Det å elske..

[Gjest larsan]

Jeg synes ikke det er rart. Han vil ikke si det før han VIRKELIG mener alvor med det, dvs. er helt sikker på at han vil dele resten av livet med henne.

Man kan elske noen selv om man ikke er sikker på at man vil dele resten av livet med personen. Uansett høres det ut som han sier noe til henne, men mener noe litt annet..

[snilen]

Han elsker deg nok ikke når han ikke vil si det. Dere har jo vært sammen lenge også. Det burde føles naturlig for ham å kunne si det til deg nå.. Men han er helt sikkert kjempeglad i deg, bare at han ikke elsker deg skikkelig. Hadde han gjort det hadde det ikke vært noe problem å si det, da vil manjo gjerne rope det ut for hele verden.. på en måte..

Tja, kanskje. Men jeg tror altså at han ikke vet hva det er å elske. At han definerer ordet feil. Han kan ikke leve uten meg, han vet ikke hva han skulle gjort om det hendte noe med meg, han ser oss bli gamle sammen, vi bor sammen... Hvis ikke det er å elske så vet ikke jeg, og alle de små tingene han gjør...

[Gjest jeannete]

Å elske noen ja. Det betyr iallfall noe mer for meg nå, enn jeg trodde det gjorde da jeg var enda yngre. Men da sa han det først, og jeg følte jeg var nødt å si det tilbake etter en viss tid, og da var det vel mer at jeg sa det fordi vi holdt på å gli ifra hverandre.

Men nå, nå tror jeg jeg vet hva det er å elske. For jeg føler virkelig at jeg elsker kjæresten min. Og det er akkurat det som det sies under her. Idet han ligger og sover i sengen sammen med deg, og denne varmen sprer seg i hele kroppen. Og du innser du vil dele hele livet med ham, gleder og sorger. Og at du vil ha ham akkurat slik som han er. Du føler deg hel sammen med ham, føler du kan være deg selv, trygg og du føler han elsker deg.

Og jeg føler det. Selv om han ikke sier det, enda vi har vært sammen over tre år. For ham er det å elske noe enda høyere. Det er noe du sier idet du vet du vil gifte deg med personen. Men utifra min definisjon, så vet jeg han elsker meg. Utifra hvordan han behandler meg, hvor snill han er mot meg, og hvor mye jeg vet jeg betyr for ham.

Tror du luller deg inn i illusjoner her altså. For nå er du nok den han vil være sammen med og har det greit med, men det virker ikke som du er den han vil dele livet med..

[Gjest lapskaus og sådd]

Tja, kanskje. Men jeg tror altså at han ikke vet hva det er å elske. At han definerer ordet feil. Han kan ikke leve uten meg, han vet ikke hva han skulle gjort om det hendte noe med meg, han ser oss bli gamle sammen, vi bor sammen... Hvis ikke det er å elske så vet ikke jeg, og alle de små tingene han gjør...

Kanskje han har litt definisjons spm da, men å elske er da ikke så vanskelig å skjønne hva innebærer? Og vil han bli gammel med deg og da vel gifte seg med deg, så da elsker han deg jo etter sin def, men vil likevel ikke si det? Mystisk...

[snilen]

Man kan elske noen selv om man ikke er sikker på at man vil dele resten av livet med personen. Uansett høres det ut som han sier noe til henne, men mener noe litt annet..

men det er jo det han mener da, at han ikke kan elske noen uten å være bombesikker på at han vil leve resten av sitt liv sammen med henne. han ser for seg å leve resten av livet med meg, men kan på en måte ikke garantere noe.

jeg tror han er litt for streng mot seg selv på en måte jeg, og legger alt for mye alvor i det å elske noen. til forskjell fra de som kaller det å være forelsket for å elske, og sier det i hytt og pine til det mister betydningen. vet ikke hva som er værst der.

men jeg føler jo virkelig at han elsker meg, jeg VET han elsker meg, utifra hvordan vi har det, og hvordan han er mot meg. og han sier jo veldig mye annet, med mange flere ord, som betyr så mye mer enn den ene enkle setningen.

og nå skal det også sies at vi ikke har diskutert det å elske noen på to år. vil liksom ikke ta det opp nå, for da føler jeg jeg presser ham, og ødelegger alt... skal han si det må det jo komme fra hjertet. vanskelig det der.

[snilen]

Kanskje han har litt definisjons spm da, men å elske er da ikke så vanskelig å skjønne hva innebærer? Og vil han bli gammel med deg og da vel gifte seg med deg, så da elsker han deg jo etter sin def, men vil likevel ikke si det? Mystisk...

har ikke spurt ham om hvorfor han ikke vil si det eller sånt da. hadde en samtale om det å elske for to år siden. jeg forteller ham at jeg elsker ham. om han først skal si det vil han nok si det uten at jeg har sagt det først. blir ikke det samme å bare svare det samme tilbake.

han hadde kankskje en sperre først, så har jeg sagt det en stund, og nå er det kanskje litt for sent. det blir så altfor stort å si det plutselig...

[Gjest larsan]

men det er jo det han mener da, at han ikke kan elske noen uten å være bombesikker på at han vil leve resten av sitt liv sammen med henne. han ser for seg å leve resten av livet med meg, men kan på en måte ikke garantere noe.

jeg tror han er litt for streng mot seg selv på en måte jeg, og legger alt for mye alvor i det å elske noen. til forskjell fra de som kaller det å være forelsket for å elske, og sier det i hytt og pine til det mister betydningen. vet ikke hva som er værst der.

men jeg føler jo virkelig at han elsker meg, jeg VET han elsker meg, utifra hvordan vi har det, og hvordan han er mot meg. og han sier jo veldig mye annet, med mange flere ord, som betyr så mye mer enn den ene enkle setningen.

og nå skal det også sies at vi ikke har diskutert det å elske noen på to år. vil liksom ikke ta det opp nå, for da føler jeg jeg presser ham, og ødelegger alt... skal han si det må det jo komme fra hjertet. vanskelig det der.

