usikker

[~MissB~]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i litt over ett år nå, og vi har det stort sett bra sammen. Vi har vært på ferie sammen, og hatt med hans sønn fra ett tidligere ekteskap. Jeg har alltid hatt ett bra forhold til hans sønn, siden kjæresten min har den daglige omsorg og han er hos moren annen hver helg. treffes vi ofte. Han er 12 år.

I ferie var han sammen med oss 24 timer i døgnet, vi var i utlandet og lå på hotell. Jeg må innrømme at jeg ble etterhvert litt irritert, fordi han var rundt oss hele tiden, og jeg savnet tid for oss selv. Han ville ikke gå ut alene, prøve å bli kjent med andre barn på hotellet, han satt til og med på en stol og så mens vi hvilte/sov middag på ettermiddagen. Og hvis vi gikk sammen på gaten, kom han stadig vekk mellom meg og hans far, eller rett foran beina mine, slik at jeg måtte slippe hånden til kjæresten min. Jeg har alltid trodd han aksepterte forholdet vårt, og meg, men jeg ble litt usikker etter denne ferien. Jeg ble lei av å ha han rundt oss hele tiden, og syns det var deilig å komme hjem og være for meg selv.

Det påvirekr forholdet til meg og kjæresten, og jeg føler at jeg har vært kjølig mot han også.

En annen sak er at jeg er usikker på om dette er mannen jeg vil dele livet mitt med.Han er verdens beste mann, og jeg er så utrolig glad i han, og han elsker og forguder meg over alt på jord. Jeg lurer på om det at han er så sikker i sine følelser gjør meg usikker. Egentlig helt fra ganske tidlig i forholdet har disse følelsene kommet snikende innimellom, om dette er mannen jeg vil ha. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og tar meg selv i å tenke på andre gutter som jeg kjenner,og som jeg vet har vært intr. i meg.

Jeg lurer på om det er p-pillene som gir meg disse følesene, sammen med lett irritasjon og humørsvingninger og dårlig sexlyst.

Dette er mitt første seriøse forhold, og det kan være det som skremmer meg også, for ting har aldri vært så seriøst...

Akkurat nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre, vet ikke hva jeg vil, vet ikke hva jeg føler en gang, og det er så fortvilt.

Beklager hvis dette var litt rotete, men jeg måtte bare lette hjertet mitt litt.

Hvis noen har en komentar, så blir jeg glad for det.

MVH

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære usikker!

Jeg forstår at du er usikker på ditt kjæresteforholds fremtid.

Når et parforhold er blitt seriøst, og den ene har barn fra før, er det klokt av deg å tenke fremover og vurdere hvordan dette vil virke på deg.

Spørsmålet blir vel om du vil ha en partner som i mange år fremover (og egentlig alltid)bruker mye tid og følelser på andre enn deg. Har du venner som er i samme situasjon? Spør dem.

Ellers synes jeg ikke det virker noe uvanlig i det du beskriver fra ferien mellom far og sønn og deg. Eller er gutten mer utadvendt hjemme?

Kanskje du skulle bruke mer tid på å finne ut av dine egne behov. Og det er jo viktig å holde kontakten med andre venner og bekjente enn bare partneren. Men ikke gjør det i skjul. Snakk om det med partneren din.