Samlivsbrudd - prøve igjen?

[Gjest usignert i dag]

Er det noen her som har erfaringer å dele med meg på dette temaet?

For halvannet år siden ble jeg separert fra min mann. Det var vel helst jeg som ønsket separasjonen, da vi hadde vokst veldig i hver vår retning. Vi har et barn sammen som nå er fire år gammelt.

Vi har klart å beholde et nært vennskap etter separasjonen, og har bl.a. vært på ferie sammen, feiret høytider sammen, etc..

I det siste har tvilen kommet over meg,var det bare en pause vi trengte. Vi hadde vært sammen i veldig mange år?

Jeg har hatt et forhold i mellomtiden, men det tok slutt siden jeg vegret for å la det utvikle seg til alvor, redd for at det skulle ødelegge for mye i forholdet til min eks. Jeg tror ikke han har hatt noe forhold.

Nå sliter jeg veldig med å få samlet 'trådene' i livet mitt, prøver å finne ut om vi egentlig hører sammen likevel, og hvordan er beste måten å finne hverandre igjen etter en separasjon? Prøve å være kjærester litt?

Noen innspill, noen som har funnet tilbake, og det har fungert bra?

Takknemlig for svar.

Mvh

[trønder-77]

Tror nok du er litt for glad i exen din til å bare la han gå. Hvis du ikke vil at andre forhold skal gå for langt på grunn av han, er det nok han du vil ha.

Ofte trenger vi en tenkepause fra hverandre, for så å oppdage hverandre på nytt!

Lykke til

[Gjest Returnert og glad]

Hei! Jeg vil ønske lykke til, jeg! Vi lyktes, og det er fullt mulig å bli kjempeglade og lykkelige etter en slik prosess.

Mange har spurt oss og vi har hat gleden av å inspirere venner rundt oss.

Vårt brudd og tidligere samliv står så totalt i kontrast til hvordan de ser oss nå.

Dermed lurer man på hvordan dette har vært mulig, og de øsnker seg det samme selv.

Ikke si "forsøke igjen", sier vi. Men "Vi vil".

Her er noe av hemmeligheten, det at vi begge sier "jeg vil", og dermed jobber med oss selv istedet for å forhandle om kompromisser.

Før nikket vi litt sarkastisk fornøyde når vi leste samlivsbøker eller var til rådgivning, vi kjente nemlig igjen vår respektives feil og mangler.

For ikke å snakke om alle "venner" som støttet konflikten ved å være enige med oss om den andre.

Istedet endte vi opp med å lytte til de som ikke strøk med hårene.

Det er jo de som har mest å gi som tør å si meg sannhet.

Et godt råd er å oppsøke en familieterapeut istedet for rådgiver.

En som får oss til å fokusere på meg selv og som ikke prøver å mekle mellom oss.

"ikke fokuser på den reaksjonen hos den andre som du hater/ikke liker.

Finn heller ut hva du selv gjorde som framkalte den uønskede reaksjonen."

Hvis begge gjør denne jobben alvorlig, vil selv store ting kunne løses som bagateller.

Vi er fortsatt nyforelsket etter 1,5 år, og ungene elsker det! Gleder oss til å høre.

Lykke til

[Gjest arghh]

Hei! Jeg vil ønske lykke til, jeg! Vi lyktes, og det er fullt mulig å bli kjempeglade og lykkelige etter en slik prosess.

Mange har spurt oss og vi har hat gleden av å inspirere venner rundt oss.

Vårt brudd og tidligere samliv står så totalt i kontrast til hvordan de ser oss nå.

Dermed lurer man på hvordan dette har vært mulig, og de øsnker seg det samme selv.

Ikke si "forsøke igjen", sier vi. Men "Vi vil".

Her er noe av hemmeligheten, det at vi begge sier "jeg vil", og dermed jobber med oss selv istedet for å forhandle om kompromisser.

Før nikket vi litt sarkastisk fornøyde når vi leste samlivsbøker eller var til rådgivning, vi kjente nemlig igjen vår respektives feil og mangler.

For ikke å snakke om alle "venner" som støttet konflikten ved å være enige med oss om den andre.

Istedet endte vi opp med å lytte til de som ikke strøk med hårene.

Det er jo de som har mest å gi som tør å si meg sannhet.

Et godt råd er å oppsøke en familieterapeut istedet for rådgiver.

En som får oss til å fokusere på meg selv og som ikke prøver å mekle mellom oss.

"ikke fokuser på den reaksjonen hos den andre som du hater/ikke liker.

Finn heller ut hva du selv gjorde som framkalte den uønskede reaksjonen."

Hvis begge gjør denne jobben alvorlig, vil selv store ting kunne løses som bagateller.

Vi er fortsatt nyforelsket etter 1,5 år, og ungene elsker det! Gleder oss til å høre.

Lykke til

Dette skulle stått med gullskrift på samlivsforumets førsteside