Vennskap eller noe mer?

[:Aleksander_22]

Hei, jeg er en gutt på 22 år som gjerne vil ha råd fra oppegående mennesker om noe passe intrikat.

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i halvannet år. Vi går på samme studiet, og har hele tiden hatt en liten vennegjeng felles. Jeg ble småforelsket i henne i løpet av høsten 2002. Men en annen i denne gjengen ble også det, og de to ble sammen for ca et år siden. Begge er veldig hjemmekjære og ikke så sosiale. De har begge få venner, og han regner antagelig meg som sin beste kompis her hvor vi studerer.

I sommer ble dette forholdet avsluttet ved at hun slo opp. Mens de var sammen var det bare de to og de tok ingen kontakt med andre. Men i høst har jeg gjenopptatt kontakten med henne samtidig som eksen hennes og jeg er venner. Jeg regner han ikke som min næreste venn, men vi treffer hverandre en del, og jeg orker ikke å bli uvenn med han ved å kapre eksen hans... Som den gentleman jeg er har jeg ikke lagt meg etter henne med en gang hun ble singel.

Jenta dette dreier seg om, er ei veldig god venninne pr. i dag. Hun er veldig snill og uselvisk, vi deler humor og trives godt i lag. Men jeg er usikker på hvor sterk forelskelsen min er, og jeg vet ikke om den er gjensidig for det er det vanskelig å lese på henne. Men hun trives i allefall i mitt selskap.

Hvis det er noen som med interesse har lest helt hit vil jeg spørre:

Hvordan skal jeg legge saken an for henne for å finne ut om hun har følelser for meg? Jeg skal tåle et nei hvis hun ikke ønsker noe forhold men bare vennskap, men jeg vil ikke miste vennskapet. Verken hun eller eksen kjenner så mange andre enn meg på studiestedet og alle tre bor på samme hybelhuset (ganske stort da), så jeg vet ikke hvordan hun vil reagere hvis hun ikke har følelser for meg. Hun synes kanskje det er nok å ha vært sammen med en i den lille gjengen vi er i.

Hvordan skal jeg få avklart hva hun synes om meg uten å risikere vennskapet eller at det blir mer avstand mellom oss? Bør jeg spørre henne på en pen måte? (det lar seg gjøre om jeg bare tør tror jeg,men HVORDAN?) Eller bør jeg finne det ut ved å ta fram min romantiske side og prøve å forføre henne?

Kjempehyggelig om noen forstår problemet og vil gi tips!

[Lillemus]

Be henne ut på middag eller kino eller noe, prøv å være en del sammen med henne og gi henne oppmerksomhet, så kanskje hun får opp øynene for deg?

Om du skal si det rett ut - tja... Du risikerer jo at hun trekker seg unna hvis det ikke er gjensidig da.

[damedame]

Ganske enkelt si at du liker henne veldig godt og "kanskje kan jeg be deg på date en kveld"? (ikke med forslag til spesifikk kveld, spør bare om du kan be henne ut på et senere tidspunkt).

Det virker jo ganske mildt, synes jeg - og burde sannsynligvis ikke skremme henne fra vennskap.

Hvis hun vil, så kan du bruke litt mer sjarm og ellers være den gentlemannen du er

Lykke til!

[snilen]

Du, det er ikke dette svaret du ønsker deg, men jeg tror du skal legge dette på is jeg. Siden du spør, og måten du spør på her, så tror jeg ikke du er virkelig forelsket i denne jenta. Selv om dere er fantastisk gode venner.

Og jeg tror heller ikke måten å finne kjærligheten på er å spørre en du har kjent i halvannet år rett ut hva hun føler for deg. Dette burde heller skjedd naturlig som en mer fysisk tiltrekning føler jeg.

Det bare ødelegger så mye å starte noe slikt. Du kan miste både en god venn og en god venninne. Han vil ikke være noen god venn om du starter et forhold med henne, og gjengjelder ikke hun din forelskelse, eller det viser seg at du ikke var så forelsket like vel, så mister du henne som venninne.

Er det verdt det? Har hun ikke noen ledige venninner som du trygt kan prøve deg på isteden? eller enda bedre, disse venninnenes venninner?

[molli]

Du høres iallefall ut som en veldig flott og grei gutt! :-) Måten du ordla deg på, og at du er forsiktig med å trampe på venners følelser, det står det respekt av.

Jeg synes du skal se det hele litt an. Hva med å date andre jenter litt, sånn for sammenligningens skyld? Dersom du, etter en tids prøving ute på "markedet", skulle finne det helt pyton, og ikke klarer å tenke på noe annet enn din venninnes ansikt, så får du vel til slutt avsløre dine følelser for henne. Kanskje under en rødvinskveld etter en god film eller noe?

Ønsker deg lykke til iallefall, det skulle vært flere gutter som deg! :-)

*tommelen opp*

[:Aleksander_22]

Takk for respons!

Problemet med hun det gjelder er at hun ikke sier så mye, slik at hun noen ganger må tolkes. Vi har vært mye sammen i skolesammenheng etter nyttår, bare jeg og henne og hatt en fin stemning. Her om dagen kunne jeg se på ei felles venninne at hun lurte på om jeg var forelska i jenta, og da burde vel sistnevnte også skjønt det?

Samme dag satt vi på lesesalen, og etter mye blikkkontakt sendte jeg ei tekstmelding fra en halv meters hold hvor jeg spurte: "Er det flere her som har sommerfugler i magen?" Da da smilte hun litt rart og ble kanskje overraska. Skjønte fort at hun ikke var interessert.

Jeg misforsto henne fordi hun som venn var med på å skape litt stemning mellom oss, men beskjeden som hun er ville hun ikke ta opp emnet hvis hun skjønte at jeg var interessert.

Nå håper jeg at vi kan finne tilbake til den stemninga vi hadde, som venner. Hun har ikke vært avvisende.