Han behvøer da ikke garantere at han skal dele livet med deg om han elsker deg: garantier for sånt fins ikke. Det han mener med det er rett og slett at han ikke er sikker på om han faktisk elsker deg.. enkelt og greit. Ellers hadde det jo ikke vært noe "problem"..

[Gjest lapskaus og sådd]

har ikke spurt ham om hvorfor han ikke vil si det eller sånt da. hadde en samtale om det å elske for to år siden. jeg forteller ham at jeg elsker ham. om han først skal si det vil han nok si det uten at jeg har sagt det først. blir ikke det samme å bare svare det samme tilbake.

han hadde kankskje en sperre først, så har jeg sagt det en stund, og nå er det kanskje litt for sent. det blir så altfor stort å si det plutselig...

Tja.. eller han gjør det ikke.. er en mulighet det også vel? Ser ikke at det skal være så vanskelig å si det til deg om han mener det, dere kjenner vel hverandre godt og stoler på hverandre og alt sånt?

[snilen]

Han behvøer da ikke garantere at han skal dele livet med deg om han elsker deg: garantier for sånt fins ikke. Det han mener med det er rett og slett at han ikke er sikker på om han faktisk elsker deg.. enkelt og greit. Ellers hadde det jo ikke vært noe "problem"..

det han mener med hva da? som sagt, definisjonen på det å elske noen diskuterte vi for to år siden eller mer. veldig tidlig i forholdet iallfall.

og da så han på det å elske noen, som den følelsen man har for noen den dagen man vet at man vil gifte seg med den andre og dermed helt sikkert leve resten av livet sammen.

[Gjest larsan]

det han mener med hva da? som sagt, definisjonen på det å elske noen diskuterte vi for to år siden eller mer. veldig tidlig i forholdet iallfall.

og da så han på det å elske noen, som den følelsen man har for noen den dagen man vet at man vil gifte seg med den andre og dermed helt sikkert leve resten av livet sammen.

Definerer han det annerledes nå da tror du? Evt er han da blitt enda "strengere" på kravene nå da eller siden han enda ikke har sagt det?

[snilen]

Tja.. eller han gjør det ikke.. er en mulighet det også vel? Ser ikke at det skal være så vanskelig å si det til deg om han mener det, dere kjenner vel hverandre godt og stoler på hverandre og alt sånt?

fordi han ikke sier setningen "jeg elsker deg", de tre ordene, så elsker han meg ikke?

verden hadde vært enkel om det var slik. se det andre veien da, hvor mange er det ikke som sier til kjæresten at de elsker dem, mens de egentlig ikke gjør det. mange tror jeg. det er jo bare ord.

det blir vel litt lettvint?

og kanskje jeg kunne tatt det opp med ham, og gjøre en stor sak av det. og så får han så dårlig samvittighet, eller innser at hans definisjon av det å elske noen kanskje er feil, og sier at han elsker meg. har jeg da noen glede av at han sier det?

[snilen]

Definerer han det annerledes nå da tror du? Evt er han da blitt enda "strengere" på kravene nå da eller siden han enda ikke har sagt det?

tror du ikke det lett blir en litt ond sirkel? om han sa det nå, hva er det da som har blitt "forskjellig" siden for ett år siden...

ser for meg at han har fått en slags sperre for å si det. og om du aldri har sagt det før, så er det jo også litt skummelt. første gangen altså. husker jeg bare klarte å hviske det selv...

[sniper1365380612]

fordi han ikke sier setningen "jeg elsker deg", de tre ordene, så elsker han meg ikke?

verden hadde vært enkel om det var slik. se det andre veien da, hvor mange er det ikke som sier til kjæresten at de elsker dem, mens de egentlig ikke gjør det. mange tror jeg. det er jo bare ord.

det blir vel litt lettvint?

og kanskje jeg kunne tatt det opp med ham, og gjøre en stor sak av det. og så får han så dårlig samvittighet, eller innser at hans definisjon av det å elske noen kanskje er feil, og sier at han elsker meg. har jeg da noen glede av at han sier det?

Han gjør det. Har dere vært sammen i 3 år og fortsatt har det veldig bra så trenger du ikke tvile på det. Kan ikke skjønne vitsen med å henge seg så mye opp i at man må si "jeg elsker deg". Det er i hvertfall sterke ord for meg, og jeg kunne ikke sagt det hver dag. Da blir betydningen utvannet. Glad i deg er et mer hverdagsuttrykk. Synes du snilen gjør rett i å ikke mase om dette. Om han forbinder det å si elsker deg med giftemål kommer det virkelig til å varme når den tid er inne. Det kan jo umulig bli det samme om du hadde hørt det annenhver dag før den store dagen.

[Lesley]

det er som orgasme, man bare vet at man har fått en, og det er mange der ute som "tror" de har fått orgasme, men så får de en, og da vet de helt sikkert *s*

PS: Jeg har har hatt flere langvarige forhold (4,10 og 5 år) og begge de to først tenkte jeg

"Hvordan vet jeg at dette er den rett, tenk om det dukker opp en som er enda rettere"

Men denne gangen har jeg aldri en gang tenkt den tanken, vet at det er bekreftelse for mitt vedkomne.

[Lucretia]

Er du mann eller kvinne?

Svarer litt sent..

Men jeg er kvinne.