Hva er alt dette?

[Gjest ikke i dette innlegget]

Kanskje er det absolutt ingenting, men siden jeg har tenkt litt på det i det siste, må jeg få luftet det.

Broren min er 33 år og en attraktiv mann. Han er singel og har nesten alltid vært det. Bare noen veldig korte og useriøse forhold uten fysisk kontakt. Det virker rett og slett ikke som han vil ha fysisk kontakt med jenter. Nå har han igjen et slags forhold til en jente, de er bestevnner, men det blir aldri noe mer enn det. Jeg synes det er så trist, for jeg har inntrykk av at han ønsker noe mer. Har tenkt igjennom om det kan være noe "galt" med han, homofil osv. Men alt dette har jeg slått fra meg. Så slo deg meg en da om han kan ha vært så utsatt for overgrep som liten. Kan det være mulig? Jeg har ingen anelse og kanskje er det bare en dum tanke. Jeg har aldri opplevd ligende og kan selvfølgelig ikke tebke meg at noen andre rundt meg heller har det.

Så kom jeg på en episode fra vi var små. Han var kanskje 10-12 år, jeg 6 år yngre. Jeg er forøvrig jente. Jeg lå i sengen til broren min om morgenen og vi skravlet (noe vi 3 søsknene ofte gjorde hos hverandre og hos foreldrene våre). Jeg husker at vi lurte på hvordan en jentetiss/guttetiss var og skulle se på hverandres. Jeg tok så vidt på hans tiss. Bare så vidt borti. Og det var det. Jeg har bare tenkt at dette var en "lek", noe barn går igjennom. At man er nysgjerrig på kjønnene. Jeg føler ingenting ekkelt ved dette. Så ble jeg plutselig livredd for at han har opplevd dette som overgrep en av veiene, jeg aner ikke, men tenk om jeg er medskyldig i hans ensomhet.

Mange tanker og jeg har som sagt ikke peiling, men kan det være noe i dette? Uaktuelt å snakke med ham.

[serendipity]

Vanskelig for andre å mene noe om dette, men det dere gjorde som en helt isolert handling tror jeg overhodet IKKE har noe med hans "manglende kjærester" å gjøre. Han husker sikkert denne hendelsen han også, men "en normal" person vil le av det den dag idag. Dersom han har blitt utsatt for noe annet av andre, er det jo noe annet.

Hvorfor har du slått fra deg at han kan være homofil?

[Gjest ikke i dette innlegget]

Vanskelig for andre å mene noe om dette, men det dere gjorde som en helt isolert handling tror jeg overhodet IKKE har noe med hans "manglende kjærester" å gjøre. Han husker sikkert denne hendelsen han også, men "en normal" person vil le av det den dag idag. Dersom han har blitt utsatt for noe annet av andre, er det jo noe annet.

Hvorfor har du slått fra deg at han kan være homofil?

Takk for svar. Det var godt å høre hva du tror.

Får liksom ikke homofil helt til å stemme siden han har hatt flere jentekjærester og han igjen har en veldig god venninne. De sier at de er i ferd med å bli et par. Men jeg vet jo selvsagt ikke. Et eller annet er det som gjør at han er "rar" på dette området med jenter. Jeg finner ikke ut av det.

[snilen]

Takk for svar. Det var godt å høre hva du tror.

Får liksom ikke homofil helt til å stemme siden han har hatt flere jentekjærester og han igjen har en veldig god venninne. De sier at de er i ferd med å bli et par. Men jeg vet jo selvsagt ikke. Et eller annet er det som gjør at han er "rar" på dette området med jenter. Jeg finner ikke ut av det.

Man er vel ikke nødvendigvis "rar" om man er 33 og enda ikke har møtt "den rette"? Jeg mener, se på alle sjekkeprogrammene på TV, der er det jo stadig mennesker i nettopp denne situasjonen som leter etter en livspartner.

Dessuten trenger vel ikke nødvendigvis alle mennesker en kjæreste for å være lykkelig? Det bør da gå fint å leve hele livet og være lykkelig over å ha venner og familie å dele livet med?

