkur på hvordan få tilbake energi så kom med den!! Trenger det virkelig etter ett år i skyggeland!!

Prøv Chissandra fra helsekosten og folsyre. Det kvikker opp meg i hvert fall.

Og steng soveromsdøra og ta en halvtimes lur etter middag og la ungene rydde av bordet )

[Gjest bekymret venninne]

Hva slags sykkelføre er det der du bor i januar?

Hadde noen i mitt nærmiljø sendt 8-åringer ut på sykkel på kveldstid nå, hadde jeg trodd de var blitt helt sprø. Det er mørkt, dårlig brøytet og digre issvuller under snøen.

Og spiller de håpefulle f.eks. fotball, kan man få tildelt "hjemmekamper" på en helt annen kant av byen enn man selv bor, fordi det tilfeldigvis er ledig bane der. Det betyr 15-20 min. kjøring hver vei, gjennom Oslos mest trafikkerte områder. Da er det ikke noe alternativ å sykle.

Nå vet jeg ikke hvor hun som skrev hovedinnlegget bor, men det er neppe slik at de kjører guttene to kvartaler.

Men selv om jeg bodde/bor på vestlandet så gikk jeg altså alltid om vinteren også. 20 minutter hver veg. Har aldri tatt skade av det.

[Gjest bekymret venninne]

Takk for tilbakemeldinger godt å høre at det finnes flere i samme situasjon. Egentlig visste jeg jo det, men godt med en påminnelse innimellom.

Begynner å skrive svar til dere alle, men alle svar blir så lange.. Blir vanskelig å forklare også. For det egentlige problemet er vel at jeg konstant er trøtt.

Dagene og ukene skal egentlig gå i hop uten for mye styr. Jeg skal av gårde før ungene våkner, så skal gemalen få dem av gårde. Dermed skal jeg komme hjem og rekke middag til gemalen kommer hjem. Men jeg klarer ikke for mitt bare liv å stå opp tidlig lenger! Kanskje en gang det siste halve året har jeg klart det! Derfor korte kjappe middager som er raske å lage og raske å ete.

Ellers går ikke alle guttene på aktiviteter samme dag. Og de to eldste kommer seg til og fra selv et par dager. Men likevel blir det stress. Minstemann må fremdeles følges og ventes på, men det er for så vidt bare kos.

Men hjemme er jeg bare trett.

Når det gjelder lekser, så gjør eldstemann gjør stort sett disse før vi kommer hjem og skal jo bare høres, men det er jo aldri fred å få dersom vi trenger tid til å gå igjennom noe! Det er alltid en av de yngre som maser hull i hodet underveis (og jeg er så surrete i hodet at jeg ikke klarer å fokusere på noe som helst)

Nei, blir langt dette også…

Jeg har problemer med å forklare meg, det liksom ikke så lett å sette fingeren på, men det går helst på det at jeg er konstant trøtt og ikke klarer å følge opp ungene, snakker en av dem med meg og de andre to leker i samme rom blir jeg helt tullete.

Dersom en samtale med en av dem blir litt lang sliter jeg med å følge med...Hodet mitt det er noe galt med kanskje??

Nei, nå kjenner jeg at jeg igjen blir tullete av å prøve å forklare meg, får ta en tur ut til lunsj å se om hodet klarner opp litt

Takk for at dere er der ute og dersom noen har en lynkur på hvordan få tilbake energi så kom med den!! Trenger det virkelig etter ett år i skyggeland!!

Dårlig konsentrasjon... også i samtaler.

Kan du være deprimert (men ikke har tid til å kjenne etter at du faktisk er det)?

Helt utbrent?

[Gjest sarion]

Takk for tilbakemeldinger godt å høre at det finnes flere i samme situasjon. Egentlig visste jeg jo det, men godt med en påminnelse innimellom.

Begynner å skrive svar til dere alle, men alle svar blir så lange.. Blir vanskelig å forklare også. For det egentlige problemet er vel at jeg konstant er trøtt.