Til slutt, selvsagt kan han være homofil selv om han har hatt jentekjærester før og har gode venninner. Da har han jo bare ikke innrømmet det for seg selv eller omverdenen enda. Noen prøver jo også alt de kan å undertrykke dette og "omvende" seg selv ved å ha jentekjærester. Så om du lurer på dette kan du jo spørre ham, og gi ham sjansen til å stå frem med det.

Men som sagt, det kan godt hende han ikke er homofil i det hele tatt, og likevel er lykkelig uten en kjæreste. Eller bare ikke har funnet kvinnen i sitt liv enda.

[Gjest ikke i dette innlegget]

Man er vel ikke nødvendigvis "rar" om man er 33 og enda ikke har møtt "den rette"? Jeg mener, se på alle sjekkeprogrammene på TV, der er det jo stadig mennesker i nettopp denne situasjonen som leter etter en livspartner.

Dessuten trenger vel ikke nødvendigvis alle mennesker en kjæreste for å være lykkelig? Det bør da gå fint å leve hele livet og være lykkelig over å ha venner og familie å dele livet med?

Til slutt, selvsagt kan han være homofil selv om han har hatt jentekjærester før og har gode venninner. Da har han jo bare ikke innrømmet det for seg selv eller omverdenen enda. Noen prøver jo også alt de kan å undertrykke dette og "omvende" seg selv ved å ha jentekjærester. Så om du lurer på dette kan du jo spørre ham, og gi ham sjansen til å stå frem med det.

Men som sagt, det kan godt hende han ikke er homofil i det hele tatt, og likevel er lykkelig uten en kjæreste. Eller bare ikke har funnet kvinnen i sitt liv enda.

Jeg er helt enig i det du skriver. Med å ikke ha møtt den rette enda, leve singel hele livet og være lykkelig osv. Jeg er veldig enig i at det går an. Oh jeg sørger ikke på hans vegne.

MEN han gir alle et inntrykk av at han ønsker seg en partner snarest og at han ønsker seg barn. Slik har det vært i flere år. Han har hatt flere tilbud. Hun som er interessert nå har han "nærmet seg å bli sammen med" (som han selv sier) siden mai. Og det er da unormalt tregt!? Derfor må det jo være noe han søker etter, men som aldri stemmer. Og jeg vet at de ikke har vært fysiske. Det er liksom noe som ikke stemmer, hvis du skjønner.

[snilen]

Jeg er helt enig i det du skriver. Med å ikke ha møtt den rette enda, leve singel hele livet og være lykkelig osv. Jeg er veldig enig i at det går an. Oh jeg sørger ikke på hans vegne.

MEN han gir alle et inntrykk av at han ønsker seg en partner snarest og at han ønsker seg barn. Slik har det vært i flere år. Han har hatt flere tilbud. Hun som er interessert nå har han "nærmet seg å bli sammen med" (som han selv sier) siden mai. Og det er da unormalt tregt!? Derfor må det jo være noe han søker etter, men som aldri stemmer. Og jeg vet at de ikke har vært fysiske. Det er liksom noe som ikke stemmer, hvis du skjønner.

Da virker det på meg som om han er veldig kresen på kvinner!

Men du kan såklart ha rett. Han kan også ha problemer av en eller annen art. Psykiske kanskje, redsel for å binde seg... det skader vel uansett ikke å be ham på en søskenkveld med middag og ta en skikkkelig prat med ham om dette? Så får du nok svar iallfall, og kan vurdere etterpå om du tror han er ærlig eller ikke.

[Gjest kjæresteløs]

Takk for svar. Det var godt å høre hva du tror.

Får liksom ikke homofil helt til å stemme siden han har hatt flere jentekjærester og han igjen har en veldig god venninne. De sier at de er i ferd med å bli et par. Men jeg vet jo selvsagt ikke. Et eller annet er det som gjør at han er "rar" på dette området med jenter. Jeg finner ikke ut av det.

Trenger vel ikke være rar vel for det om han ikke har funnet en kjæreste. Alle er ikke like sosiale og møter mange nok til å finne den rette. Noen møter aldri den rette og må leve resten av livet alene. Det trenger ikke betyr at man er homofil. Selv er jeg snart 31 og har ennå ikke møtt den rette for meg. Kan føle meg unormal i blant på grunn av det sosiale presset om at alle skal ha kjæreste og gifte seg. Men har man ikke møtt noen så har man ikke møtt noen.

[Gjest tod]

For det første tror jeg du kan slå fra deg tanken om at din brors dameproblemer skulle ha noen som helst sammenheng med at du i nysgjerrighet tok ham på tissen da han var 10-12 og du 6 år yngre.

Men broren din virker kanskje litt "kontaktskada", han får ikke tatt skrittet fullt ut i forhold til damer. For meg virker det som han har unnvikende personlighetstrekk.

[Gjest ikke i dette innlegget]

For det første tror jeg du kan slå fra deg tanken om at din brors dameproblemer skulle ha noen som helst sammenheng med at du i nysgjerrighet tok ham på tissen da han var 10-12 og du 6 år yngre.

Men broren din virker kanskje litt "kontaktskada", han får ikke tatt skrittet fullt ut i forhold til damer. For meg virker det som han har unnvikende personlighetstrekk.

"Unnvikende personlighetstrekk" - hva betyr det?

[Gjest ikke i dette innlegget]

Trenger vel ikke være rar vel for det om han ikke har funnet en kjæreste. Alle er ikke like sosiale og møter mange nok til å finne den rette. Noen møter aldri den rette og må leve resten av livet alene. Det trenger ikke betyr at man er homofil. Selv er jeg snart 31 og har ennå ikke møtt den rette for meg. Kan føle meg unormal i blant på grunn av det sosiale presset om at alle skal ha kjæreste og gifte seg. Men har man ikke møtt noen så har man ikke møtt noen.

Helt enig i at man ikke er unormal som singel 33-åring. Det har jeg prøvd å poengtere også. Han vil helt tydelig ha kjæreste, binde seg og få familie. Han har jo nå også truffet den han mener er rett. Men allikvel så blir de jo ikke kjærester og alt er opp til han. De har datet siden i sommer og i 1,5 mnd har de vært i ferd med å bli kjærester, som de selv sier. Men det blir jo ikke noe mer. De er fortsatt bare venner. Akkurat dette skjedde for 4 år siden og. Når de etter mye styr ble kjærester, så oppførte de seg som fjortenåringer, hadde ikke noe fysisk kontakt og det hele varte i 3 måneder. Det virker lite modent på meg. Og det virker ikke normalt for voksne mennesker. Derfor synes jeg det skurrer. Skjønner?

[Gjest tod]

"Unnvikende personlighetstrekk" - hva betyr det?

http://www.google.com/search?hl=en&lr=&ie=UTF-8&oe=UTF-8&q=unnvikende+personlighetsforstyrrelse&btnG=Google+Search

[Gjest ikke i dette innlegget]

http://www.google.com/search?hl=en&lr=&ie=UTF-8&oe=UTF-8&q=unnvikende+personlighetsforstyrrelse&btnG=Google+Search

Takk!

[tjohei]

Helt enig i at man ikke er unormal som singel 33-åring. Det har jeg prøvd å poengtere også. Han vil helt tydelig ha kjæreste, binde seg og få familie. Han har jo nå også truffet den han mener er rett. Men allikvel så blir de jo ikke kjærester og alt er opp til han. De har datet siden i sommer og i 1,5 mnd har de vært i ferd med å bli kjærester, som de selv sier. Men det blir jo ikke noe mer. De er fortsatt bare venner. Akkurat dette skjedde for 4 år siden og. Når de etter mye styr ble kjærester, så oppførte de seg som fjortenåringer, hadde ikke noe fysisk kontakt og det hele varte i 3 måneder. Det virker lite modent på meg. Og det virker ikke normalt for voksne mennesker. Derfor synes jeg det skurrer. Skjønner?

Kanskje han er impotent eller kanskje han har psykiske problemer (prestasjonsangst). Det kan jo også hende han er homofil. Du kan jo snakke med han.