Dagene og ukene skal egentlig gå i hop uten for mye styr. Jeg skal av gårde før ungene våkner, så skal gemalen få dem av gårde. Dermed skal jeg komme hjem og rekke middag til gemalen kommer hjem. Men jeg klarer ikke for mitt bare liv å stå opp tidlig lenger! Kanskje en gang det siste halve året har jeg klart det! Derfor korte kjappe middager som er raske å lage og raske å ete.

Ellers går ikke alle guttene på aktiviteter samme dag. Og de to eldste kommer seg til og fra selv et par dager. Men likevel blir det stress. Minstemann må fremdeles følges og ventes på, men det er for så vidt bare kos.

Men hjemme er jeg bare trett.

Når det gjelder lekser, så gjør eldstemann gjør stort sett disse før vi kommer hjem og skal jo bare høres, men det er jo aldri fred å få dersom vi trenger tid til å gå igjennom noe! Det er alltid en av de yngre som maser hull i hodet underveis (og jeg er så surrete i hodet at jeg ikke klarer å fokusere på noe som helst)

Nei, blir langt dette også…

Jeg har problemer med å forklare meg, det liksom ikke så lett å sette fingeren på, men det går helst på det at jeg er konstant trøtt og ikke klarer å følge opp ungene, snakker en av dem med meg og de andre to leker i samme rom blir jeg helt tullete.

Dersom en samtale med en av dem blir litt lang sliter jeg med å følge med...Hodet mitt det er noe galt med kanskje??

Nei, nå kjenner jeg at jeg igjen blir tullete av å prøve å forklare meg, får ta en tur ut til lunsj å se om hodet klarner opp litt

Takk for at dere er der ute og dersom noen har en lynkur på hvordan få tilbake energi så kom med den!! Trenger det virkelig etter ett år i skyggeland!!

Barna dine er jo ganske store og kan klare seg fint selv. jeg tenker da på helgemorgene.Både lørdag og søndag er det mye bra barnetv for både store og små til å følge med på.Utstyr kjøleskapet med yoghurt , slik at de kan forsyne seg selv.Den største kan jo også skjære brød både til seg selv og sine søsken. Utnytt disse morgenene til å ligge i sengen til klokka er ti. Deretter kan mannen stå opp og rigge til felles frokost til alle.Det er veldig koselig og man er litt mer uthvilt i tillegg. Et annet alternativ er at man velger seg en dag enten lørdag eller søndag og blir liggende i senga til lunchtid og bare slapper av, mens den andre part tar denne dagens morgenstell. Når begge får hver sin dag, burde det ikke bli noe problem. Slike ekstra timer i senga er en skikkelig vitamininsprøyting synes jeg som praktiserer dette så ofte som mulig.Og det lar seg lett gjenomføre når man er to foreldre.

Hilsen

[Gjest Rusle]

Det mennsket som klarer alt har jeg lyst til å treffe ;o)

Har ett råd til deg-bestem deg for å gå en rask tur(kveldstur?) noen ganger i uka. Det gir overskudd, både fysisk og psykisk.

Lykke til!

[Gjest thetraveller]

Du har min fulle sympati. Vi får trøste oss med at det bare kan bli bedre når barna vokser til litt, og blir litt flinkere til å hjelpe til hjemme!

Jeg har det på samme måte selv, så og si null tid for meg selv, med unntak av to timers kurs en kveld i uka. Mann har jeg ikke i nærheten, og ei helg for meg selv er fremmedord. Man blir drittlei og helt tom til tider, men... så er de jo så skjønne når de sover og, de små tusseladdene, så man klarer liksom ikke å "gi opp" heller.

Håper du finner tilbake til energien din! Anbefaler deg forresten Ginseng, den typen man får kjøpt i små krukker gjennom Norgesbladet og sånn. Den blandes ut i varm drikke, og gir faktisk litt overskudd!

Lykke til videre!